Intet er bedre enn å stikke fingeren i jorden

Av: Thor Lynneberg | Publisert: 16. Mar 2017 | Kategori: Byutvikling

Intet er bedre enn å stikke fingeren i jorden

Lan M. Nguyen Berg hjelper til med å etablere dyrkeprosjekt på Vaterland. Foto: Monica Løvdahl

Vi vil være lykkeligere, vi byfolk. Vi vil ikke vasse i brunt overvann på sommeren. Vi vil ha kortreist mat, ekte gleder, grønne lunger, flere bier og mindre eksos. Vi vil drive med noe meningsfullt, og kjenne at vi lever. Vi vil ha urbant landbruk, med andre ord.

– Urbant landbruk er en veldig undervurdert del av klimavennlige og kompakte byer. Vi snakker om energieffektive bygg og løsninger for kollektivtransport. Vi snakker sjelden om hva det er som gjør at vi trives, selv i en trangbodd by. Vi trenger felles prosjekter å møtes over. Dette er grunnleggende, selve oljen i maskineriet. Det er disse tingene som gjør at kompakte byer vil fungere også på en menneskelig skala, slår Helene Gallis fast.

Dyrker samhold, trygghet og livsglede

Gallis er prosjektleder for Nabolagshager, Oslos urbane senter for dyrking, byøkologisk innovasjon og grønt nærmiljøengasjement. De holder kurs i dyrking, jobber som sosiale entreprenører.

– I sommer jobbet vi med et bomiljøprosjekt på Tøyen. Der har vi sett på hvordan byens kanskje mest belastede bomiljøer kan bedres ved hjelp av grønne omgivelser og urbant landbruk. I de kommunale bygårdene vokser barn opp i et miljø som er preget av utrygghet, med rus og tung psykiatri tett på seg.

Svenske hager utgjør til sammen et areale på rundt 300 000 hektar mark. Det arealet ville kunne fø 4 millioner mennesker. Hvis all dyrkbar mark i Sverige ble tatt i bruk, ville svenskene kunne fø 34 millioner

Urbant jordbruk kan ikke gjore noe med den reelle tryggheten til folk, innser Gallis. Men små, lokale tiltak som å dyrke noe på fellesarealer kan bidra til å øke den oppfattede tryggheten, og det er minst like viktig hevder Gallis.

– Det handler om å kjenne naboen din, om å ha møteplasser, et visuelt løft og om å ha gjort noe i felleskap med folk du kanskje ikke kjente fra før. Vi ser at våre prosjekter trekker folk ut av leilighetene sine, ut på gateplan. Urbant landbruk gjør det lettere å snakke sammen.

En som er imponert over hva Nabolagshager får til er Stig Larssæther, forsker ved Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning i NTNU.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Byutvikling - Dyrkeprosjektet Sjakkplassen på Vaterland har bidratt til å gjøre plassen mye mer brukt. Foto: Monica Løvdahl

Dyrkeprosjektet Sjakkplassen på Vaterland har bidratt til å gjøre plassen mye mer brukt. Foto: Monica Løvdahl

– Småskala urban dyrking i parsellhager eller på takhager har dokumentert positiv effekt på en rekke områder knyttet til helse og livskvalitet for beboere i urbane miljø. Forebygging av ensomhet og psykiske lidelser, bedret fungering av personer rammet av demens er noen eksempler på slike effekter på individnivå. Aktiv bruk av dyrking i integreringssammenheng er også et spennende område hvor det skjer ting også i Norge, for eksempel i regi av Refugee Greenspace Initiative. Dyrking kan brukes som en byutviklingsstrategi for å gi liv til områder som har havnet i bakleksa eller som står ubrukt i påvente av andre tiltak.

Mat til mer enn sjelen

Urbant landbruk kan også bli mer enn småskala trivsel. Det er også en næring i vekst. Gallis er overbevist om at byene på sikt vil bli et mye mer produserende areale enn i dag. Hun viser til det svenske prosjektet Refarm 2030, som jobber for å øke matproduksjonen i urbane og rurale områder. Bak står industri, organisasjoner, kommuner, regioner og universiteter, samt enkeltpersoner som ønsker å jobbe for å utvikle svensk mat og matproduksjon.

