Opplæringskontorene eies av lærebedriftene og har som hovedoppgave å kvalitetssikre opplæringen for lærlinger. Siden 1967 har opplæringskontorene hatt ansvar for å rekruttere elever til fagopplæring, skaffe dem læreplass i bedriftene og følge dem opp faglig og sosialt til de består fagprøve eller svenneprøve. De rundt 330 kontorene har i dag status som lærebedrifter og er part i lærekontraktene. De mottar lærlingtilskudd fra fylkeskommunen på vegne av sine medlemsbedrifter.

Antall læreplasser vil falle dramatisk

Departementets forslag vil svekke yrkesfagopplæringen i en tid da vi har stort behov for mer faglært arbeidskraft. Ifølge tall fra SSB vil Norge trenge i underkant av 90 000 fagarbeidere frem mot 2035.

– Antall læreplasser i Norge vil falle dramatisk som en konsekvens av den nye loven. De aller fleste lærebedrifter som har tegnet læreplassgaranti har gjort dette under forutsetning av at opplæringskontorene er part i lærekontrakten. De aller fleste lærebedrifter er små og mellomstore bedrifter. De har i snitt 1,6 lærlinger og har ikke egne avdelinger for opplæring, sier Alf-Ole Reinholdtsen, styreleder i Opplæringskontorenes Landsforening (OKL)

Han får støtte av Christina Unanue, resepsjonsansvarlig på Soria Moria Hotel. Hotellet har lærlinger innen en rekke hotellfag. Unanue frykter at færre vil ta i inn lærlinger hvis forslaget blir vedtatt.

– Forslaget stresser meg veldig. Opplæringskontoret er en kjempestøtte. Vi som arbeidsgivere trenger den tryggheten hvis vi har spørsmål eller trenger noe. Lærer elevene det de skal? Gjør vi det riktig? Og hva hvis du er uheldig med en lærling og ikke kommer noen vei? Det dukker stadig opp faglige og sosiale spørsmål. Uten den støtten er jeg redd man må slutte å ta inn lærlinger, sier Unanue.

Harald Hansen leder Byggmesterforbundet Region Øst. Medlemsbedriftene har nesten 700 lærlinger.

– Vi gjorde en undersøkelse blant våre medlemsbedrifter i forbindelse med høringen til ny opplæringslov. 67 prosent sa at uten støtten fra opplæringskontoret ville de ta inn færre eller ingen lærlinger, sier han.

Dårlige fagtilbud og mindre trygghet for lærlingene

For lærlingen betyr opplæringskontoret et sosialt og faglig holdepunkt i læretiden. Læreperioden starter etter to år med videregående når eleven er 17 år gammel. Ofte blir lærlingene eneste ungdom i bedriften der de har læreplass. Opplæringskontorene følger opp at lærlingene får den variasjonen og kvaliteten de skal ha i opplæringen for å bestå fagprøve og svenneprøve. I tillegg er opplæringskontoret et sted der lærlingene møter jevnaldrende, får venner blant likesinnede, kursing og et faglig nettverk.

De svakeste elevene vil rammes hardest

Departementet foreslår at tilskuddet går direkte til bedriftene som så kan kjøpe bistand og administrative tjenester fra opplæringskontoret.

Når bedriftene må kjøpe tjenester fra kontorene vil de svakeste lærlingene rammes hardest. Lærlingordningen er en solidarisk modell hvor også de som trenger mest støtte skal få den tilrettelegging som de trenger. Det er i dag en stor vilje blant bedriftene til å gi alle en sjanse.

– Opplæringskontorene vil kunne selge tjenester, men bedriftene vil kjøpe ulikt, og det vil bli forskjellig kvalitet på opplæringen. Noen bedrifter vil se på opplæring som for tidkrevende og som en kostnad. Uten den tryggheten opplæringskontorene gir vil bedriftene kvie seg for å ta inn lærlinger som har et større behov for støtte. Det blir ikke lenger like muligheter for alle, sier Harald Hansen i Byggmesterforbundet Region Øst.

--Med det nye forslaget går vi fra å være lærlingenes forkjemper til å bli bedriftenes leverandør. Vi mister friheten til å stå på lærlingens side. Det er lærlingene ikke tjent med, sier Reinholdtsen i OKL.

Vil rasere en vellykket ordning

Forslaget fra kunnskapsdepartementet vil demontere en velsmurt ordning som det har tatt 50 år å utvikle og finjustere. Ordningen er en suksess. Rundt 24 000 lærebedrifter med rundt 40 000 lærlinger, dvs. 80 prosent av alle lærlinger, velger å være tilknyttet lærlingordningen gjennom et opplæringskontor.

Forsker ved NIFU Håkon Høst har forsket på opplæringskontorene i 30 år og er Norges fremste ekspert på området. I en kronikk i Dagsavisen advarer han og Svein Michelsen, professor ved Institutt for politikk og forvaltning, Universitetet i Bergen (UiB) sterkt mot å svekke ordningen. De peker på at den norske modellen med opplæringskontor har ansvar for at Norge har en svært vellykket lærlingordning.

Departementet har ikke lyttet til noen

– Forsalget kommer som lyn fra klar himmel. Hverken bransjeorganisasjoner eller fylkeskommuner har bedt om dette. Det er ikke mulig å forstå hvor dette kommer fra.  Departementet har tydeligvis ikke lyttet til noen, sier Reinholdtsen.

Forslaget strider også mot anbefalinger fra LO og NHO. LO og NHO skrev 31. januar i år brev til departementet med innspill til den nye opplæringsloven. Der ba de om å sikre at opplæringskontorene blir part i lærekontrakten og at lærlingtilskuddene utbetales til opplæringskontorene.

Forslaget strider også mot et vedtak i Stortinget. Så sent som i juni 2021, under behandlingen av fullføringsreformen ba Stortinget regjeringen om å «videreføre lovfesting av opplæringskontorene og godkjenning som lærebedrift, samt forsterke opplæringskontorenes funksjon som bindeledd mellom skolen og lærebedriftene».

Konsekvenser for Fylkeskommunen

Forslaget til ny opplæringslov vil også få konsekvenser for fylkeskommunen. Dersom opplæringskontorene fjernes må fylkeskommunene overta arbeidsoppgaver som i dag utføres av rundt 1500 ansatte i opplæringskontorene.

Fylkeskommunene vil da måtte forholde seg til 24 000 lærebedrifter og 40 000 lærlinger i stedet for 327 godkjente opplæringskontor, slik som i dag. Dessuten kommer oppgaven med å kvalitetssikre at lærlingene får den opplæringen de skal ha og at lærebedriftene oppfyller kravene stilt i opplæringsloven. Hvordan skal fylkeskommunen kunne utføre alle disse oppgavene og samtidig kontrollere kvaliteten på opplæringen uten at det tilføres betydelige ressurser?

Opplæringskontorenes Landsforening (OKL) mener forslaget fra departementet er lite gjennomtenkt, og oppfordrer derfor de politiske partiene til ikke å følge Kunnskapsdepartementets innstilling, men å følge anbefalinger fra bransjeorganisasjoner, LO og NHO.