Voksne byer leker ikke med biler

Av: Thor Lynneberg | Publisert: 11. Nov 2016 | Kategori: Byutvikling

Voksne byer leker ikke med biler

Samferdsel og bilisme har diktert byplanleggingen alt for lenge, Ragnhild Momrak, daglig leder i arkitektselskapet Dronninga landskap. Foto: Julia Naglestad / Studio B13

Før i tiden var det ikke særlig stas å være blokkbarn, med eksos under nesen og natur kun på TV. I fremtiden vil enda flere av oss vokse opp i byen – men det kan bli riktig så fint det, mener byplanleggere som Ragnhild Momrak og Anne Bertine Fagerheim.

Artikkelen er publisert med tillatelse fra Samferdsel & Infrastruktur.

Grønne strukturer i byen er bra, både for oss og for klima. Det har vi visst lenge, sier Anne Bertine Fagerheim, seksjonsleder for urbanisme hos rådgivningsselskapet Rambøll, og selverklært landskapsurbanist.

– Vi får bare flere og flere argumenter for grønne strukturer i bylandskapet. Hadde vi handlet som vi har kunnskap, ville vi trolig ikke hatt så mange av de problemene vi ser i store byer i dag, blant annet med lokalklima.

Fra askebeger til bylandskap

Er det én ting vi må gjøre for å skape trivsel og livskvalitet i byer, så er det å «stumpe røyken» – altså begrense biltrafikken i bykjernene. Biler kveler byer med sine utslipp, og de tvinger innbyggerne til å være statister i deres egen by. Byer som vil vokse må snu hierarkiet og først og fremst planlegge for gange og sykkel, i tillegg til kollektiv, konkluderer Fagerheim.

Byutvikling - Man må først og fremst planlegge for gange og sykkel, i tillegg til kollektiv, mener Anne Bertine Fagerheim, seksjonsleder for urbanisme hos rådgivningsselskapet Rambøll. Foto: Rambøll

Man må først og fremst planlegge for gange og sykkel, i tillegg til kollektiv, mener Anne Bertine Fagerheim, seksjonsleder for urbanisme hos rådgivningsselskapet Rambøll. Foto: Rambøll

– Hvis du ser på byene vi har i dag, er det bilen som har utgjort grunnlaget. Det ser vi på veier og gater, og på alle de strukturene som er der for at bilene skal kunne kjøre. Hadde vi virkelig laget byer med tanke på mennesker, tror jeg ikke de ville sett ut som de gjør.

I dag tenker vi annerledes. I Rambøll har vi en holistisk tilnærming, der vi tenker på tvers av ulike fagdisipliner og søker helhetlige, bærekraftige løsninger. Vi skal bort fra tanken om at folk bor i drabantbyer, og tar bilen til sentrum. Vi snakker om timinuttersbyen, hvor jobben ikke bør være for langt unna. Hvor barnehage, skole, handel og alt mulig annet er i gange- eller sykkelavstand. I den kompakte byen skal du ha tilgang til det meste innen 600 til 1 000 meter.

Samferdsel og bilisme har diktert byplanleggingen alt for lenge, særlig på seksti- og syttitallet, istemmer Ragnhild Momrak, daglig leder i arkitektselskapet Dronninga landskap.

– I dag skaper vi grønne kvaliteter. Det handler i bunn og grunn om at vi kommer fra naturen. Det banker et grønt hjerte i oss alle, mer eller mindre bevisst. Uten trær er byen temmelig umenneskelig. Det ligger også en gevinst for vår mentale helse i å lære folk å gå igjen. I en timinuttersby kan du lufte hjernen din, benytte de tre minuttene det tar å gå til neste møterom til å nyte dagen, se det grønne i parkene, høre fuglene synge. Dette er myke verdier, men de har stor effekt. De gir livskvalitet som du ikke får i bilen. Og det er før vi kalkulerer inn helsegevinsten ved mosjonering.

