Trondheim vil fase ut konvensjonell betong

Av: Knut Werner Lindeberg Alsén | Publisert: 4. Aug 2017 | Kategori: Entreprenør

Trondheim vil fase ut konvensjonell betong

Foto: iStock

Bystyret i Trondheim har i den nye klimaplanen vedtatt å fase ut betong som bygningsmateriale. Alternativet er klimavennlig betongteknologi. – Vedtaket er en marsordre, og et sterkt signal til næringen, forteller varaordfører Hilde Opoku (MDG) i Trondheim kommune.

I mai i år vedtok Trondheim kommune kommunedelplanen ”Energi og klima 2017–2030”, den såkalte klimaplanen. Visjonen til kommunen er å bli en internasjonal foregangskommune for utvikling av gode klima- og miljøløsninger. Bystyret har vedtatt ti strategiske hovedmål som skal bidra til å oppfylle planen; for kommunen egen virksomhet og byen som helhet. Målene som er satt skal redusere de direkte klimagassutslippene til Trondheim by med 80 prosent innen 2030. For kommunens egen virksomhet er målene satt til 100 prosent reduksjon i klimagassutslipp i forhold til de faktisk utslippene i 2012 innen samme periode.

Utfasing av betong

Et annet konkret tiltak i klimaplanen er knyttet til tradisjonell betong. I Bystyrets vedtak til kommuneplanen står det at siden bruk av betong i byggeprosjekter er en vesentlig kilde til klimagassutslipp, ønsker trondheimspolitikerne, der det er mulig, å fase ut betong som bygningsmateriale. Dette skal erstattes med klimavennlig betongteknologi. Man mener at etter hvert som bruk av fossile energibærere til oppvarming fases ut, blir materialvalg enda viktigere for byggsektorens klimafotavtrykk.

Entreprenør - Varaordfører Hilde Opoku mener det offentlige ofte overser sin rolle i stimuleringen av innovative endinger i byggenæringen.  Foto: Carl-Erik Eriksson

Varaordfører Hilde Opoku mener det offentlige ofte overser sin rolle i stimuleringen av innovative endinger i byggenæringen. Foto: Carl-Erik Eriksson

Drevet fram av politikerne

– At vi ønsker å fase ut konvensjonell betong skyldes politisk vilje og initiativ. Og der har Miljøpartiet vært en pådriver. Vedtaket er sendt til administrasjonen, som skal utrede hvordan vedtaket kan gjennomføres i praksis. Selv om vi er tidlig ute, våger vi å ta dette skrittet fordi kommunen selv gjennom egne, eksperimentelle utbyggingsprosjekter og nærkontakt med aktører i byggenæringen, har skaffet seg mye erfaring. Dessuten har vi nødvendig kompetanse blant våre lokale bedrifter, i tillegg til forskningsmiljøene i byen. Betongbransjen står i dag for store klimautslipp, derfor vil vi med vår klimastrategi ta proaktive grep som kan bidra til at denne delen av byggenæringen raskere kan komme seg videre med utviklingen av innovative løsninger som vil redusere klimautslippet, forteller varaordfører Hilde Opoku (MDG) i Trondheim kommune.

Varaordføreren ser på seg selv innovatør, og mener det offentlige alt for ofte overser hvilken viktig rolle offentlige bestillere kan bety for å stimulere til innovative endinger i næringen. Opoku mener at som et resultat av at det offentlige stiller ambisiøse krav, vil det påvirke innovasjonen positivt hos bedrifter som vil henge med i utviklingen.

At vi ønsker å fase ut konvensjonell betong skyldes politisk vilje og initiativ

– For oss er dette politisk viktig. Jeg mener det finnes et stort handlingsrom i bruken av offentlig anskaffelser, som på sikt vil bidra til å tøye innovative grenser i næringen. Jeg mener kommunene kan gjøre mer enn de tror, forteller Opoku, som selv er opptatt av systemtenkningen bak innkjøpsordningene.

Marsordre

– For å nå klimamålene må det en omstilling til i byggenæringen. Som samfunn kan vi ikke leve med disse store utslippene, derfor ønsker vi som kommune å være med å bidra til omstillingen. Hvor forpliktende dette konkrete tiltaket er, må vi komme tilbake til. Nå skal det på bordet for faglig vurdering. Vedtaket er en marsordre, og et sterkt signal til næringen, sier hun.

– Det andre positive er at en omlegging i bransjen på betongsiden vil være svært anvendelig også på verdensbasis, noe som taler til deres fordel, forteller hun.

Nye ambisiøse klimamål

Visjonen til kommunen er å bli en internasjonal foregangskommune for utvikling av gode klima og miljøløsninger. Den nye kommunedelplanen vil bli et sentralt strategiverktøy for å oppfylle denne visjonen. Planen skal være retningsgivende for Trondheims omstilling til å bli en utslippsfri og klimarobust kommune. Den skal også være en overbyggende strategi for andre klima- og energirelaterte planer, som avfallsplanen, miljøpakke for transport, innkjøpsplaner med videre.

