Varsler bedre bygging med Lean

Av: Thor Lynneberg | Publisert: 25. Jan 2017 | Kategori: Entreprenør

Varsler bedre bygging med Lean

Fra venstre: Astrid Renata Van Veen i Snøhetta, Sven Wertebach i Atkins Norge As og Hans Thomas Holm i Statsbygg har stor tro på bruk av Lean-metodikk i byggebransje. Foto: Susanne A. Finnes / Studio B13

Lean-tankegang gir mindre slurv, og mer bygg for pengene. Det er den foreløpige konklusjonen, et drøyt år før pilotprosjektet på Møllendal i Bergen står ferdig.

Neste vår kan 300 studenter ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHIB) flytte inn i et nytt bygg på Møllendal. Både prosjektering og selve byggingen er utført etter Lean-metodikken. Prosjektsjef Hans Thomas Holm har vært ildsjel bak introduksjonen av denne forretningsmodellen i den norske byggenæringen, et initiativ han allerede i 2014 fikk Statsbyggs innovasjonspris for.

Entreprenør - Bygging av prefabrikerte aluminiumsfasader. Foto: H. T. Holm

Bygging av prefabrikerte aluminiumsfasader. Foto: H. T. Holm

– Lean handler om å være godt forberedt til jobben som skal gjøres. Mange næringer lykkes med det, men innen bygg og anlegg er det fortsatt en utstrakt «meg og mitt»-tenkning. Det må vi i Statsbygg og alle andre endre til «vi og vårt». Det skjer ikke over natten, sier Holm.

Til kamp mot «spanske» tilstander

Med Lean kan byggherre holde budsjett, eller bedre, samtidig som entreprenør kan gå med gevinst – altså bokstavelig talt en vinn-vinn-situasjon, mener Holm. Kvalitetsmessig kan aktører gjøre jobben riktig med én gang, og dermed unngå å gjøre ting om igjen til en hver tid. Det betyr lavere kostnader i byggeprosjekter.

– Vi har hatt veldig få konfliktsituasjoner med entreprenørene. Byggeplasser får gjerne varsler og krav nærmest fra dag én. Våre kan du fortsatt telle på en tre-fire hender. Det er ekstremt lite, mot tilsvarende store byggeprosjekter. Vanligvis forekommer alt for mange avvik, kort og godt fordi vi i næringen har vært slurvete i planleggingen og i kvalitetskontrollen.

Hos konsulentselskapet Atkins Norge AS nikker prosjektleder for byggfag, Per Roger Johansen, gjenkjennende til Holms beskrivelser.

Dette er Lean

 

  • kunde-sentrisk metode, benyttet for å kontinuerlig forbedre alle prosesser gjennom eliminering av avfall i alt du gjør
  • forretningsmodell, og innsamling av taktiske metoder, som legger vekt på å eliminere ikke-verdiskapende aktiviteter (avfall), og samtidig levere kvalitetsprodukter på minst mulig tid, til minst mulige kostnader, med størst mulig effektivitet.

 

Kilde: Wikipedia

– Byggenæringen i Norge er forbausende spansk: «Jeg gjør det i morgen», eller «mañana» på nynorsk. Uansett hva slags frister du opererer med, er ting «stort sett ferdig». Med andre ord blir de aldri ferdig. Lean gir oss mindre arbeidspakker, med krystallklare tidsfrister. Vi opererte med 14-dagers takt i prosjekteringen av KHIB. Nå, under byggingen, starter vi «en pakke» mandag og er ferdig fredag. Det blir veldig tydelig om du ikke er «på plan».

Kollega og prosjektleder prosjektering Sven Wertebach i Atkins legger til:

– Lean er en veldig god måte å sørge for at alle parter får et felles språk, en felles forståelse av mål og prosjekt. Det er en enkel visualisering av hvordan vi gjør ting i riktig rekkefølge. Det høres temmelig enkelt og innlysende ut, men det er ikke så mange som har visualisert sine prosesser på en enkel måte. I dette prosjektet har vi imidlertid gjort det, hele veien.

