Trebyen Trondheim

Av: Knut Werner Lindeberg Alsén | Publisert: 11. Aug 2017 | Kategori: BREEAM

Trebyen Trondheim

Studentboligene på Moholt5050 er verdens største studentboligprosjekt i massivtre og Nordens høyeste byggeprosjekt i ren massivtrekonstruksjon. Foto: Trondheim kommune

Trondheim kommune satser bredt for å legge til rette for at det utvikles innovative byggeprosjekter i tre. – I framtidens klimavennlige byer vil fornybare materialvalg være en del av løsningen i nye og rehabiliterte bygg. Trondheim har lange tradisjoner for å bygge eksepsjonelt i tre og vi har ressursene i skogene våre, sier varaordfører Hilde Opoku i Trondheim kommune.

Trebyen Trondheim er et byutviklingsprosjekt drevet av Trondheim kommune. Prosjektet har som et sentralt formål å videreutvikle treprosjekt i den historiske og moderne trebyen Trondheim. En viktig intensjon med prosjektet er å fremheve tre som et miljøvennlig og fremtidsrettet byggemateriale med svært positive egenskaper når det gjelder både ytre og indre miljø. Effektmålene er å bidra til at det utvikles innovative byggeprosjekter gjennom å synliggjøre nye byggeprosjekt, men også rehabiliteringsprosjekt og byrom. Utviklingsprosjektet har samarbeidet og samvirket tett med byggebransjen, FoU-miljø og andre offentlige aktører, blant annet Framtidens byer.

– Erfaring med nye offentlige trebygg de siste 10 årene viser at å bygge mer i tre monner på klimagassregnskapet. Med god egen-erfaring og private aktører som følger på med å bygge i massivtre, samt en ny ambisiøs klimaplan, er vi klare til å bygge flere urbane bygg i trebyen Trondheim, sier varaordfører Opoku.

Utvalgte prosjekter i regi av Trebyen Trondheim:

Borkeplassen næringsbygg: Et nytt, moderne og tidsriktig trebygg midt i den historiske bykjernen. Ferdigstilt: 2007

Svartlamoen boligblokk: Pilotprosjekt i massivtre, etter byøkologiske prinsipper og utstrakt bruk av fornybare energkilder. Ferdigstilt: 2005

Ranheimsveien bofellesskap: Første offisielle passivhus. Energimerke B. Byggeprosess under telt. Ferdigstilt: 2010

Nardo skole: Bygget er et energieffektivt pilotprosjekt, oppført oppført under teltduk. Var Nordens største. Ferdigstilt: 2008

Haukåsen barnehage: Norges første BREEAM- sertifiserte undervisningsbygg. Ferdigstilt: 2013

Moholt studentby: Moholt 50/50 er Nord-Europas største byggeprosjekt i massivtre, tilknyttet Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Passivhusstandard. Ferdigstilt: 2016

Lade skole: Lade skole er den tredje skolen som kommunen bygger i massivtre. Breeamnivå Very Good. 50 prosent klimagassreduksjon på materialbruk og energibruk . Ferdigstilles: 2018

Leder for byutviklingsprosjektet Trebyen Trondheim, Turid Helle, forteller at programmet har et tredelt formål. For det første skal kommunen være pådriver for at det bygges varige bygg til konkurransedyktig pris i Trondheim. Dernest skal byutviklingsprosjektet bidra til regional næringsutvikling ved å etterspørre regionale produkter.

– Det siste kommunen har pålagt seg selv er å legge til rette for innovasjon gjennom samarbeid mellom det offentlige, private aktører og FoU-miljø, forteller Helle, som også er rådgiver i rådmannens fagstab og for byutvikling i kommunen.

Opp fra asken

I 2002 brant et helt kvartal med gamle trehus midt i byen. To år etter ble en ny byggeprosess satt i gang med Borkeplassen, et moderne sentrumskvartal. Dette innledet også en ny æra for tre i byutviklingen i Trondheim. Det nye bygget på Borkeplassen erstattet et tradisjonelt trehuskvartal i to etasjer fra ca 1840 med et moderne trebygg som viderefører byens historie i moderne former. I 2001 ble Svartlamoen omregulert fra industriområde til et byøkologisk forsøksområde. I 2005 stod en boligblokk i fem etasjer i massivtre på plass, som på denne tiden var den høyeste i verden i sitt slag.

Dette anses som startskuddet på en lang periode hvor det igjen ble bygget med tre som byggemateriale i Trondheim sentrum. Dette innledet også starten for byutviklingsprosjektet Trebyen Trondheim, som også ble etablert i 2004. Formannskapet i Trondheim har siden fornyet prosjektet i 4-årsbolker. Prosjektet er nå forlenget fra 2015 til 2020.

Trebyen Trondheim har ingen direkte rolle i forhold til prosjektering av byggene eller er inne i selve byggeprosjektene. Prosjektet spenner på tvers av flere kommunalområder der alle er bestillere av bygg, og på tvers i byutviklingen som utbygger og drifter av egne bygg.

Fokus på bærekraft

Prosjektet synliggjør ulike nettverk som er blitt en drivende kraft i utvikling av framtidsrettede byggeprosjekter lokalt. Disse basert på en kombinasjon av solide norske byggetradisjoner, et sterkt fokus på bærekraft og miljø, og samtidig bygg som er gode og attraktive.

