Riv mindre – renover mer !

Av: Rikke Stenbro | Publisert: 3. Jan 2017 | Kategori: Byutvikling

Riv mindre – renover mer !

Rikke Stenbro, PhD, Seniorrådgiver kulturminner og urbanisme, Rambøll. Foto: Rambøll

- En oppfordring til å oppgi vanetenkningen og for alvor komme inn i klimakampen, sier Rikke Stenbro i Rambøll.

Av Rikke Stenbro, PhD, Seniorrådgiver kulturminner og urbanisme, Rambøll.

Ser man på områdene i byenes randsoner som allerede har blitt, eller er i ferd med å bli fortettet og forandret, (f.eks. Hovinbyen i Oslo) er det slående hvor litt oppmerksomhet de mange lagerhallene, kontor- og industribygningene fra 60-, 70- og 80- tallet som finns her gis i nye prosjekter. Mange av disse bygningene er allerede, eller blir i den nærmeste fremtid tømt for funksjoner og forlatt. Fortsetter utviklingen som nå, blir de også revet i det utbyggerne slippes til. At områdene er definert som transformasjonsområder, har til nå vært ensbetydende med at tavlen vaskes ren. Det betyr at det som var, erstattes med høy og tett blokkbebyggelse uten nevneverdig særpreg eller stedsidentitet. Enkelte steder står produksjonsbygninger av eldre dato i rød teglstein – eller eldre fabrikkpiper igjen som landemerker. Bygningsstrukturer fra den relativt nære fortiden – ofte oppført i betong – rives og erstattes av nye, som hevdes å være mer klimavennlige blant annet fordi det ikke skal brukes så mye energi til oppvarming og fordi de ligger tett ved kollektivknutepunkter og arbeidsplasser, slik at de som flytter inn ikke trenger å bruke bil og dermed utlede CO2. Den energien og Co2en som er brukt (og tapt) på nye materialer, byggearbeider og på avhending av byggeavfall tas ikke nødvendigvis med i det totale regnestykket, heller ikke når det er tale om sertifiserte bygg.

Nye undersøkelser (bl.a. fra SBI og ETH) viser imidlertid at renovering ut fra en livssyklusbetraktning belaster miljøet langt mindre enn nybygg. Det er særlig bruken av nye materialer, som påvirker miljøregnskapet i negativ retning. Alene den miljøpåvirkningen som er knyttet til byggematerialene er mellom 20 og 40 % mindre i rehabiliterte bygninger enn i nybygg. Byggesektoren er i utgangspunktet en av de største klimasynderne og avgir mer Co2 enn det alle biler og fly i hele verden slipper ut til sammen. Dette skyldes at det forbrukes mye Co2 når råstoffer skal utvinnes og bearbeides til nye byggematerialer. I tillegg kommer Co2- utslipp i forbindelse med transport og montering, samt til avhending av byggeavfall, så potensialet for energisparing er forholdsvis stort.

Byggebransjen har etter hvert fått øynene opp for at gjenvinning av materialer er en god ide. Byggestyring som reduserer mengden av byggeavfall underveis i byggeprosessen har blitt vanlig, men hvorfor er det ikke et større fokus på å forlenge levetiden for hele bygg fra den nære fortiden, når argumentene for å gjøre dette står i kø. Diversitet, stedsidentitet, bærekraft og klimavennlighet er bare noen av dem. Økonomi brukes ofte som et argument for å rive. ”Det er for dyrt å rehabilitere”, sies det. Men det kommer vel an på hvordan regnestykkene settes opp og hvilket tidsperspektiv forventningene til avkastningene av investeringene ses i? I en bærekraftig utvikling må ressursene forstås som både økologiske, økonomiske, kulturelle og sosiale. Derfor burde de som har et genuint ønske om å jobbe med bærekraftig by- eller stedsutvikling begynne å interessere seg for å forlenge eksisterende bygningers liv, og ikke bare for å bygge nytt.