Publisert: 18.08.2017 

– Arkitektur er et viktig politisk virkemiddel

I år inviterte DOGA hele arkitektbransjen til å bidra med innspill i utarbeidelsen av en ny norsk arkitekturpolitikk. Direktør for...

I år inviterte DOGA hele arkitektbransjen til å bidra med innspill i utarbeidelsen av en ny norsk arkitekturpolitikk. Direktør for arkitektur Tor Inge Hjemdal ved DOGA, ønsker at arkitekturfaget får større plass i det fremtidige politiske landskapet.

Gjennom foredrag og workshops ønsker den statlige stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA) å stimulere arkitektstanden til å delta på en langsiktig prosess der målet er å påvirke utformingen av en ny norsk arkitekturpolitikk. Direktør for arkitektur Tor Inge Hjemdal ved DOGA, forteller at bransjen lenge har uttrykt behov for en ny arkitekturpolitikk, og har bedt DOGA legge til rette for at alle kan bli hørt i denne prosessen.

DOGAs rolle

Hjemdal forteller at nye DOGA har en todelt rolle i arbeidet med arkitekturpolitikken.

– Vi er en del av det offentlige virkemiddelapparatet som skal gi gode design- og arkitekturfaglige råd til Nærings- og fiskeridepartementet. Samtidig vil en samlet arkitektbransje at DOGA i dette tilfellet påtar seg en koordinerende rolle for dem. Vi legger til rette, samler inn innspill fra alle aktører i bransjen og sammenfatter dette. Fra vår side vil vi bruke dette i vår rådgiving til eget og andre departement. Men samtidig kan alle andre aktører, foreninger og bedrifter benytte det som blir produsert til egne næringspolitiske innspill, sier Hjemdal.

[img id="1"]

Hjemdal forteller at per i dag er dette arbeidet en aktivitet hos DOGA. Man har ikke bestemt hvilket format innspillene skal presenteres gjennom, eller når arbeidet skal avsluttes. Per i dag har DOGA lagt til rette for et større innspillmøte og tre mindre samlinger. Flere vil komme.

Kontinuerlig prosess

– Vi ser på dette som en prosess, en pågående samtale mot utformingen av en ny arkitekturpolitikk. Om formatet til slutt skal bli en tekst, et notat eller lignende har vi ikke landet på ennå. Det kan jo være at dette forblir en kontinuerlig kommunikasjonsarena som DOGA driver på vegne av bransjen og myndigheter. Det vi vet, er at utviklingen og premissene for både arkitekturfaget og arkitekturpolitikken hele tiden er i rask endring. Formålet vårt vil være å legge til rette for at dette har relevans for alle de ulike partene som har en rolle og vil være delaktige i den fremtidig utforming av arkitekturpolitikken, inkludert politikerne selv, sier arkitekturdirektøren.

– Målet er at alle våre fag kan bidra på en konstruktiv måte i denne prosessen, slik at vi kan minske avstanden mellom politikkutforming og de arkitektfaglige virkemidlene, sier han.

Tydelighet

Hjemdal understreker at nye DOGA har fått en unik mulighet til å samle arkitektbransjen slik at den får et tydelig stemme utad i disse spørsmålene, noe arkitektbransjen lenge har jobbet mot, uten å lykkes helt. Arkitekturdirektøren mener det er klokt at arkitektbransjen forsøker å stå samlet i påvirkningen av en fremtidig arkitekturpolitikk.

– Tydelighet er en viktig målsetting, sier han.

– Det er viktig å få klart frem i politikken hvordan vårt fag er relevant og hva vi kan bidra med.

Hjemdal mener det viktigste å få på plass i en fremtidig arkitekturpolitikk er etableringen av et sterkere mottakerapparat hos myndighetene, slik at også de tar mer ansvar og blir tydelige i arkitekturpolitiske spørsmål.

– Arbeidet med det tidligere arkitekturpolitikken, ”Arkitektur NÅ”, involverte 13 ulike departementer. I dag kan man si at arkitekturansvaret ligger fordelt på åtte til ni departementer. Bransjen på sin side mener det er viktig med en opprydding, slik at ansvaret til myndighetene blir tydeligere. DOGA drives som en del av Næringsdepartementet, i samme divisjon som Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

– Det forrige arkitekturpolitikken kom i 2009. Hvordan mener du den har vært benyttet av myndighetene i etterkant?

– Siden det ikke har vært ett mottaksapparat hos myndighetene, men mange, mener jeg at ansvaret ikke vært fulgt opp tilstrekkelig. Dette skyldes også bransjen selv. Arkitektur NÅ hadde mye bra, men at det ikke fikk større gjennomslag kan også skyldes at den var presentert i et passivt format, slik at man ikke fikk fulgt den opp i takt med samfunnsutviklingen, forteller han.

Vi ser på dette som en prosess, en pågående samtale mot utformingen av en ny arkitekturpolitikk

– Vi ser at ”Arkitektur NÅ” nesten ikke hadde med noe om byutvikling, som er svært sentral i dag. Den forrige politikken klarte ikke å følge med. Pendelen svinger fort, derfor er vi opptatt av å finne en god måte å påvirke på, og gode metoder å gjennomføre den fremtidige vedtatte arkitekturpolitikken på. Kanskje man finner fram til en mer levende metode, der politikerne blir mer involvert, sier han.

Ønskesenarioet

Hjemdal forteller at ønskesenarioet er at politikerne i langt større grad enn i dag ser sammenhengen mellom politikk og de fysiske omgivelsene, kunnskapen om arkitekturen og hvordan den får større plass i det fremtidige politiske landskapet.

– I samspillet mellom arkitektur og politikk ligger det et stort uforløst potensiale, eksempelvis innen byutvikling. Arkitektur er et viktig politisk virkemiddel. Man snakker mye om smarte byer, men det vi ser er at mye av dette er teknologidrevet. Men det er ikke nok. Politikerne må ta inn over seg at byutvikling først og fremt handler om mennesker. Den fremtidige arkitekturpolitikken må derfor sette mennesket i sentrum i relasjon til eksempelvis smarte byer, ikke teknologien, sier Hjemdal, som er leder for aktiviteten hos DOGA.

I innspillprosessen mot en ny arkitekturpolitikk er DOGA opptatt av at arkitektur og byutvikling er relevant. Derfor har de også valgt å fokusere på omstillingen av Norge, mot det grønne skiftet. Stiftelsen legger vekt på at de tre bærekraftprinsippene, sosial bærekraft, økonomisk bærekraft og klima- og miljømessig bærekraft, skal være rettesnorer for den politikkutformingen som skal foregå.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring