Arendal kommune skal utarbeide områdereguleringsplan for bydelssenteret Saltrød. I den forbindelse har de bestilt tre ulike framtidsvisjoner for hvordan bydelen kan utvikles. Torsdag 11.mars la prosjektgruppa bestående av rådgiverselskapet COWI, arkitektene Arkitema og analytikerne i Vista analyse frem sine løsningsforslag for nye Saltrød.
Prosjektleder Per-Olav Hagen fra Arkitema, beskriver Saltrød som et bydelssenter som har havnet litt i skyggen av sine naboer.
– Saltrød har kommet litt i bakevja i Arendal. Handelen har blitt flytta herfra og ut til konkurrerende kjøpesenter og det er noen sosiale utfordringer her. Dette er nok en aktuell problemstilling mange steder rundt i landet.
Folkehelse som sosioøkonomisk medisin
I presentasjonen pekte prosjektgruppa på noen sosiokulturelle og sosioøkonomiske utfordringer der Saltrød kommer dårligere ut enn Arendal kommune sett under ett. Det gjaldt blant annet en høy andel unge uførepensjonister, en høy andel barn i lavinntektsfamilier og en lav andel personer med høy utdanning.
De pekte videre på at disse forholdene kan påvirke selvfølelse og helse, og at folkehelse derfor også blir en viktig del av løsningen for bydelssentrumet.
– Det viktige i prosjektet har vært å skissere løsninger som både er visjonære og gjennomførbare. Dette er ofte en motsetning og en utfordring, som jeg mener vi har løst godt, forteller Hagen.
Bringer naturen tilbake
Prosjektgruppa har jobbet med innspill både fra kommunen og fra innbyggerne. Noe som har gått igjen er ønsket om bedre uteområder, parker, lekeplasser og forbindelser på tvers av området.
Rina Brunsell Harsvik har vært prosjektleder fra COWI i parallelloppdraget. Hun understreker betydningen av naturen i området, som har store effekter både for klima og folkehelsa.
– Det er et myrområde her som har vært bygget ned. Vi anbefaler at det bevares, både for å håndtere overvann og for å binde CO₂, men også som et landskapselement. I tillegg er gjenåpning av noen av bekkene her viktig. Dammer skaper fine steder å være, men det gir også biologisk mangfold. Salamandre kan finne veien dit. Ikke minst trekker folk naturlig ut til grønne plasser og dammer straks sola titter frem.
Hun forteller at Saltrød i dag mangler velfungerende parkområder, og at de nærliggende naturområdene er adskilt med asfalt og lite menneskevennlig trafikk.
– Vi foreslår å åpne en undergang ned mot fjorden. Denne vil håndtere overvann og flom de neste 60 årene, samtidig som den legger til rette for sosial og fysisk aktivitet når man beveger seg fra kyst til kyst. I dag er det med livet som innsats man går over veien mot naturområdene i Saltrød. Vi har jobbet med å gjøre det mer menneskelig å være fotgjenger her og har foreslått en gatestruktur med fortau, trær og reduserte hastigheter.
Pilotprosjekt for eiketær
I tillegg ligger en flott eikeskog på området, kalt Eikekollen. Eikekollen har vært truet for utbygging tidligere, noe arkitekt Per-Olav Hagen fraråder sterkt.
– Eikekollen er viktig for å holde på naturmangfoldet, men det gir også rekreasjons- og turmuligheter i området. Saltrød kan også være stolt av å ha både sommereik og vintereik, noe som er sjeldent i en nasjonal kontekst.
Arkitektonisk legger de også opp til storstilt bruk av tegl og massivtre, samt at de foreslår å gjøre et pilotprosjekt ut av eikebestanden.
– Vi foreslår å bruke eik aktivt i treplantinga utendørs, samt i gulv innendørs, slik at vi kan hylle den særegne eika i området, sier Hagen.
Må unngå gråpapir i vinduene
Å lykkes med å skape et innbydende sentrum med friksjon og rom for menneskemøter, har vært et annet mål. Saltrødtorget er "origo" – sentralt plassert, solrikt og lett tilgjengelig, både visuelt fra Kystveien og fra bussen.
I tillegg til å etablere en stor offentlig park, foreslår de å legge alle innganger til det planlagte "bydelshuset" ut mot uteområdene, samt at alle viktige funksjoner skal ha hovedinngang fra torget. Dette skal gi økt aktivitet og gjennomstrømming.
I motsetning til hva mange ønsker seg, tror derimot ikke Hanne Toftdal, økonomisk geograf i Vista Analyse, at høy handelsaktivitet i bydelssentrumet er det riktige for Saltrød.
– Vi har ikke tatt utgangspunkt i at handelen må tilbake hit. I dag handler stadig flere på nett og forbruket endrer seg. Vi har lagt vekt på andre elementer enn butikker, som steder å være, kafeer, utlånslokaler og lekeplasser. I svært mange tettsteder og mindre sentrum har svaret vært handel i førsteetasje. Dette må vi bort fra hvis vi skal unngå gråpapir i vinduene, sier Toftdal.
Mekkebiblioteket
I stedet tok teamet utgangspunkt i sosial bærekraft med vekt på møteplasser og aktivitet for befolkningen, nemlig et litt annerledes bibliotek. Dette tror Rina Brunsell Harsvik i COWI kanskje også kan gi større glede blant innbyggerne.
– Vi foreslår et bibliotek som driver med utleie av mer enn bare bøker, blant annet verktøy og sportsutstyr. I tillegg er det mange som er glad i å kjøre bil her, så vi tror for eksempel utleie av mekkeutstyr til bilen kunne blitt godt mottatt, sier Brunsell Harsvik.