Nytt regelverk for offentlige anskaffelser

Av: Julie Schive Hovde-Hagen | Publisert: 16. Jun 2016 | Kategori: Rådgivning

Nytt regelverk for offentlige anskaffelser

Advokat Julie Schive Hovde-Hagen i Advokatfirmaet Føyen Torkildsen. Foto: Erik Burås / Studio B13

EU innførte i mars 2014 tre nye direktiver for offentlige anskaffelser. Et av disse er anskaffelsesdirektivet, som gjelder for klassisk sektor. Direktivet må implementeres i norsk rett innen 26. august 2016.

Formålet med revisjonsprosessen har fra EUs side vært å øke fleksibiliteten og redusere de administrative byrdene for oppdragsgivere og leverandører. Fra lovgivers side har det vært et vesentlig fokus på forenkling av regelverket.

En av endringene har vært i de anskaffelsesprosedyrene offentlige oppdragsgivere kan velge mellom.

For anskaffelser under terskelverdiene kan oppdragsgiver velge mellom: Åpen anbudskonkurranse, Begrenset anbudskonkurranse, Konkurranse med forhandling (i ett trinn) og Konkurranse med forhandling (i to trinn).

For anskaffelser over terskelverdiene er hovedregelen at konkurransen skal gjennomføres som en åpen eller begrenset anbudskonkurranse. Konkurranse med forhandling er kun tillatt i noen unntakstilfeller.

For sistnevnte anskaffelser viderefører det nye direktivet langt på vei eksisterende bestemmelser om anskaffelsesprosedyrene. Hovedregelen er således fremdeles åpen eller begrenset anbudskonkurranse, men vilkårene for når konkurranse med forhandling kan benyttes er betydelig utvidet i forhold til dagens direktiv.

EU har begrunnet denne utvidelsen av forhandlingsadgangen med at det er et stort behov for at oppdragsgiver får større fleksibilitet til å velge anskaffelsesprosedyrer som gir anledning til å forhandle.

Når det gjelder anskaffelser under terskelverdiene vil det på sin side skje store forandringer i prosedyreformene. Dagens konkurranseformer utgår i sin helhet og blir erstattet av to prosedyreformer: åpen og begrenset tilbudskonkurranse.

Begrepene «åpen» og «begrenset» har samme innhold som i dagens regelverk: ved en åpen tilbudskonkurranse kan alle interesserte leverandører gi tilbud. Ved en begrenset tilbudskonkurranse kan bare de leverandører som er invitert av oppdragsgiver, gi tilbud. Forhandlinger vil være tillatt uansett konkurranseform.

Forslaget innebærer en fullstendig fjerning av forhandlingsforbudet og en mulighet for oppdragsgiver til å gjøre forhandlinger til en mulig og valgfri del av alle konkurranser under terskelverdiene.

Valget om det skal forhandles kan oppdragsgiver ta etter at tilbudene har kommet inn. Dette begrunnes i at det er først når oppdragsgiver kjenner tilbudenes innhold at han har et fullstendig grunnlag til å vurdere om det er behov for forhandlinger.

Hvor omfattende eventuelle forhandlinger skal være, vil være helt opp til oppdragsgiver. Det kan være alt fra en presentasjon av tilbudene og enkelte avklaringer og presiseringer, til fulle forhandlinger om alle sider av tilbudet. Oppdragsgiver kan dermed invitere også de leverandørene som har uklare tilbud eller tilbud med avvik, til forhandlinger/avklaringer.

Fra lovgivers side er det anført at dette vil føre til færre avvisninger og dermed bedre konkurranser.

Det er fra lovgivers side anført at en økt dialog mellom oppdragsgiver og leverandør vil være egnet til å sørge for at oppdragsgivers behov dekkes best mulig. Vår oppfatning er dog at leverandørenes forutberegnelighet åpenbart vil bli svekket gjennom det nye regelverket. I praksis medfører oppdragsgivers valgfrihet at leverandørene vil måtte utarbeide tilbud uten å vite om det blir konkurranse. Leverandørene vil dermed være presset til å inngi et tilbud uten forhandlingsrom, og til slutt likevel ende opp i en forhandlingssituasjon med oppdragsgiver.

Vi venter spent på å se hvordan disse nye prosedyreformene vil bli brukt i praksis og hvordan lovgiver, oppdragsgiver og domstolene vil gå frem for å sikre leverandørenes forutberegnelighet i fremtiden.