Torsdag 11. mars avgjøres det hvem som mottar den høythengende prisen. DOGA Hedersmerket deles ut i en direktesendt prisseremoni i regi av Design og arkitektur Norge (DOGA).

Hele 11 prosjekter er nominert til DOGA Hedersmerket i år. De nominerte er plukket ut av en fagtung jury blant årets mottakere av DOGA-merket for design og arkitektur og DOGA-merket nykommer.

– De siste 12 månedene har vært tøffe. Derfor er det ekstra oppløftende å se at det skjer så mye nyskaping i landet vårt. Blant de nominerte til DOGA Hedersmerket i år finner vi flere spennende eksempler på hva det går an å utrette dersom vi setter design og arkitektur i kjernen for innovasjon og forretningsutvikling, sier næringsminister Iselin Nybø.

Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA, forteller at årets nominerte er forbilder som viser hvordan design- og arkitekturfagene skaper verdier og bidrar til å løse store og sammensatte utfordringer.

– Disse 11 prosjektene er unike på hver sin måte. De har likevel til felles at de er med på å skape en ny bevissthet rundt hvordan design og arkitektur kan drive innovasjon og finne gode svar på viktige problemstillinger i samfunnet. De har i høyeste grad gjort seg fortjent til denne nominasjonen, sier Hjemdal.

Kolonial.no: En digital kundereise i koronaens tid

Da 10 gründere gikk sammen om å stifte Kolonial.no tilbake i 2013, var det få som hadde tro på selskapet. I dagligvarebransjen ble de sett på som en kuriositet – en modig, men ufarlig konkurrent til de etablerte kjedene. Men den lille oppkomlingen vokste seg større og større.

Etter to års drift lå omsetningen på 75 millioner kroner. Etter fem år hadde den økt til nær 800 millioner. Så kom koronakrisen, og plutselig satt hele Norge og bestilte matvarer på nett. Da fikk Kolonial.no virkelig betalt tilbake for den enorme innsatsen selskapet har lagt ned i å designe en kundereise som løfter dagligvarebutikkenes hyller inn i den digitale verden.

Sparer tid, penger, miljø og helse

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur roser Kolonial.no for å være modige og nytenkende i kampen mot dagligvarebransjens kjemper.

«Kolonial.no er et svært godt eksempel på hvordan god designledelse skaper verdier. Ved å konsentrere virksomheten om kundeopplevelsen i alle ledd, står de bak en nyskapende forretningsmodell som er blitt skole for de etablerte aktørene i dagligvarebransjen,» står det i jurykjennelsen.

Juryen lar seg imponere av hvordan tjenesten får mange kunder til å spise sunnere, spare tid og penger og unngå unødvendige impulskjøp. Gode rutiner fører også til mindre matsvinn hos Kolonial.no.

Å få dagligvarer levert på døra reduserer også bilbehovet hos kundene. Kolonial.no bruker dataanalyse for å finne den mest effektive leveringsruten og har dessuten planer om å fase ut alle fossilbiler innen fem år.

Deichman Bjørvika: En storstue for kultur

I en årrekke har skriften stått på veggen for det gamle hovedbiblioteket på Hammersborg i Oslo. Byen trengte et nytt og mer moderne folkebibliotek, og i 2013 fikk Lundhagem og Atelier Oslo i oppgave å tegne et nytt signalbygg i Bjørvika Scenario Interiørarkitekter fikk oppdraget med å innrede biblioteket, og designbyrået ANTI ble koblet på for å utvikle identitet og merkevarestrategi for Deichman.

18. juni 2020 åpnet endelig dørene til byens nye storstue for litteratur. Å si at det er overveldende er en underdrivelse. Utad er biblioteket svært iøynefallende, med foldetak, lysåpninger og en enorm glassfasade. Innvendig skjærer tre lyssjakter gjennom bygget og binder sammen de forskjellige avdelingene.

Et fleksibelt hyllesystem rommer ikke bare om lag en halv million bøker og andre utlånsobjekter, men gjør det også mulig å enkelt tilpasse rommene til for eksempel utstilling, konsert eller høytlesing. Og ikke minst har byens studenter og leseglade fått et stort antall sitteplasser å spre seg på.

Stort og intimt

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur roser Deichman Bjørvika for å ha blitt det ikoniske og moderne biblioteket vi alle håpet på.

