Estetiske utfordringer i det grønne skiftet

Av: Julie Remen | Publisert: 23. Sep 2015 | Kategori: Arkitektur

Estetiske utfordringer i det grønne skiftet

Det grønne skiftet har resultert i store endringer i våre arbeidsvaner og hvordan vi prosjekterer. Tine Hegli i Snøhetta mener det grønne skiftet har bydd på flere utfordringer for norske arkitekter. Samtidig har det også ført til gode måter å samarbeide på. 

Energiberegning for sent i prosjektet

Arkitektur - Tine Hegli er seniorarkitekt i Snøhetta. Foto: Snøhetta

Tine Hegli er seniorarkitekt i Snøhetta. Foto: Snøhetta

Tine Hegli er seniorarkitekt i det internasjonale arkitektkontoret Snøhetta. Hun forteller at fokuset på grønne bygg har hatt både god og dårlig påvirkning på den arkitektoniske faktoren i grønne nybygg.

– Rundt fem år tilbake var det mye fokus på energieffektivisering og passivhus uten at vi hadde nødvendig kunnskap om designstrategier for å oppnå dette, forteller Hegli til Fremtidens Byggenæring.

– Plutselig var det mange beregninger på vårt design som vi ikke hadde kontroll over.

– Som arkitekt følte du at du hadde svart på oppgaven. Du hadde skapt god utsikt, uterom, godt dagslys og valgt egnede materialer i forhold til bruk og estetikk. Så kom energiberegningen inn i prosjektet på et senere tidspunkt, og ga beskjed om at det var for mye glass som krevde økt oppvarming om vinteren og nedkjøling på sommeren. Solavskjerming måtte inn og vindusflater måtte ut. Denne delen av det grønne skiftet var vi ikke helt med på.

Estetikk drukner i dokumentasjonsarbeid

En av de største utfordringene arkitektene møter er i følge Hegli arbeidet med å skaffe informasjon om alle komponentene i bygget og deres egenskaper.

– For å hente ut nødvendig informasjon om absolutt alle komponenter i bygget må vi være et langt større team, og databasematerialet er veldig skrantent.

Hegli mener arkitektene har blitt pålagt mye mer jobb i det grønne skiftet. De har fått mer ansvar og datamateriale å koordinere underveis i designutviklingen. Dokumentasjonen tar tid og kan gå på bekostning av arbeidet med den arkitektoniske utformingen og den estetiske kvaliteten.

– Vi må ikke glemme at vi er arkitekter og drukne i denne nye matrisen. Men når det er så mye nytt, og det føles så tidkrevende, går det kanskje på bekostning av den tiden du ellers ville brukt til å jobbe med det arkitektoniske, forteller Hegli.

– Kanskje man må innse at ved å gjøre denne typen prosjekter, med så mye dokumentasjon, kreves det høyere bemanning og større utgifter.

– Vi er nok litt for dårlige på å forklare oppdragsgiver at dette må til for at estetikken skal kunne utvikle seg og gjenspeile det positive i det grønne skiftet – nemlig at vi må tenke og bygge på nye måter.

For å finne nødvendig informasjon bruker arkitektene databaser som klimagass.no, som er utviklet av Statsbygg og Civitas.

– Her får vi oversikt over grove komponenter som isolasjon, panel og betong. Vi har ikke erfaring med hvordan vi skal jobbe med disse tallene for å gi et godt beslutningsgrunnlag, forteller Hegli.

– Her har ZEB senterets kompetanse vært vår livbøye.

Les resten av artikkelen i neste papirutgave av Fremtidens Byggenæring.