Høyere hus – høyere krav

Av: Gunn Iren Kleppe | Publisert: 6. Feb 2015 | Kategori: Arkitektur

Høyere hus – høyere krav

Foto: Entra Eiendom

Med Oslos nye kommuneplan, ”Oslo mot 2030”, åpner politikerne for høyere bygg i hovedstaden. Gode grunner, god plassering og høyere krav er imidlertid nødvendig når det skal bygges høyere.

– JEG ER I utgangspunktet tilhenger av å åpne for høyere bygg, spesielt sentralt i Oslo, forteller arkitekt MNAL Kurt Singstad, partner i MAD Arkitekter.

– Hvis det er virkemidler i god sentrumsutvikling eller bydelssenterutvikling, synes jeg høyhus har sin plass. Han finner ingen logikk i at SAS-hotellet skal være det høyeste huset i Oslo. Singstad ser imidlertid et par utfordringer med å bygge høyt. Skyggevirkningene så langt nord er større på grunn av lav solvinkel og høyhus påvirker lokalklimatiske forhold og kan gi vind og turbulens. En tredje utfordring er at enkelte mener Oslos eksisterende skyline er hellig og ukrenkelig.

– Det siste argumentet har jeg lite sympati for, forklarer Singstad.

– Men det må selvfølgelig styres med sunn fornuft og fagkompetanse. Punkt en og to må tas alvorlig. At bygninger kaster skygge er et ufravikelig faktum. Men han mener at et slankt høyhus ikke nødvendigvis stenger mer for sol og utsikt enn treetasjers hus med stor grunnflate.

Bør stille høyere krav

– Barcode er et godt eksempel på en endring som både er fysisk og en endring i folks oppfattelse av hva som kjennetegner byen, fortsetter Singstad.

– Det har skapt nytt image, identitet og karakter i den delen av Oslo. Det gjenstår å se hvor vellykket alt blir og å se hvordan det virker. Det er fremdeles en byggeplass, men en stor andel av byens innbygger er positive til endringene byen gjennomgår.

Ifølge Singstad har vi vært gode på distriktspolitikk i Norge men ikke fullt så gode på bybygging og urban politikk. Han synes det er fint at politikerne nå åpner for å bygge høyere. De bør imidlertid balansere befolkningens ønsker og fagfolks meninger.

– Høyhus blir ekstremt mye mer synlige. Derfor skal kommunen stille større krav. Som eksempel viser han til Postgirobygget som i sin tid (før ombyggingen) var mye utskjelt.

– Det stiller høyere krav både til arkitekter og fagetater i å ivareta arkitektonisk og estetisk utforming.

Må ha gode grunner

Drabantbyutviklingen med datidens høyhusidealer tror Singstad er et tilbakelagt stadium.

– Det var tuftet på ønsket om å separere bosted og arbeidssted. I dag har vi andre idealer, mener han. Det å blande skoler, kultur og arbeidsplasser er det som skaper en god by.

– Det å bygge høyt i drabantby ute i skogen er meningsløst og lite bærekraftig med de klimautfordringer vi ser i dag, mener han.

– Vi må ha gode grunner for å bygge høyt. I sentrumsområdene hvor det er god kollektivdekning, det er der det er størst samfunnsøkonomisk gevinst å bygge høyt, slår Singstad fast.

– Jeg håper i løpet av de neste 5-10 årene at vi får brutt ”Plaza-barrieren” og får se flere og vakre høyhus—høyhus med god plassering og varierte funksjoner, spesielt sentralt i Oslo. Jeg er ikke så interessert i å se høyhus ute i periferien.

MILJØPERSPEKTIV

Arkitektur -

– Stat og kommuner har de siste årene påpekt klare miljøfordeler ved å ha høyere bygningstetthet rundt kollektivknutepunkter, sier administrerende direktør Klaus-Anders Nysteen i Entra Eiendom AS.

– Høy tetthet reduserer bilbruken, og vi får dermed også lavere produksjon av CO2. Med bakgrunn i miljøperspektivet tror han vi vil se flere høyhus både i Oslo og andre byer. Nysteen tror kommunene vil være pådrivere i denne utviklingen.

– Vi har et klart mål om lavt energiforbruk i våre bygg og ved utvikling av eiendom, forteller Nysteen. Han tror Entras miljøkompetanse vil være viktig når det skal utvikles høyhus.

– I tillegg til miljøperspektivet er vi også opptatt av byutvikling og brukernes behov. Vi mener det er viktig å utvikle attraktive og utadrettede byrom på gateplan, med flotte arkitektoniske kvaliteter som kommer innbyggerne, besøkende og andre brukere av området til gode.

HELHETLIG BYUTVIKLING

– Vi har som ambisjon at våre eiendommer skal gi noe tilbake til byen. Eksempelvis vil gode publikumsrettede nedre etasjer og fine utomhusområder bidra til å åpne opp byggene og området. Åpne og trivelige eiendommer gir også økt trygghet
for folk som ferdes i området, påpeker han. Når det gjelder hvor høyt det skal bygges rundt ulike kollektivknutepunkter, mener han det må vurderes i hver enkelt sak. Ifølge Nysteen bør høyhus finne sin naturlige rolle og plass i en helhetlig byutvikling.

– Uansett om bygget er høyt eller lavt, så er det viktig at planleggingen og gjennomføringen blir utført med kvalitet både i løsninger og materialbruk. Som eksempel nevner han Entras planlagte rehabilitering av Posthuset. Her har det vært gjennomført en åpen arkitektkonkurranse for å kunne velge de beste løsningene. Nysteen mener vinnerforslaget Urban Mountain innfrir alle kravene Entra ønsker for sine bygg.

– Det vil være et godt miljøbygg, de nedre planene vil være publikumsrettede og bygget blir arkitektonisk flott, avslutter han.