«Måten bygget bruker dagslyset, den fleksible romløsningen og hvordan fasaden både reduserer energibruk og fungerer som solskjerming er innovativ og inspirerende. Det er godt gjort å få et så stort og komplekst bygg til å fremstå inkluderende og nesten intimt, og det er all grunn til å tro at det nye hovedbiblioteket vil være et samlingspunkt for kunnskap og inspirasjon langt inn i fremtiden,» står det i jurykjennelsen.

Bergans of Norway: Innovative, resirkulerbare tekstiler

De siste 20 årene har tekstilproduksjonen doblet seg. Samtidig som vi bytter ut klær og tilbehør i et forrykende tempo, blir kun én prosent resirkulert. Dette gjør tekstilbransjen til en miljøversting.

Bergans of Norway er én av aktørene som jobber langsiktig og seriøst med å redusere klimaavtrykket. Sammen med den finske fiberprodusenten Spinnova har de startet innovasjonsprosjektet «The Collection of Tomorrow». Sekken future.labs.05.A var det første av nå tre produkter som har kommet ut av dette samarbeidet.

Stor eksperimenteringsvilje

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur roser Bergans of Norway for stor innovasjonskraft og eksperimenteringsvilje.

«Ryggsekken future.labs.05.A i seg selv er spennende, både når det gjelder bruken av Spinnova og det origami-inspirerte designet, men det er kanskje den sirkulære forretningsmodellen som gjør mest inntrykk. Konseptet er ikke bare svært sympatisk og dypt moderne, men også en smart måte å bygge en nær relasjon til kunden,» står det i jurykjennelsen.

Vann er eneste avfallsprodukt

Materialene i sekken er basert på ansvarlig produsert trevirke, og er utviklet av Spinnova og Bergans of Norway. Teknologien og prosessen er helt fri for skadelige kjemikalier, med vann som eneste avfallsprodukt. Når sekken er utslitt kan kunden sende den inn til resirkulering, og motta et nytt produkt i retur. I motsetning til mange andre materialer har det innovative tekstilet den egenskapen at det blir sterkere gjennom resirkulering.

Juryen poengterer at prosjektet presenterer en helhetlig og sirkulær tankegang.

«The Collection of Tomorrow demonstrerer en tankegang som kan revolusjonere bransjen, og det er prisverdig av Bergans å utfordre den rådende forretningsmodellen på denne måten,» skriver juryen.

Slidedrain: Hindrer feilmonterte sluk

Hvert år fører vannskader som følge av feilinstallerte sluk til skader for nesten 320 millioner kroner. Dette problemet kan snart være historie, takket være håndverker Thomas Nygård, Levanger-kontoret til Minoko Design og de to NTNU-studentene Henning Patricksson og Stian Kvaran Bongard.

Gjennom jobben sin har Nygård i mange år sett konsekvensene av dårlig monterte sluk. Etter hvert kom han opp med en idé til en løsning som i størst mulig grad eliminerer muligheten for feil fra håndverkerens side.

Lages av gamle fiskegarn

Gjennom NTNUs Entreprenørskole kom han i kontakt med Patricksson og Bongard, som siden har videreutviklet løsningen. Nå jobbes det med å få Slidedrain, som sluket heter, i produksjon lokalt i Trøndelag. Sluket skal fremstilles av resirkulert tauverk og garn fra fiskeindustrien. Prosjektet har fått støtte fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge.

Enkel installering

Juryen er svært begeistret for Sildedrain og den enkle løsningen som kan spare samfunnet for millioner.

«Slidedrain er svært gjennomarbeidet og godt presentert, fra hvordan de reduserer klimaavtrykket i produksjonen, til hvordan de har fokusert på brukervennlighet og enkel installasjon. Dette er rett og slett produktdesign av imponerende kvalitet,» skriver juryen i sin vurdering.

Being Buoyant: Stanser forsøpling og spøkelsesfiske

Med verdens nest lengste kystlinje er det ikke rart mange nordmenn liker å fiske, ikke minst etter høyt skattede hummere og krabber. Dessverre blir mange teiner liggende igjen og forsøple havbunnen. Fisk og skalldyr som blir fanget i dem lider en langsom og pinefull død.

