Ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå viser 39 registrerte dødsulykker i arbeidslivet i 2021. Dette er under gjennomsnittet på 46 årlige dødsfall for de siste ti årene, men likevel det høyeste antallet dødsulykker siden 2019.

10 av dødsulykkene skjedde i bygge- og anleggsvirksomhet, mens seks fant sted i industrisektoren.

En god HMS-kultur starter på toppen

Vegard Aune, daglig leder i HMS-selskapet Skydda Norge, sier det er vanskelig å trekke frem kun én spesifikk årsak til at det skjer dødsulykker på arbeidsplassen og understreker at det er et komplekst tema.

– Likevel er det tre ting som er helt essensielt. Du må ha tilgang til riktig utstyr til rett jobb, og ha kunnskapen om rett bruk av utstyret i tillegg til å ha kunnskap om sikker jobbanalyse, utdyper Skydda-sjefen.

Vegard Aune. Foto: Skydda Norge

– For å få til dette, er det helt avgjørende å fokusere på HMS i styrerommet og i ledelsen i bedriften.Det er mange aktører og bedrifter som setter HMS på agendaen, men du er avhengig av å ha bedriftseiere som går foran som et godt eksempel.

Vil sikre god opplæring

Aune sier at ulykker kan - og skal - forebygges. Han peker på viktigheten om å utvikle de rette holdningene hos bedriften og hos hver enkelt ansatt.

– Det forutsetter kunnskap om lover og regler, samt krav til informasjon og opplæring. Trygghet på jobb kjennetegnes av bruk av korrekt personlig verneutstyr, i kombinasjon med god opplæring og erfaringsutveksling, sier Aune.

– Mange av ulykkene som skjer i arbeidslivet er rett og slett slurv. En sløv handling skal ikke koste et menneskeliv - det er helt meningsløst. Vi vet det er et behov for økt kunnskap og kompetanse, sier han.

1 av 2 mangler opplæring

Skydda-sjefen er redd det er de små og mellomstore bedriftene som slurver mest i forhold til HMS og opplæring.

– Mange er gode på HMS og har et stort fokus på å skape trygghet på arbeidsplassen. Men de mindre og mellomstore bedriftene tar det kanskje litt mer for gitt. Daglig leder er ofte selv håndverker, og sjefen ønsker ikke å bli fortalt hva som skal gjøres, for dette “vet han best selv”, sier Aune.

– Det er heller ingen tvil om at en etablert og rutinert fagarbeider, som har en negativ holdning til dette med sikkerhet, vil påvirke en ny fagarbeider eller lærlingen som kommer inn i selskapet, legger han til.

I rapporten “Sikker arbeidsplass” fra 2019, utarbeidet for Skydda Norge, kom det fram at nær halvparten av norske industriarbeiderne sier de sjelden eller aldri, har fått opplæring i bruk av personlig verneutstyr.

Rapporten var en omfattende undersøkelse hvor 450 arbeidere og 200 verneombud i industrisektoren svarte på detaljerte spørsmål knyttet til sikkerhetskultur, arbeidsulykker og bruk av verneutstyr.

Tallene viste også at 1 av 4 norske industriarbeidere er usikre på om de har tilstrekkelig kunnskap om personlig verneutstyr.

– Det viser at bransjen åpenbart har en vei å gå, både når det gjelder holdninger og opplæring. Både arbeidsgiver og arbeidstaker har ansvar for å tenke sikkerhet på arbeidsplassen. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at sikker jobbanalyse blir gjennomført og at den ansatte har tilgang til rett utstyr. Samtidig er det arbeidstaker sin plikt å påse og eventuelt melde ifra om noe ikke er i henhold til lover og regler.

Foreslår bonusordning

Aune mener at premiering kan være et viktig stikkord for å sette fokus på HMS blant de ansatte. Han kan ikke nok understreke viktigheten av en bedriftskultur som får de ansatte til å føle seg trygge.

– At man blir oppmerksom på avvik kan hindre ulykker med fatale konsekvenser, så hvorfor ikke ha en bonusordning for å melde avvik?

Aune mener at en slik ordning viser at bedriften tar sikkerheten på alvor.

– Det å si ifra er bra og skal være noe positivt. Dette kan også være en mer motiverende metode for å bli mer bevisst på potensielle farer og risikoer på arbeidsplassen. Det er fort gjort å bli fareblind der man er så vant til å jobbe i de samme omgivelsene at man overser farlige detaljer og ikke ser kritiske situasjoner.