– Tak har fått for lite oppmerksomhet i bransjen, selv om det er en spesielt viktig bygningsdel. At jeg forlot det praktiske arbeidet som tømrer var litt tilfeldig. Det skiftet skjedde under den tøffe starten på 90-tallet, sier Vidar Hoseth til Fremtidens Byggenæring.

Konkurs ble slutten på yrkesfag

Årsaken til yrkesskiftet var en konkurs, i snekkerfirmaet der Vidar tok sin lærlingtid. Derfor begynte han å arbeide hos takleverandøren Zanda (som den gangen het Monier), som deres kundeservicesjef.

– Det var starten på veien inn i takbransjen for meg. Til tross for stillingen jeg har nå, så er jeg veldig glad i yrkesfagene og synes de må løftes mer frem. Hjertet mitt har nok alltid vært i den profesjonelle byggebransjen. Den viktigste jobben vi gjør som voksne og foreldre er å snakke positivt om yrkesfagene, og fortelle at yrkesfag som karrierevalg er betydningsfullt. Arbeid i bygg- og anlegg er variert og det er noe mange kan trives med, sier han.

Siden 2014 har Hoseth vært øverste leder i Takringen, og i takprodusenten Zanda var han leder for kundeservice mellom 1997 og 2002.

Bygg- og anleggsbransjen har håndtert pandemien bra

Hoseth forteller at det mest givende for han som administrerende direktør, er å se den gode jobben alle medlemsbedriftene gjør som profesjonelle håndverkere.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– De gjør mye fantastisk arbeid og viser en sterk yrkesstolthet i faget, sier han.

Takringen har mer enn 50 medlemsbedrifter, og ifølge deres egne tall, har de en sisteleddsomsetning på rundt 1 milliard kroner årlig.

– Nå så vi jo at Korona-pandemien var veldig krevende for hele byggebransjen, og da også for takbransjen. Vi har hatt strenge karantenebestemmelser og smittevernregler på byggeplassene, som har krevd mye tid og energi fra mange. Men det er viktig å understreke at jeg synes byggenæringen, som Norges største fastlandsnæring, har gjort en fantastisk god jobb i å overholde myndighetskravene, selv om det har vært noen få uheldige hendelser. Vi har samtidig holdt hjulene i gang nærmest kontinuerlig gjennom pandemien som nå har vart i ett år, sier han.

Medlemsbedriften, med hovedkontor i Drammen (hjembyen til Vidar), ble etablert i 1984 og var i flere kjent som Ektakon. I 2002 ble navnet endret til Takringen.

– Medlemmene våre utfører flere typer tjenester innenfor taktekking, blikkenslagerarbeid og membraner. Vi produserer ikke noe selv, men velger fritt kvalitetsprodukter fra velrennomerte norske og utenlandske produsenter. Mange av våre samarbeidspartnere er blant de største leverandører av ulike typer takbelegg, grønne tak, takstein og takplater, membraner, takisolasjon, tak- og balkongsluk, i tillegg til mekaniske festemidler og verktøy, sier Hoseth.

Med yrkesfaglig bakgrunn inn i ledelse

Bortsett fra flere kurs innen administrativ ledelse, prosjektutvikling og økonomiske fag, har ikke Hoseth fulgt et tradisjonelt og formelt akademisk utdanningsforløp for å bli toppsjef. Hva tenker han er utfordringene og fordelene med å først og fremst ha en yrkesfaglig bakgrunn som utgangspunkt?

– Det er nok både fordeler og ulemper. Men først og fremst så må mye kunnskap tilegnes på egenhånd. Jeg har i tillegg investert flere helger og kvelder i kurs og opplæring. Gode kolleger, samt tid og erfaring, er også et nyttig læresett, sier Vidar Hoseth som også har vært landssjef for Hafa Bathroom Group, og salgs- og markedsdirektør for Nordpeis.

Den viktigste oppgaven han gjør som administrerende direktør for Takringen, er å virkelig sette seg inn i, og forstå hvilke utfordringer hver enkelt av medlemsbedriftene møter hver eneste dag.

– Men i tillegg forsøke å forstå hvordan vi løser problemer med dem, og hva medlemmene våre trenger. Jeg tror at en håndverksmessig bakgrunn nok gjør det enklere å sette seg inn i mange av deres problemstillinger og utfordringer, arbeidsmetoder og materialer, sier Vidar Hoseth.

En felles utfordring for medlemsbedriftene er rekruttering, og å finne kompetent arbeidskraft. Ikke minst må alle følge tett med på utviklingen på teknologi og lovverk.

– Bygg- og anleggsbransjen, og taktekkingsbransjen, blir mer og mer profesjonalisert. Mye skjer kontinuerlig med hensyn til kravene til hver enkelt bedrift, administrativt og juridisk ikke minst – både nye miljøkrav og korrekt dokumentasjon. Den enkelte bedrift, små som store, må bli mer profesjonelle, og dette er mer krevende for noen bedrifter enn for andre. Tiden der man befester muntlige avtaler med en «hand shake» er nok litt forbi. Etterrettelige kontrakter og ansvarsplassering er både riktig og viktig, sier han.

Gode takløsninger har fått mer oppmerksomhet og status

De siste årene har derimot tak fått mer status som et attraktivt sted for grønne områder og for å oppholde seg på. Nå har Oslo kommune til og med utarbeidet en helt ny strategi for grønne tak og fasader som er på høring med frist 5. mars 2021. Hovedstadskommunen ønsker at flere av byens tak og fasader blir grønne.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– Takringen støtter denne strategien til Oslo kommunen, og synes det er meget positivt med hensyn til miljø, estetikk og ikke minst at store arealer da vil utnyttes, sier Hoseth.