Det ønsker Gard Hagen fra Trondheim og Jonas Kolstad Carlsen fra Tønsberg å gjøre noe med. De gikk ut fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo i 2019. I diplomoppgaven «Being Buoyant» har Hagen og Carlsen både undersøkt dagens teinefiske og designet en helt ny teine.

Slipper løs fangsten

Den nye teinen har et tidsur som gjør at fangsten slippes ut dersom ingen trekker den opp innen en gitt tidsfrist, noe som vil utrydde såkalt spøkelsesfiske. Da flyter teinen samtidig opp til overflaten, der den kan plukkes opp. En ID-brikke gjør det lettere å spore opp teinen, og gjør den mindre attraktiv å stjele.

I tillegg har teinen slette vegger, noe som reduserer skader på klør og føtter. Den er også utstyrt med en lengdemåler, slik at fiskeren enkelt kan avgjøre om fangsten har lovlig lengde.

Sympatisk og smart

I jurykjennelsen roses de to designerne for å løse et stort miljøproblem, samtidig som løsningen deres scorer høyt på form og funksjonalitet.

«Being Buoyant er et dypt sympatisk produkt som tar tak i marine miljøproblemer og dyrevelferd på en overbevisende måte. Dette er også svært god produktdesign – enkelt i sin utforming og smart i sin funksjon. Vi lar oss også begeistre av at designeren har lykkes med å lage en teine som i tillegg til å være nyttig, også har så gode estetiske kvaliteter,» skriver juryen.

Moholt 50|50:En bærekraftig og sosial studentby

Da Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) skulle bygge nye studentboliger i Trondheims største studentby, Moholt, ønsket de samtidig å etablere en ny beste praksis for bærekraftige studentboliger. MDH Arkitekter ble engasjert, og sammen med Sit gikk de inn i en tverrfaglig prosess som har bidratt til en betydelig kunnskapsheving blant norske arkitekter, rådgivere, entreprenører og leverandører når det kommer til bygging i massivtre.

Resultatet er en studentby der alle bygningene er passivhus bygget i massivtre, og der energien hentes fra et eget nærvarmeanlegg. Gode og mange møtesteder og få og korte korridorer er med på å fremme fellesskap og sosialt samvær. Moholt 50|50 ble reist i perioden 2014–2019, og rommer 632 studentboliger, barnehage, aktivitetshus og bydelsbibliotek.

Motvirker ensomhet

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur roser Moholt 50|50 for å imponere både i helhet og detaljer.

«Det er tydelig at miljømessig og sosial bærekraft har vært sentrale drivere som har påvirket prosjektet helt ned på detaljnivå. Et godt eksempel på dette er hvordan de bruker arkitektur for å legge til rette for fellesskap og motarbeide ensomhet. Et annet eksempel er den smarte løsningen med faste, plassbygde møbler som gjør at studentene i praksis kun trenger å ha med seg en madrass når de flytter inn,» står det i jurykjennelsen.

Kristian Augusts gate 13:En ledestjerne for ombruk

Da eiendomsselskapet Entra kjøpte Kristian Augusts gate 13, et beskjedent kontorbygg på Tullinløkka, var det nok ingen som trodde at dette skulle bli en ledestjerne for fremtidens sirkulære byggebransje. Faktisk var det ikke en gang avgjort om huset skulle stå eller rives.

Entra og Mad arkitekter satte seg ambisiøse mål. Kunne kontorbygget renoveres etter sirkulære prinsipper, ved hjelp av ombruk og gjenbruk av materialer og bygningsdeler? Etter hvert kom den internasjonale coworking-giganten Spaces inn som leietaker og samarbeidspartner, og Scenario Interiørarkitekter og en rekke andre aktører ble koblet på for å dyrke frem prosjektet.

Tok betong fra regjeringsbygg

En enorm jobb ble gjort for å finne og samle sammen egnede materialer. Både det gamle kontorbygget og det nyoppførte tilbygget har fått fasadeplater fra andre renoveringsprosjekter. Betongdekker ble hentet fra regjeringsbygningen R4, som ble revet i 2019.

Vinduene kommer fra en feilbestilling til Kværnerbyen, mens gitterplater fra gamle Tøyenbadet har fått nytt liv som rekkverk. I tillegg har prosjektet reddet og satt i stand store mengder inventar fra det gamle kontorbygget.