Entreprenør - Daglig leder Jan Eldegard Hjelle i Byggutengrenser mener det er bra at offentlige byggherrer etterspør klimavennlige byggematerialer. Foto: Erik Burås/Studio B13

Daglig leder Jan Eldegard Hjelle i Byggutengrenser mener det er bra at offentlige byggherrer etterspør klimavennlige byggematerialer. Foto: Erik Burås/Studio B13

Kommunen har satt som mål å redusere de direkte klimagassutslippene til Trondheim by med 80 prosent i 2030 i forhold til 1991. For kommunens egen virksomhet er målene satt til 100 prosent reduksjon i forhold til 2012. Klimafotavtrykket til større investeringsprosjekter i kommunen skal reduseres med 30 prosent i forhold til sammenlignbare referanseprosjekter, forutsatt at livssykluskostnadene ikke øker
vesentlig.

– Hva synes varaordføreren selv om ambisjonsnivået?

– Ja, dette er en ambisiøs plan. Men husk på at vi var tidlig ute med svært ambisiøse tiltak i den forrige planen. Det vi gjør nå er å utfylle den gamle.

– Hva kan bidra til at ambisjonsnivået ikke nås?

– At de praktiske løsningene ikke kommer fort nok til markedet, eller at alle aktørene i næringen ikke deltar som vi forventer. Det gjelder også kommunen. Kommunen selv må etterspørre klimavennlige tiltak som bestiller. Det som er viktig er at vi gjør vår del av Paris-avtalen, derfor må vi være ambisiøse, sier hun.

Bygg og anlegg

I følge den nye klimaplanen og vedtaket til bystyret skal kommunen ved bygging av kommunale bygg kreve klimanøytrale anbud for nybygg. Tilsvarende skal rehabilitering av eldre bygg utvikles i samme retning. Kommunen skal ved bygging av infrastruktur legge klimanøytrale anbud til grunn slik som det er beskrevet i innkjøpsreglementet.

Samarbeidsforum for by og bygg

Hovedstrategiene i klimaplanen som berører Trondheim by som helhet innen bygg og anlegg er etableringen av et samarbeidsforum som har fått arbeidstittel ”Klimapakke for by og bygg”. Dette skal bli en samarbeidsarena som skal stimulere til utfasing av fyringsolje til oppvarming, energieffektivisering, klimavennlig bygging og rehabilitering og utvikling av nullutslippsområder. Dette vil bli kommunens fremtidige verktøy for kommunikasjon, innovasjon, nettverksbygging og næringsutvikling.

– Hvilke forventninger har du til samarbeidsforumet?

– Store. Vi er helt avhengig av andre aktører i byggenæringen for å få framdrift i klimasatsingen vår. Samarbeidsforumet blir derfor et viktig proaktivt organ der vi sammen med næringen kan finne fram til de rette klimaløsningene, sier Opoku.

Feie for egen dør

De to andre strategiene innen bygg og anlegg er knyttet til Trondheim kommunes egen virksomhet. For det første skal kommunen arbeide for en klimanøytral eiendomsportefølje og utvikle helhetlige løsninger for bygg, energi og transport som bidrar til klimavennlig byutvikling. I praksis betyr dette tidlig forankring av miljømål i investeringer og tomtevalg, estimering av klimagassutslipp i konsept- og gjennomføringsfase, og at de skal fortsette med pilotprosjekter. Dessuten vil Trondheim utvikle strategier for å ta i bruk utprøvde løsninger i større skala, både når det gjelder nybygg og hovedombygninger, samt overføre kompetanse mellom bygg og anlegg vedrørende tiltak som reduserer klimafotavtrykk.

Det siste strategipunktet er å gjennomføre pilotprosjekter og utvikle strategier og tiltak for å redusere klimafotavtrykket til kommunale anlegg og infrastruktur innen 2020.

– Vi må tørre å stille krav til egne bygg. Men det er en utfordring for kommunen at Staten på enkelte områder ikke har sammenfallende ambisjoner. Jeg mener vi bør ha bedre rammebetingelser på lokalt plan, transport er et eksempel. Jeg mener dessuten at Stortinget må bidra med mer økonomisk påslag. Nå gjelder det at alle drar i samme retning, avslutter varaordføreren.

Betongindustrien støtter kommunen

Daglig leder Jan Eldegard Hjelle i Byggutengrenser (som representerer betongindustrien) mener det er bra at offentlige byggherrer i langt større grad etterspør klimavennlige byggematerialer, herunder betong.

– Vi er enig i at ny betongteknologi må etterspørres. Vi er også enig at i alle byggematerialer i fremtiden må være klimavennlige, glass, tre, stål, plast og betong. At byggherrer etterspør klimavennlig betong mener jeg er bra. Industrien er inne i en mellomfase med bruk av såkalt lavkarbonbetong, og det utvikles mer på området i retning av klimanøytral betong. Betongindustrien er på vei dit alle vil, mot det grønne skiftet, forteller Eldegard Hjelle.