Slik inspireres arkitekter av byggereglene

Publisert: 27. Jul 2017 | Kategori: Rådgivning

Slik inspireres arkitekter av byggereglene

SINTEF har sett nærmere på prosjekteringsprosessen hos ulike arkitektkontor. Illustrasjonsfoto: Remy Eik-Nikolaisen

Kravene til tilgjengelighet og brukbarhet i byggteknisk forskrift (TEK) møter kritikk fra flere hold. SINTEF har undersøkt hvordan disse kravene tolkes og praktiseres av arkitekter.

Med kravene til tilgjengelighet i TEK og den overordnede intensjonen om universell utforming i plan- og bygningsloven som bakteppe, har SINTEF undersøkt arkitekters spillerom i prosjektering av boliger. Resultatene er presentert i rapporten Universell utforming som pådriver for boligkvalitet? Arkitekters praksis og tilnærming.

Fokus på prosjekteringsprosessen

– Vi ville undersøke om krav til tilgjengelighet og intensjonen om universell utforming har endret måten arkitektene arbeider på, sier seniorforsker Karine Denizou i SINTEF Byggforsk.

– Vi har derfor sett nærmere på prosjekteringspraksisen hos et lite utvalg arkitektkontor.
Arkitektene i undersøkelsen opplever mange av kravene som tidkrevende å innfri. Mye energi brukes på små detaljer og tolkning av uklare formuleringer i TEK, mens overordnede og viktige kvaliteter kanskje ikke drøftes.

Utfordringene som arkitektene står overfor, kan også være en utløsende faktor for kreativitet og nytenkning. Arkitektene kan bruke mye tid på å utvikle dokumentasjon for løsninger som ikke er preaksepterte dersom de ønsker å få gjennom spesifikke kvaliteter. Flere av disse kvalitetene er ikke direkte knyttet til tilgjengelighet, men hører inn under en forståelse av universell utforming som et aspekt ved arkitektonisk kvalitet.

Kostbart å utvikle nye løsninger

Utviklingen av nye løsninger er ofte en stor økonomisk investering, og er derfor i stor grad avhengig av utbyggerens gode vilje, med mindre det legges til rette for annen støtte. Regelverket bør også i større grad være et rammeverk som inspirerer og legger til rette for utvikling av nye konsepter, mener arkitektene i undersøkelsen.

– Våre funn tilsier at TEK10, og spesielt krav til dokumentasjon, fører til økt presisjon og detaljplanlegging, og dermed til bedre oppfyllelse av krav til tilgjengelighet, uten at dette i seg selv gir økt boligkvalitet, sier Karine Denizou.

– Brukerperspektivet, et sentralt aspekt ved universell utforming, ivaretas fortsatt for det meste gjennom forestillinger om framtidige beboeres behov og preferanser. En utbredt forståelse av universell utforming som et høyt nivå av tilgjengelighet skygger for dimensjonen hvor universell utforming er et prinsipp og en designmetode for økt bolig- og brukskvalitet.

Ut i fra funnene i undersøkelsen foreslår SINTEF Byggforsk følgende tiltak for å fremme universell utforming som en integrert del av det arkitektoniske konseptet:

  • økt kunnskap om beboererfaringer og systematisk erfaringsoverføring til nye boligprosjekter
  • øremerkede tilskudd til utvikling og utprøving av nye løsninger, samt metoder for prosjektering
  • arkitektkonkurranser med mål om å fremskaffe forbildeprosjekter til inspirasjon for prosjekterende, utbyggere og boligkjøpere.