Grønne lunger, blått vann

Det skal være plass til bilen også, mener Momrak. Men privatbilisten bør ikke stå på toppen av prioritetslisten i utfromingen av en bykjerne. Det bør være fotgjengeren. Før syklisten. Så kommer kollektivtransporten, drosjesjåføren, vareleveransene.

– Vi har behov for å komme frem, men det er ingen grunn til at privatbilen bør ha førsteprioritet. Det er ikke nødvendig. Du kan få varene levert. Heldigvis går det i den retningen. Det er bedre at én varebil leverer til ti husstander, enn at ti privatbiler kjører til Furuset for å kjøpe møbler på IKEA. Mindre ting kan med fordel bringes med sykkelbud. Det skaper både flere og grønnere arbeidsplasser. Det er mye å hente på smarte leveranser.

Byutvikling - Ragnhild Momrak, daglig leder i arkitektselskapet Dronninga landskap. Foto: Julia Naglestad / Studio B13

Ragnhild Momrak, daglig leder i arkitektselskapet Dronninga landskap. Foto: Julia Naglestad / Studio B13

Alle gode ting er tre

Bærekraft er fortsatt et honnørord, også blant arkitekter og byplanleggere. I bygg- og anleggsnæringen er de kommet så langt at de ofte snakker om pluss-hus, altså bygninger som produserer overskuddsenergi. Fagerheim ønsker innovasjonene velkommen, og minner om at et miljøvennlig hus ikke nødvendigvis er en trebasert konstruksjon, men summen av materiale, produksjon og transport. Alle gode ting er tre, selv i stål eller betong.

– Det er ikke nok å bruke miljøvennlige materialer. Vi må spørre oss hvordan arealbruken er, og energibruken ved transport. Vi må se disse tingene i mye større sammenheng enn før. Hvis jeg bor her, og barnehagen er tre mil unna, vil transportbruken være betydelig. Alt henger sammen.

Landbruk i byen kommer også mer og mer. Vi har allerede bikuber i Bjørvika og flere andre steder rundt om i landet. Byplanleggerne er ikke i tvil om at dette blir det mer av.

– Det er vi nødt til å få til. Vi blir stadig flere. Urbant landbruk er en smart løsning. Det er ikke så veldig mye areal du trenger for å kunne spe på til eget bruk. Samtidig blir vi nødt til å finne nye måter å dyrke på, både vertikalt og horisontalt. Det er også av pedagogisk betydning. Vi må ikke vokse opp i den tro at mat kommer fra butikken, eller fra maskiner, sier Momrak.

Minst like gøy som på landet

Mer enn halvparten av verdens befolkning bor allerede i byer, og de blir flere og flere. Vi har derfor ikke noe annet valg enn å forsøke å lage sunnere, grønnere, bedre og triveligere byer, sier Momrak.

– Det er der de fleste av oss skal vokse opp og bli gamle. Da må vi legge til rette for det.

Fagerheim varsler store endringer i eksisterende byer.

– Vi har masse kunnskap, masse forskning på alle områder innenfor fysisk planlegging. Med andre ord vet vi hva som er bra, men av en eller annen grunn klarer vi ikke å gjøre det. Det blir kanskje for komplekst. Buzz-ord i diskusjonene om fremtidens by er «endring» og «transformasjon». Byen er jo allerede bygget. Vår jobb blir å omstrukturere, sette ting sammen på en annen måte.

Momrak tror vi om tretti år bor tettere, og at det er flere som bor sentralt i byer som Oslo.

– Jeg håper også at vi fortsatt er tett på sjøen, og tett på marka. Videre håper jeg på flere grønne områder, spesielt i overganger fra industriområder til plasser der folk lever sine hverdagsliv. Jeg håper at områder som Groruddalen har fått en mye mer menneskelig kvalitet. Og jeg håper på bedre kollektive transportsystemer, mer på skinner. Det er det jeg ønsker meg. Og jeg tror det kommer til å bli slik, også.