Kristian Augusts gate 13 betraktes i dag som et landemerke og et referanseprosjekt for sirkulær og bærekraftig byggeskikk. Erfaringer herfra er på vei inn i andre prosjekter, og har dessuten vært viktig i arbeidet med å endre regelverket slik at det blir enklere med gjenbruk av bygningsmaterialer.

Kan endre byggebransjen

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur uttaler at prosjektet viser hva som er mulig å få til, bare man setter seg ambisiøse og vanskelige mål.

«Kristian Augusts gate 13 tildeles DOGA-merket for design og arkitektur fordi vi trenger slike banebrytende prosjekter. Vi er ikke i tvil om at dette prosjektet har potensial til å endre bransjen. Byggherre, arkitekter og rådgivere skal ha mye skryt for arbeidet som er lagt ned gjennom hele prosjektet. De har valgt største motstands vei og jobbet beinhardt for å få dette viktige pionerprosjektet opp og stå,» skriver juryen i sin kjennelse.

reMarkable 2: Digital papirfølelse

reMarkable og drømmen om å gjenerobre digitale flater i papirets navn ble startet av Magnus Wanberg i 2013. Han fikk raskt en designer og en utvikler med seg på laget. reMarkable 1 ble lansert i 2016 og er den mest suksessrike forsalgskampanjen fra en europeisk oppstartsbedrift noensinne, med et salg på mer enn 140 millioner kroner.

Til tross for suksessen med det første nettbrettet, hadde ikke det norske oppstartsselskapet noe hastverk med å få nye modeller ut på markedet. I stedet satte reMarkable i gang en svært omfattende, tverrfaglig utviklingsprosess, der teknologer, produktdesignere, interaksjonsdesignere, ingeniører, logistikkeksperter, markedsførere og økonomer jobbet sammen for å skape en enda tynnere, raskere og enklere versjon av nettbrettet som skal gjøre oss alle litt klokere og mindre stresset.

reMarkable 2 ble lansert i 2020, og har blant annet blitt utpekt av toneangivende Time Magazine til én av fjorårets store innovasjoner.

Vakkert og menneskelig

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur roser reMarkable for å ha skapt et sofistikert teknologiprodukt med en varm og menneskelig utstråling.

«Produktet i seg selv er vakkert og gjennomarbeidet. I tillegg ligger det mye innovasjon i den tekniske utførelsen av produktet – fra den nøyaktige gjengivelsen av papir, til kunsten det er å få plass til såpass avansert teknologi i det tynne skallet,» står det i jurykjennelsen.

Har tenkt på alt

reMarkable 2 passer perfekt til alle som skriver i hverdagen, enten det er mye eller lite. Nettbrettet gjenskaper den taktile og intuitive opplevelsen som det er å skrive med penn på papir. Det konverterer håndskrift til digital tekst, holder orden på dokumentene du skaper og lar deg dele dem med andre. Samtidig forstyrrer det deg ikke med varsler og artige lyder, slik at du jobber mer fokusert og bruker mindre tid på tull og fjas.

Juryen lar seg imponere av hvordan det norske oppstartselskapet virkelig våger å rendyrke visjonen sin.

«Alle valgene de tar, fra produktfunksjoner til pakningsdesign og hvordan de møter kunden, er i tråd med selskapets grunnleggende verdier. Slik har de lykkes med å skape et eget univers og en tydelig identitet som treffer hjertene til målgruppen,» skriver juryen.

Byantikvarens laboratorium: Omskapte historiske bygninger

Da Byantikvaren i Bergen trengte nye kontorlokaler, skjønte de at de satt på en gyllen anledning til å leve som de lærer. I stedet for å flytte inn i et flunkende nytt kontorbygg, blinket etaten seg ut tre eldre bygninger i det historiske gågaten Skostredet.

De fikk med eieren Pallas Eiendom på laget, og sammen med Arkitektstudio Elfrida Bull Bene gikk de i gang med å omskape de nokså forfalne husene fra 1700- og 1800-tallet til velfungerende lokaler som både tar vare på det gamle og likevel svarer på moderne krav og behov.