– Etableringen av Trebyen Trondheim har vært en viktig medvirkende årsak, både alene og i samspill med andre nettverk, til at kommunen har kunnet sette opp så mange trebygg i Trondheim som det nå er gjort. Prosjektet har hele tiden vært politisk godt forankret, der både politikere og administrasjonen har kunnet komme med ønsker om slike bygg. Prosjektet ble satt i gang samtidig som Svartlamoen og midtbyen med Borgeplassen reiste moderne trebygg, med nye, uprøvde byggemetoder. Etter hvert har kommunen selv kunnet prøve ut nye byggtekniske løsninger i egne bygg, forteller Helle.

De siste årene har andre kommuner banket på døra for å høste av de erfaringene vi har gjort i Trondheim

– Opp gjennom årene har kommunen gjennom prosjektet etablert og deltatt i faglige nettverk, inkludert å være pådriver overfor private aktører i byggenæringen, sier hun.

– De siste årene har andre kommuner banket på døra for å høste av de erfaringene vi har gjort i Trondheim. Noe som selvsagt er hyggelig. Det skylles at vi har vært åpne på å dele den kunnskapen vi har tilegnet oss i de ulike prosjektene vi har delta i. Prosjektet har vært en viktig aktør innen kompetanseoverføring til aktører i byggenæringen, der vi gjennom prosjektene har bidratt til økt kunnskap ved oppdrag med skole-, barnehage og omsorgsboliger, sier hun.

Ut med tradisjonell betong

Trondheim kommune vedtok i mai år kommunedelplanen ”Energi og klima 2017-2030”. Et av tiltakene som Bystyret ønsker seg er å fase ut tradisjonell betong som bygningsmateriale, til fordel for klimavennlig betongteknologi. I tillegg vil kommune at det ved nye større byggeprosjekter må fremlegges helhetlige program for klima og miljø. Trebruk er ikke spesifikt nevnt i klimaplanen, men man viser til at det bør hentes erfaringer fra studentboligene på Moholt 5050 prosjektet, som er verdens største studentboligprosjekt i massivtre og Nordens høyeste byggeprosjekt i ren massivtrekonstruksjon.

– Nå handler det om å få ned klimagassutslippet. Det trengs et alternativ til tradisjonell betong, og strategien som Bystyret har lagt seg på, åpner opp for enda mer bruk av tre, sier Helle.

Resultater

Helle forteller at prosjektene har hatt ulike målsetninger opp gjennom årene. Derfor har det vært vanskelig å lage noen samlet statistikk over prosjektene. Klimagassutslippene ble først satt på dagsorden i siste periode.

BREEAM - - Erfaring med nye offentlige trebygg de siste 10 årene viser at å bygge mer i tre monner på klimagassregnskapet, sier varaordfører Hilde Opoku. Foto: Trondheim kommune

- Erfaring med nye offentlige trebygg de siste 10 årene viser at å bygge mer i tre monner på klimagassregnskapet, sier varaordfører Hilde Opoku. Foto: Trondheim kommune

– Det man vet, er at Haukåsen barnehage, blant annet, har høyere energibesparelser enn antatt. På Åsveien skole er det utført et grundig klimagassregnskap og utarbeidet et godt grunnlag for å beregne utslipp fra ulike materialer. Arbeidet ble utført av Eggen arkitekter. Dette er ny kunnskap som nå etterspørres nasjonalt, sier hun.

Prosjektet har hatt om lag 17 større og noen mindre byggeprosjekter; hovedsakelig offentlige byggeprosjekter som skoler, barnehager og omsorgsbygg. Nardo skole var det første byggeprosjektet Trebyen Trondheim deltok på, et lavenergibygg som ble ferdigstilt i 2008. Dette skolebygget bruker en tredjedel av energien av gamleskolen benyttet, i tillegg var det reist med omfattende bruk av tre, blant annet konstruksjoner i massivtre. Deretter kom Åsveien skole, som ble ferdigstilt i 2015.

Den tredje, og så langt siste, skolen som kommunen bygger i massivtre, er Lade skole som vil stå ferdig i 2018. Et av målene med å bygge skolen er å se på hvilke klimavennlige materialer og løsninger som gir størst økonomisk gevinst. Det siste byggeprosjektet, som er gjennomført i regi av byutviklingsprosjektet Jarleveien 10, er omsorgsboliger for rusmiddelavhengige.

Klimapakke for by og bygg

Helle forteller at i fremtiden blir byutviklingsprosjektet innlemmet i det nye kommunale samarbeidsforumet som har fått arbeidstittel ” Klimapakke for by og bygg”, og som er et av tiltakene i kommunens nye klimaplan.

Denne klimapakken skal i fremtiden stimulere til utfasing av fyringsolje til oppvarming,
energieffektivisering, klimavennlig bygging og rehabilitering og utvikling av nullutslippsområder. Videre skal tiltaket skal fremme innovasjon og forskning gjennom å etablere og drive en arena for forskere, byggenæring og eiendomsaktører. Dessuten skal man gjennom dette prioritere utvikling av løsninger for energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse.

Tiltaket skal også dra nytte av erfaringer fra Miljøpakke for transport, spesielt når det gjelder reiserådgiving og kommunikasjon. Videre skal Trondheim kommune høste erfaringer fra Future Built i Osloregionen og fra eget samarbeid med kunnskapsmiljøene og næringsliv.

– Det er ennå for tidlig å si hvordan si hvordan prosjektet Trebyen Trondheim vil se ut når det inngår som en del av klimapakken for by og bygg, sier Helle.