På byggeplassen merker anleggsleder i Veidekke, Bjarte Hegrenæs, forskjellen. Nå har de definerte områder der de skal produsere, hver uke. Fremdriften er delt opp i uker, og hele byggeplassen er delt opp i kontrollområder.

– Det viktigste er at alt er korrekt og verifisert. At det er tilpassede tider, at kontrollområdet er på riktig størrelse, og at arbeidet er realistisk å få gjennomført i løpet av tilmålt tid. Det vil skape masse problemer om vi ikke kommer i mål i løpet av uken. Det er avgjørende å bli enig med byggherren om en fornuftig arbeidsmengde og -takt.

Det ble noen turer på fjorden

– Vi hadde ikke kommet i mål på samme måte uten Lean-metodikken. Det er jeg helt sikker på, sier Astrid Renata Van Veen. Prosjektlederen hos Snøhetta mener bygget har fått en høyere kvalitet – i økonomi, miljøvennlighet, arkitektur og brukervennlighet – enn hva de ville fått i et tradisjonelt byggeprosjekt.

Entreprenør - Bygging av inngangspartiets glassfasader. Foto: H. T. Holm

Bygging av inngangspartiets glassfasader. Foto: H. T. Holm

Særlig viktig er det at det ble kjørt Lean-metodikk også i prosjektering – ikke bare under bygging. Alle parter ble samlet rundt et bord, der ideer ble kastet opp i luften og holdt i live så lenge som nødvendig. Det viktigste under prosjektering var 3D-modellen. Ved prosjekteringsfasens slutt skulle den være fullverdig.

– Det har aldri skjedd før. Slik sett har vi rodd ut på fjorden mange ganger, og så justert oss inn igjen. Vi har rett og slett utviklet en ny metodikk, samtidig som vi har vært i produksjon. Vi trenger metoder som frigjør mental kapasitet. Det er det som gjør Lean så interessant. Det er slik vi bør jobbe. Vi må spørre oss selv «hva fasiliterer god flyt?» Hvordan får vi optimal input til riktig tid? Lean-metodikken er veldig egnet til tunge designprosesser, der du skal håndtere enorme mengder med informasjon.

Går tigangeren med en god plan

I byggenæringen svever en gjennomgående engstelse for manglende kontroll, grunnet de store mengdene informasjon som skal håndteres, forteller Van Veen videre. De rutinene tar en så stor del av hverdagen at aktørene i næringen nesten ikke får tid til å produsere.

– Når vi ikke føler at vi har kontroll, pøser vi på med kontrollrutiner. I et prosjekt på denne størrelsen har vi kanskje 20 rådgivere inne. Hvis de alle skal bruke 40 prosent av tiden på å fylle ut kontrollskjema – for engstelige myndigheter, engstelige oppdragsgivere og engstelige brukere – sitter vi igjen med et dårligere produkt.

Entreprenør - Foto: Snøhetta

Foto: Snøhetta

Rundt samme bord som Van Veen har også seksjonsleder i Rambøll Helge Gevelt tenkt sine tanker.

– Det morsomste har vært følelsen av at alle trekker i samme retning. Vi har hatt samlokaliseringsmøter hos Snøhetta, hvor alle involverte jobbet etter veldig detaljerte møteplaner. Det var inspirerende å løse utfordringer i fellesskap, og det var godt å vite at alle var enige om felles mål. Vi tok beslutninger sammen, og vi gjorde det som måtte gjøres. Slikt leder til økt trivsel. Det er artig når du ser at samhandlingen med de andre aktørene fungerer.

– Det er bedre å ha en litt for god planlegging, selv med noen som strengt tatt ikke trengte å være til stede på et møte eller to, enn å forsøke å spare tid eller penger i den fasen. Du får igjen for god planlegging ti ganger i byggefasen. Det er jeg helt overbevist om. Det blir spennende å måle effekten av denne tankemåten, etter at vi har hatt fullt trykk på byggeplassen. Om et år vet vi mye mer om hvordan Lean-metodikken har gitt effekt.