Et viktig mål i forbildeprosjektet var å gjenbruke og gjenskape så mye som mulig av den opprinnelige arkitekturen, samtidig som moderne infrastruktur måtte bygges inn. Resultatet er særpregede, vakre og historietunge lokaler som tilfredsstiller alle moderne krav til sikkerhet, tilgjengelighet og inneklima.

Trekker trådene til fortiden

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur er begeistret over hvordan funksjon følger form i ombruken av tre historiske bygninger.

«Byantikvarens laboratorium er ikke først og fremst et gammelt bygg som er restaurert, men et moderne bygg som på glimrende vis trekker tråder tilbake til fortiden. Det er komplekst, nyskapende og respektfullt, og formidler arkitekturfaget på en subtil og inviterende måte,» står det i jurykjennelsen.

Nygaardsplassen: Folket vender tilbake

På slutten av 1890-årene besto området rundt Nygaardsplassen av tradisjonelle byhus med parseller som strakte seg ned til elvebredden. På 1970-tallet ble mye av den gamle bebyggelsen revet og erstattet med modernistiske næringsbygg. Bylivet forsvant – plassen døde.

Dette ønsket den lokale eiendomsutvikleren Cityplan å gjøre noe med. Sammen med Mad arkitekter har de skapt et forbildeprosjekt der visjonen er å løfte hele Fredrikstad sentrum. Ved å satse på gode byrom med torg og møteplasser, men også smug, kriker og kroker, har utviklerne laget en mer attraktiv plass.

Det har innbyggerne i Fredrikstad fått med seg. Tidvis myldrer det med mennesker, og mange gårdeiere i området har blitt inspirert til å ruste opp eiendommene sine. Slik får prosjektet positive ringvirkninger i resten av byen.

Solid byreparasjon

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur roser eiendomsutvikleren og arkitekten for å ha gjennomført et solid stykke byreparasjon i plankebyen.

«Cityplan og Mad arkitekter har lykkes med å skape et flott urbant gulv med gode møteplasser og vennlig arkitektur. Samtidig har de våget å passe inn, i stedet for å insistere på å stikke seg ut. Vi vil applaudere de gjennomtenkte materialvalgene og hvordan prosjektet er gjennomført med stor respekt for det eksisterende,» står det i jurykjennelsen.

Modig brudd med det moderne

Juryen mener det er modig å satse på klassisk byggeskikk og kortreiste materialer i modernismens tidsalder.

«Nygaardsplassen i Fredrikstad er et modig prosjekt som utfordrer det rådende paradigmet innenfor arkitektur og byfornyelse. De omfavner tradisjonell arkitektur som en verdi i seg selv og skaper med dette et sted folk gjenkjenner og har lyst til å være,» skriver juryen.

A future in ruins: Kraft og innovasjon i havgapet

På Toftestallen i Øygarden står en grå betongkloss halvveis nedsenket i havet. Dette er ruinen etter et nedlagt bølgekraftverk – og ett av de mest ambisiøse norske kraftprosjektene i sin samtid. I løpet av noen år på 1980-tallet ble anlegget og kraftdrømmen slitt i stykker av det frådende havet utenfor Toftøy.

Nå har arkitekturstudenten Sindre Kartvedt ved Bergen Arkitekthøgskole utforsket hvordan det kan bli nytt liv i mer enn 30 år gamle ruiner. I sin diplomoppgave fra Bergen Arkitekthøgskole, «A future in ruins», foreslår han å etablere ny kraftproduksjon og samtidig legge til rette for rekreasjon og turisme rundt de gamle ruinene.

Gir ny verdi til utskjelt landemerke

Juryen roser Kartvedt for å demonstrere hvordan noe som mange betrakter som et uønsket fremmedelement i landskapet, kan få verdi i en fornyet kontekst.

«A future in ruins begeistret oss med sin idéstyrke og visuelle slagkraft. Diplomoppgaven viser hvordan arkitektur kan være både engasjerende og bevisstgjørende. Oppgaven imponerer med sin detaljrikdom, både visuelt og teknisk, og inviterer til refleksjon rundt fremtidens energiproduksjon,» skriver juryen.

Design og arkitektur Norge (DOGA) er en stiftelse under Nærings- og fiskeridepartementet og en del av regjeringens virkemiddelapparat for økt innovasjon. DOGAs rolle er å fremme design og arkitektur som verktøy for grønn omstilling og verdiskaping i næringsliv og offentlig sektor.