Målet med byvandringen var å vise frem hvordan arkitekturkompetanse er avgjørende for god byutvikling, og når modige valg for bærekraftige løsninger skal tas.

Domus Juridica er et godt eksempel på det første. Her har juridisk fakultet flyttet inn i et fantastisk flott og funksjonelt bygg, beliggende ut mot Tullinløkka og som en forlengelse av det gamle og ærverdige universitetsbygget, som har en sentral rolle som identitetsmarkør i bybildet på Karl Johan.

– Det å sette studenter og utdanningen i sentrum av byen, tilfører verdier som har stor betydning for byutviklingen, spesielt for en hovedstad. Studenter bidrar også med liv og røre. Hva hadde skjedd dersom jus-studentene hadde flyttet fra Karl Johan til Blindern? Dette var tanker som lå til grunn bak vårt forslag med Domus Juridica, forklarer Riise.

– Studenter er livsviktige for bylivet, og jeg er veldig glad for denne løsningen! Domus Juridica har også blitt virkelig flott og er et god eksempel på arkitektur med kvalitet, farger og god materialbruk, som bidrar til å sette en høyere standard for nybygg i Oslo, kommenterer Hermstad.

Når det nye byrommet åpner på innsiden av Tullinkvartalet med kafeer og uteliv til høsten, får studentene en fantastisk tumleplass og de vil fylle området med nytt liv.

Tullinkvartalet – en hotspot for ombruksbygg

Vegg i vegg med Domus Juridica står Entras og Norges stolteste svar på et vellykket ombruksprosjekt, KA 13.

Universitetsgaten 2 er et annet eksempel på et bygg som renoveres etter ombruksprinsipper. Også her er Entra byggherre. I løpet av året flytter coworking-aktøren Rebel inn i det som blir et kraftsenter for innovasjon og verdiskaping. Ambisjonen til Rebel er å gjøre Norge verdensledende på IT-kompetanse.

– Vår jobb som arkitekter er også å bidra til å tilrettelegge for at ambisjonen deres oppfylles, forteller Riise.

– Et viktig prinsipp for oss i Mad arkitekter, er at vi må forsøke å bevare byggene, fremfor å rive dem. Vi har gjort oss til forkjempere for ombruk av bygningsmaterialer. Dette er en stor og viktig del av løsningen, dersom byggenæringen skal lykkes med å få ned utslippene, forteller Riise. Gode ombruksprosjekter krever dyktige arkitekter og modige og nytenkende byggherrer som tør satse. Og vi arkitekter må fortsette å utfordre både byggherrer og planmyndigheter, sier han.

– Dette er musikk i mine ører, sier byråd Hermstad. – Vi har rett og slett ikke «klimaråd» til å rive mer enn det som er absolutt nødvendig. Det rives for mye i oslo i dag, og i byutviklingen trenger vi et løft med hensyn til gjenbruk av bygningsmasse og byggematerialer. K13-prosjektet har eksponert en rekke utfordringer knyttet til standardisering og godkjenning av brukte materialer, og her forventer jeg at staten nå tar et tak for å forenkle regelverk slik at ombruk blir enkelt og effektivt for utbyggere!

WoHo i Berlin – inspirasjon til Oslos høyshusstrategi

Inne på ByMad fikk byråd Hermstad en presentasjon av det nylige internasjonale gjennombruddet til Mad arkitekter; WoHo i Berlin – Europas høyeste trehus. Et prosjekt som kan egne seg som inspirasjon til det pågående arbeidet med en høyhusstrategi for Oslo.

– Å bygge høyhus i tre, er både bærekraftig og kan være svært vakkert, dersom det gjøres riktig. Tre er et materiale vi nordmenn kan og har et forhold til. Når vi skal bygge høye bygg som skal stå i mange år, er det utrolig viktig at det stilles høye krav til estetikk. Det kan ikke overlates til utviklerne alene. Her bør det stilles krav om å involvere et bredt fagmiljø og beslutningene bør foretas av eksperter, som arkitekter. Dette mener jeg er viktig å ha med i arbeidet med høyhusstrategien for Oslo, sier Riise, som også mener at Oslo bør ha en byarkitekt, som de har i Bergen.

– I Berlin har vi foreslått et bruksbygg hvor beboerne, brukerne og naboene skal stå i fokus. Etter planen skal bygget huse en miks av boligkollektiv, familieboliger for leie og eie, sosialboliger, studentboliger, barnehage, kulturskole, bakeri, verksted, næring og flere offentlig tilgjengelige arenaer både utvendig og inne i bygget.

– Jeg blir veldig inspirert av å høre at utbyggeren i dette prosjektet legger opp til en variasjon av boliger med ulike prisnivåer, for å ta et sosialt ansvar og bidra til en miks av beboere. Dette er en type tenking jeg ser alt for lite av blant boligutbyggere i Oslo, og jeg håper mange vil la seg inspirere av WoHO-prosjektet. Jeg mener personlig at om vi skal tillate flere høyhus, så må prosjektene vise at de gir noe positivt tilbake til byen – både til beboere og til omgivelsene. WoHo er uten tvil et spennende eksempel på hvordan både miljømessig og sosial bærekraft kan følges opp i et høyhusprosjekt, bemerker Hermstad.

– WoHo er State-of-the-art innen sosial og klimamessig bærekraft, avsluttet Riise.

En del av prosjektet «Arkitektur skaper verdi»

Møtet med ordføreren er et initiativ i arbeidet med prosjektet «Arkitektur skaper verdi», som Arkitektbedriftene står bak og som Nicolai Riise er ambassadør for.