– Refarm 2030 satser på å øke selvforsyning, altså Sveriges egen matproduksjon, fra en selvforsyningsgrad på 49 prosent til 75 prosent. Det vil de gjøre blant annet ved å ta i bruk arealene i byene. De har regnet ut at hvis de dyrker grønnsaker på 5 til 14 prosent av kornårkrene innenfor Malmøs bygrense, vil det være nok til å dekke byens behov, sier Gallis.

Småskala urban dyrking har dokumentert positiv effekt på helse og livskvalitet i urbane miljø. Dyrking kan brukes som en byutviklingsstrategi for å gi liv til områder som har havnet i bakleksa, eller som står ubrukt i påvente av andre tiltak

– Svenske hager utgjør til sammen et areale på rundt 300 000 hektar mark. Det arealet ville kunne fø 4 millioner mennesker. Hvis all dyrkbar mark i Sverige ble tatt i bruk, ville svenskene kunne fø 34 millioner.

I USA driver Gotham Greens med dyrking av ureist økologisk salat, som selges i underetasjen hos dagligvarekjeden Trader Joe’s. Det er også gjort eksperimenter med tilsvarende takdrivhus på boligbygg. Blir skalaen på urbant landbruk stor nok, vil det gjøre matsystemet vårt bærekraftig på en helt annen måte enn i dag.

– I en av nabobyggene her flytter Tåsen Microgreens inn. De dyrker salat i kjelleren, året rundt. Dette er kortreist mat og det grønne skiftet i praksis. Dette bør være en viktig del av næringspolitikken fremover. Urbant jordbruk vil generere mange fremtidige arbeidsplasser.

Grønne tak er det beste forsvar

Interessen for dyrking på tak har vært eksplosjonsartet blant utbyggere i Norge denne høsten, forteller Gallis videre. Og har vi jord og organisk materiale på taket, kan vi dra enda flere fordeler ut av urbant jordbruk:

– Byene våre har en kjempeutfordring når det gjelder håndtering av overvann. Vann- og avløpssystemet er ikke dimensjonert for den mengden overvann som danner seg der, eller for den type ekstremvær vi har hatt de siste årene.

Byutvikling - Helene Gallis, prosjektleder i nabolagshager er opptatt av hvordan kompakte byer kan fungere på en menneskelig skala. Foto: Monica Løvdahl

Helene Gallis, prosjektleder i nabolagshager er opptatt av hvordan kompakte byer kan fungere på en menneskelig skala. Foto: Monica Løvdahl

Stig Larssæther hos NTNU bekrefter at grønne tak er blitt relativt utbredt som en forebyggende strategi mot ekstremnedbør. Eksempelvis har København innført reguleringer hvor alle nybygg må integrere grønne tak i sine planer. Videre regner Aspelin Ramm Eiendom med å ha spart «rundt 350.000 kroner» på en ekstra sterk membran og torvsekker på taket til et tilbygg på 750 kvadratmeter til et eksisterende bygg i Alf Bjerkes vei i Oslo, ifølge Teknisk Ukeblad. Alternativet ville vært investeringer i en kostbar fordrøyningstank.

Bra også for biene

En bevisst bruk av offentlige arealer og beplantning vil også kunne ha stor betydning for insekter og dyreliv, ifølge Stig Larssæther. I Trondheim har kommunen under utredning et forslag om at 25 prosent av offentlig beplantning skal brukes til nytteplanter – mat og biologisk mangfold.

– Det er også frivillige aktører som jobber aktivt med å fremme insektvennlige planter og innføring av bier i bymiljøet. København kommune har utarbeidet en egen strategi for bynatur hvor dyrking og offentlige grøntområder sees i sammenheng. Liknende strategier er på vei i Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger.

– Når folk skjønner hvordan økt insektliv påvirker avlingene i sine egne hager har vi oppnådd mye, og den voldsomme interessen for humlekasser og insekthoteller viser jo at mange er bevisst og bekymret for hvordan det står til med mangfoldet også i bystrøk.