Passivhussatsing har endret byggenæringen

Publisert: 19. May 2015 | Kategori: Rådgivning

Passivhussatsing har endret byggenæringen

Kontorbygget til Norsk institutt for naturforskning oppfyller passivhusstandard og er bygget i en klimavennlig konstruksjon i massivtre.
Foto: Enova

På oppdrag fra Enova har NTNU Samfunnsforskning evaluert statsforetakets passivhussatsing. Evalueringen viser at passivhussatsingen har drevet frem ny kompetanse og utvikling i byggenæringen tidligere enn forventet.

Passivhussatsing øker kompetansen

Fra juni 2010 til november 2013 hadde Enova en egen passivhussatsing. Hovedmålet med satsingen var å oppnå et betydelig redusert energibehov i bygningsmassen, i mange tilfeller en halvering av energibehovet.

Dette skulle skje gjennom en helhetlig satsing og et eget støtteprogram for passivhus og lavenergibygg, som ble kombinert med virkemidler som skulle heve kompetansen i næringen.

Prognosene NTNU Samfunnsforskning har innhentet, viser at i løpet av 2015 vil en betydelig andel av nybyggingen skje på passivhus- og lavenerginivå. Jens Røyrvik i NTNU Samfunnsforskning sier evalueringen viser at satsingen på passivhus har bidratt til den ønskede markedsendringen.

– Blant aktørene som vi betegner som spydspissaktørene, ser vi både økt kompetanse, nye samarbeidsmodeller og sterk vilje til å satse videre på passivhusløsninger,

– De har gitt tydelige tilbakemeldinger på at programmets strategier har lyktes. Så er det et litt mer åpent spørsmål om resten av markedet nå kommer etter, sier Røyrvik.

– 2015 er det året hvor flest av de støttede prosjektene skal realiseres, og det ser ut til at om lag 10 prosent av alt nybyggareal vil være på lavenergi- eller passivhusnivå, boliger inkludert. Hele 5–8 prosent av alt areal vil da være passivhus, sier Røyrvik.

I de drøye tre årene passivhusprogrammet eksisterte, bevilget Enova nesten 1 milliard kroner til totalt 567 prosjekter, med et samlet areal på 3 millioner kvadratmeter.

– Energiregnskapet viser at disse byggene til sammen bruker 302 millioner kWh mindre enn de ville ha brukt om de ble bygd etter de gjeldende tekniske forskriftene. Besparelsen tilsvarer energibruken i 15 000 normalhusholdninger, forteller Røyrvik.

Samspill blant aktørene

Evalueringen trekker også frem at passivhussatsingen har bidratt til en stor kompetanseheving i bransjen, og bedre samarbeid og kvalitet i byggeprosjekter. Fra en situasjon hvor de ambisiøse prosjektene var små og uten en felles retning i valg av løsninger, står bransjen nå samlet om en felles standard.

– Selv om passivhusprogrammet er avsluttet for nybygg, har passivhusløsninger etablert seg nærmest som en allmenn målestokk, og ser ut til å bli et forskriftskrav når nye forskrifter kommer i løpet av 2015, sier Røyrvik.

Samfunnsforskeren understreker at dette ikke er noe Enova har gjort alene.

– Målene har blitt nådd som resultat av samspillet mellom mange ulike aktører. Enova har klart å spille på lag med disse og aktivt dra veksler på eksisterende bevegelser i markedet.

Videre til nye målsettinger

Enova er tilfreds med funnene i evalueringen. Deres visjon om at alle nybygg skulle være på passivhusnivå i 2020 ser ut til å bli en realitet enda tidligere.

– Passivhus har gått fra å være en godt skjult hemmelighet til en allmenn standard,

– Dette viser hvor effektivt investeringsstøtte kan være som virkemiddel – særlig når det kombineres med andre grep i en helhetlig satsing, sier Øyvind Leistad i Enova.

Passivhusprogrammet ble avsluttet for nybygg i slutten av 2013, og evalueringen viser at en del mener det skjedde for tidlig. Leistad mener likevel at det var en riktig avgjørelse.

– Enovas rolle er å hele tiden drive markedet fremover. Når vi har oppnådd en varig markedsendring, må vi jage ny. Nå er nybyggtilbudet vårt rettet mot aktører som på nytt ønsker å gå foran og investere i innovative løsninger, avslutter han.