SE BLADARKIV
I 2020 ble det registrert 28 arbeidsskadedødsfall, mens gjennomsnittet for femårsperioden 2016-2020 er 27 arbeidsskadedødsfall per år. For tiårsperioden 2011-2020 er gjennomsnittet 35 arbeidsskadedødsfall per år. Nylig publiserte Arbeidsstilsynet tall for 2021, og de viser en økning fra foregående år.
– Antall arbeidsskadedødsfall siste femårsperiode har holdt seg på et historisk lavt nivå, men vi ser likevel tendens til en økning over tid. Dette må tas på alvor, sier Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet.
– Blir målløs
Totalt ble det registrert 31 arbeidsskadedødsfall i det landbaserte arbeidslivet i 2021. Bygg og anleggsvirksomhet er blant de næringene som stikker seg ut, både med tanke på antall ulykker og antall dødsfall. I fjor ble det registret ni dødsulykker i næringen, og to ulykkestyper er gjengående: fire ble klemt ihjel og tre omkom i fallulykker.
Vegard Aune, daglig leder i HMS-selskapet Skydda Norge, sier det er trist å se statistikken.
Vegard Aune er daglig leder i Skydda Norge. Foto: Skydda Norge
– At ulykker skjer må vi dessverre bare avfinne oss med, men at utviklingen går i feil retning gjør meg litt målløs. Kostnaden ved uhell er ufattelige store, men dessverre er det få som skjønner dette før det kan være for sent.
Både Vollheim i Arbeidstilsynet og Skydda-sjefen trekker frem systematisk HMS-arbeid som en nøkkelfaktor for å hindre ulykker og dødsfall på arbeidsplassen.
– Alvorlige ulykker på arbeidsplassen kan og må forebygges. Det systematiske arbeidsmiljøarbeidet er en sentral forutsetning for å lykkes med dette. Det skal være trygt å gå på jobb i Norge, sier Vollheim.
– Det må være en bedriftskultur der man tar HMS på alvor, og det bør være større krav til etterlevelse av systematisk HMS-arbeid hos arbeidsgivere. Her må de ansatte få lov til å ta eierskap for å sikre best mulig etterlevelse av at jobben blir utført på en sikker måte, understreker Aune.
Han mener også at det bør være strengere tiltak og at man kanskje skal vurdere enda saftigere bøter til de som ikke forholder seg til det gjeldende regelverket.
I tillegg peker Skydda-sjefen på viktigheten av god opplæring og kontinuitet i HMS-arbeidet.
– Fundamentet ligger i bedriftens interne kontrollsystem. Det er viktig at man har noen som tar eierskap til sikkerheten. Man må repetere og ha jevnlige prosedyrer så alle vet hva som skal gjøres i ulike situasjoner.
Premiering som alternativ
Aune understreker også at det er viktig med en bedriftskultur som får de ansatte til å føle seg trygge, og det må være lov å kunne si ifra når man oppdager eventuelle avvik. Han mener at premiering kan være et viktig stikkord for å sette fokus på HMS blant de ansatte.
– At man blir oppmerksom på avvik kan hindre ulykker med fatale konsekvenser, så hvorfor ikke ha en bonusordning for å melde avvik?
Aune mener at en slik ordning viser at bedriften tar sikkerheten på alvor.
– Det å si ifra er bra og skal være noe positivt. Dette kan også være en mer motiverende metode for å bli mer bevisst på potensielle farer og risikoer på arbeidsplassen. Det er fort gjort å bli fareblind, sier han.
Fareblind betyr at man er så vant til å jobbe i de samme omgivelsene at man overser farlige detaljer og ikke ser kritiske situasjoner. Arbeidsgiver plikter å legge til rette for sikkerhet på arbeidsplassen, samtidig som alle må være oppmerksomme på de farene som finnes.
God på HMS = gode resultater
Aune påpeker at det ikke finnes snarveier for å sikre et trygt arbeidsmiljø med gode HMS-rutiner. Han forklarer at tydelige HMS-mål og en god sikkerhetskultur vil bidra til at ansatte er friske og på jobb.
– Det er en kostnad, men man må investere tid og penger for at den ansatte skal kunne utføre arbeidsoppgavene på en trygg og sikker måte.
– Dette fører i sin tur til at selskapet opparbeider et godt renommé som gjør det til en attraktiv arbeidsplass. Alle vet at det koster bedriften store beløp hver dag ved langtidssykdom. De som er gode på HMS, leverer også best resultat, fastslår Aune.
Det samme gjelder når det er snakk om opplæring. Skydda-sjefen sier det dessverre finnes useriøse aktører som tenker mer på å sikre mest mulig volum og omsetning, enn å sikre at ansatte faktisk får den kompetansen og kunnskapen de trenger for å arbeide trygt.
– Mange går ut av disse kursene uten å ha lært det mest grunnleggende. Det betyr at mange ikke oppfyller kravene for en trygg og sikker jobbhverdag, til tross for kurs- og kompetansebevis.