Gode takløsninger kan erstatte kostbare fordrøyningsanlegg, de kan øke verdien til et bygg og levetiden til taket, skape biologisk mangfold, gi mer energieffektive bygg – ja, til og med bli et sted å være sosial og trene på.

– Historisk sett så har tak ikke blitt behandlet som et reelt areal, men arkitekter og byutviklere har gjerne hatt et annet fokus. Taket er tross alt et byggs femte fasade. I byområder med knapphet på arealer, kan grønne tak med takhager eller takterrasser, der felles friområder skapes på toppen av et bygg, være veldig positivt. Problemet har nok vært en manglende bevissthet om hva slags rolle tak kan og bør ha. Tidligere var flate tak et sted å kun plassere alt av tekniske installasjoner, sier Vidar Hoseth.

Han forteller at i dag planlegges heldigvis denne typen infrastruktur mye bedre, og store takarealer kan frigjøres.

– Å skape gode, bruksarealer på et tak, øker verdien til bygget mye mer enn hva kostnadene er, påpeker Vidar Hoseth.

De mer nytenkende takløsningene kommer først som en trend i de store byene, der de er viktigere å få på plass,

– Men jeg tror også distriktene vil se mer kreative takløsninger i fremtiden, sier han.

Tak for villere vær – og tak som fordrøyer

Å bygge et velfungerende og holdbart tak helt fra starten, som er tett nok og som er isolert godt nok, er alfa omega for å få et holdbart bygg som tåler klimapåkjenningene, sier Vidar Hoseth.

– Selv om behovene til tak varierer i ulike deler av landet og etter årstidene, er det en gang slik at tak må tåle mye mer nå enn før. Vi opplever mer ekstremvær, og mer nedbør. Styrtregn har dessuten blitt et større problem. Skader fra lekkasjer i tak er kostbare. Alle eiere av industribygg bør sikre seg en ettersynsavtale av nye tak, for å slippe kostnadene som kan komme av skader og for å forebygge. Varmetap fra dårlige tak kan gi store utgifter, for som kjent stiger varmen. Er ikke taket isolert godt nok så får det negative konsekvenser, nevner han.

Han sier det har skjedd mye innen taktekkerfaget de siste 5 til 10 årene. Spesielt har utviklingen av nye isolasjonsmaterialer skapt isolasjon med så høy kvalitet, at mindre produkt kan brukes, med samme isolasjonsevne som tykkere, tradisjonelle materialer.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– I tillegg har det blitt utviklet spesielle tekniske løsninger innen blueroofs og grønne tak. Det finnes flere tekniske løsninger og oppbygninger som passer til ulike bygg og tak. Sedum har blitt veldig populært i byene, også fordi det er et lett materiale som er forholdsvis enkelt å legge over store arealer. Torvtak kreve en mye tyngre masse, og det er da helt andre krav til by, sier han.

Hoseth sier det har kommet mange spennende nye produkter innen isolasjon og membraner. Dessuten synes han det er hyggelig å se hvordan det dukker opp flere produsenter som arbeider med å utvikle tak som bidrar til det grønne skiftet.

– Flere takleverandører har i tillegg fått på plass gode returordninger for gamle takkomponenter som skal byttes ut, som resirkuleres og blir til materialer til nye tak Vi står i en situasjon nå på kloden vår, som gjør at alle må bidra – fra privatpersoner til bedrifter og myndigheter. Som del av byggebransjen, en bransje som forbruker mange varer og mye energi, så har vi en spesielt viktig rolle i å ta et ansvar. Vi har en viktig påvirkningskraft, sier han.

Han sier at takentreprenørene er en gruppe med entreprenører som ikke er så synlige i bygg- og anleggsbransjen. En bransje mange kanskje ikke vet nok om.

– Vi hører ikke så mye om taktekkere og blikkenslagere, men det er en viktig yrkesgruppe som gjør en viktig jobb i byggebransjen. Det er ærverdige fag med mye faglig stolthet, sier han.

Derfor er blant annet økt rekruttering viktig for Takringen, og det er et pågående arbeid som gjøres sammen med deres medlemsbedrifter.

– Rekruttering er et arbeid som må være pågående, og bør egentlig bare prioriteres enda mer fremover. De som arbeider med tak får være mye ute og får mye frisk luft, ikke minst får de brukt kroppen mye. Gjennom yrkeskarrieren vil man oppleve utsikter over de flotteste landskaper. Mange som blir taktekkere blir lenge i yrket fordi de trives. Sikkerhet og HMS arbeider vi ekstremt sterkt med, og derfor har arbeidet som taktekker blitt en sikker jobb. Det er flere hjelpemidler og utstyr som letter arbeidet i dag enn før, men det er helt klart et fysisk yrke og du må like å være i aktivitet og bruke kroppen, sier han.

Har grønt tak på hytta på fjellet

Når Vidar Hoseth ikke arbeider er han glad i å være sammen med familien sin. Helst til hytta på fjellet og reiser til utlandet (selv om akkurat den gleden er fratatt ham nå under pandemien).

– På hytta på Vegglifjell finner jeg ny energi. Jeg liker jeg å stå på ski på vinteren, fiske og gå tur i fjellet ellers i året. Nytt for året blir å forsøke seg på kiting, sier Hoseth.

Faktisk har fjellhytta til Vidar Hoseth grønt tak den også: Nærmere bestemt et torvtak, som han må opp å stusse i blant. Noen sender opp en geit for å gjøre den jobben, men Vidar tar seg egenhendig av disse rundt 150 kvadratmeterne med hyttetak.

– Ja, det gjør jeg med en kantklipper, sier han og ler.