– Vi ønsker å bidra til at byggebransjen går foran og tar ansvar for gode sirkulære løsninger. Det er helt nødvendig for at Norge skal nå den nasjonale målsettingen om 70 prosent materialgjenvinning av bygg- og anleggsavfall, sier leder for bærekraft i HENT, Lars Lægran.

– Vi syns det er veldig positivt at ulike aktører i markedet går sammen og tar initiativ til løsninger som øker sirkulariteten på det vi ikke kan nyttiggjøre oss på byggeplassen. Vi stiller i dag høye miljøkrav med netto nullutslipp fra energibruk fra drift i våre byggeprosjekt. I tillegg har vi en ambisjon om å halvere klimafotavtrykket fra materialbruken innen 2025. Vi ønsker å bidra til både ombruk og materialgjenvinning, sier Torger Mjønes, fagsjef innen energi og miljø i Trøndelag fylkeskommune.

Prosjektet er et samarbeid mellom entreprenøren HENT, Eco Materials AS, Retura IR, Arbor og Trøndelag fylkeskommune.

Produksjonen i gang på Skogn

Første container med returtrevirke fra Tiller videregående skole ble sendt til Retura IR sitt nye resirkulerings- og renseanlegg på Skogn i begynnelsen av februar. Her ble trevirket kvernet opp til ny resirkulert flis, som videre ble levert til sponplatefabrikken til Arbor. Der inngikk trevirket fra Tiller videregående skole som ordinær innsatsfaktor i produksjonen. Kvalitetskontrollen viser at trevirket både har den kvaliteten og renheten som trengs for å kunne brukes i sponplateproduksjon.

– Det mangler ikke på gode initiativ og hensikter for sirkulær økonomi, men problemet er ofte at løsninger ikke er skalerbare opp på et industrielt nivå, eller at tiltak kun kan tas i bruk i veldig spesielle prosjekter. Bruk av returtrevirke til sponplateproduksjon er et skalerbart, praktisk gjennomførbart, og økonomisk bærekraftig tiltak, sier Frode Thun i Eco Materials AS

Enkelt, skalerbart og innovativt 

Erfaringene fra Tiller videregående skole viser at det er relativt enkelt å etablere nye sirkulære løsninger i byggebransjen. Løsningen krever ikke ekstra arbeid fra de som jobber på prosjektet og er heller ikke fordyrende.

 – Bransjen har et strengt kostnad- og miljøfokus. Ved å prioritere gjenbruk og sirkulærøkonomi er vår erfaring at vi oppnår en vinn-vinn-situasjon på prosjektet. Nå ønsker vi å realisere dette på flere prosjekter, og skape nye verdistrømmer for bærekraft og sirkulærøkonomi, sier Lars Lægran.

Stort potensial for gjenvinning 

Avfallsproduksjon i byggebransjen fører til stor miljøbelastning og klimagassutslipp. Det ble i 2018 kastet 769 000 tonn med treavfall. Bygg- og anleggsbransjen stod for 244 037 tonn treavfall.

 Selv i byggeprosjekter med fokus på miljø, med god avfallssortering og rutiner for avfallsminimering, er treavfall ofte en av de største avfallskategoriene. Mye av dette er rester av meget godt trevirke, som kapp av stenderverk og konstruksjonsvirke, treplater, paller, kabelhjul, forskalling, rivemateriale og midlertidige konstruksjoner. I mangelen av gode sirkulære løsninger går 91 prosent av trevirket til forbrenning i industrien og fjernvarmeanlegg (SSB, 2018). Potensialet for sirkulære løsninger, resirkulering, ombruk og gjenvinning er med andre ord enormt.

Fakta avfall:

• Avfall stod i 2018 for klimagassutslipp tilsvarende 2,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Tilsvarer 4,1 % av norske klimagassutslipp (Miljøstatus.no)
• Bygg- og anleggsbransjen stod i 2018 for 2 812 000 tonn avfall, det er tilsvarer 24 % av alt avfall i Norge. (SSB, Avfallsregnskapet)
• Det ble i 2018 produsert 769 000 tonn med treavfall, tilsvarer 6,5 % av alt avfall. (SSB, Avfallsregnskapet)
• Bygg- og anleggsbransjen stod for 244 037 tonn treavfall i 2018, 32 % av alt treavfall. (SSB, Avfallsregnskapet)

Fakta Tiller videregående skole:

• Byggeherre: Trøndelag fylkeskommune
• Totalentreprenør: HENT AS
• Størrelse: 11.200 m² rehab, 5.700 m² nybygg
• Miljø- og energiambisjon
  • Zero emission building, ZEB-O (netto nullutslipp i bygningsdrift)
  • Klimagassutslipp fra materialbruk reduseres med over 50%
  • Passivhus
  • HENT Miljøeffektiv byggeplass
  • Fossilfri byggeplass
  • Energimerke A
  • Fornybar energiproduksjon