Betong er i bruk i de fleste konstruksjoner vi ser i hverdagen. Et gammelt ordtak sier at en gjennomsnittlig bonde ikke synes hun har hatt et godt år om hun ikke har fått støpt noe betong i løpet av året. I Aaltvedt Betong AS er man selvsagt helt på linje med dette, men har også kommet et stykke lenger som brikke i en større gjenvinningsøkonomi. Ved å utnytte produksjonsutstyret til fulle er de i full gang med å hjelpe smelteverksindustrien til å ta kontroll over finstøv og gjenbruke det som en verdifull ressurs.

– Dette støvet har tidligere vært regnet som et problemmateriale, det utgjør en del av råstoffet fra gruvene. I smelteovnene vil ikke finstoffer synke ned i smeltesonen, men flyr opp i filtrene, sier Knut Arne Aaltvedt, Daglig Leder i Aaltvedt Betong AS.

– Disse finstoffene er det imidlertid ikke noe galt med, tvert om så inneholder de fortsatt verdifulle mineraler for smelteverksindustrien.

Få metallene ut av støvet!

Finstøvet fra smelteverket samles sammen, og kjøres til Aaltvedt, der det går gjennom en prosess som gjør at det blir mulig for industrien å nyttiggjøre seg de verdifulle stoffene som fortsatt befinner seg i støvet.

Foto: Aaltvedt Betong AS

– Betong er egentlig en blanding der sement utgjør bindemiddelet som fungerer som lim, forteller Aaltvedt. — Vi samarbeider med mange av de store smelteverkene i Norge, som er store produsenter av metallegeringer. Råstoffet deres blandes med sement og vann. For at betong skal bli hard trengs det vann. Denne blandingen setter vi deretter under høyt press. Så skjer det en tørkeprosess der sementen bruker vannet, slik at steinen blir hard. Det ferdige produktet er miljøbriketter som vi så returnerer til kundene, som ferdig råvare. Disse brikettene kan de så legge inn i smelteovnene, og trekke ut de verdifulle mineralene fra råstoffet som tidligere ble deponert.

Gjenbruk har også en kostnad som må betales

Aaltvedt Betong hjelper i dag smelteindustrien i flere ledd i verdikjeden. De tar hånd om flere sidestrømmer, slik at hele råstoffet blir benyttet. er dermed et viktig ledd i sirkulærøkonomien i metall-legeringsindustrien. Et annet aspekt med dette er gjenbruk av betong. Aaltvedt blir engasjert når han snakker om dette.

– Det er mulig å gjenbruke betong, selv om det finnes noen utfordringer. Vi kan for eksempel knuse ned betong til riktig størrelse for å gjenbruke i belegningsstein. Dette innebærer imidlertid å fjerne unødvendige og uvedkommende materialer som for eksempel jern i restbetong. Å fjerne dette har imidlertid en kostnad. Og det er da vi som produsenter stilles ovenfor valget mellom å bruke grus fra steinbrudd og sandtak eller å bruke gjenbruksmaterialer. Begge disse har en pris, og det er som regel gjenbruksmaterialet som er dyrest. Samtidig er for eksempel sand en ikke fornybar naturressurs som det kan være lurt å begrense bruken av.

Dette reiser politiske og samfunnsøkonomiske problemstillinger. Skal det være en høyere kostnad ved å deponere, eller kan det for eksempel lages en tilskuddsordning for å gjøre noe med gjenbruksmaterialer? Slik det er nå avgjøres det ved kassa i butikk. Vil forbruker betale denne merkostnaden? Til syvende og sist er det jo for deg og meg et spørsmål om pris når vi står i butikk og handler.

Permeable dekker mot overvann

Utslippene og klimaendringene medfører ny problematikk særlig i urbane strøk. Globalt medfører det mer nedbør større deler av året, og lokalt har vi behov for å redusere avgassutslippene.

Foto: Aaltvedt Betong AS

– Her kan faktisk våre produkter være svært behjelpelige, forteller Aaltvedt.

– Overvannsproblematikken i litt større byer er et velkjent fenomen, og her kan faktisk betongprodukter være behjelpelige. Vi kan for eksempel legge permeable dekker på store områder, som gjør det mulig for vann å synke ned i grunnen i stedet for å lage flom. Dette gjøres ved at vi skaper små hulrom mellom belegningssteinene. Permeabel masser er en grus uten finstoff som legges mellom steinene og dermed siver fuktigheten ned i grunnen. Under massene legger vi en membran, så kan vannet ledes til et fordrøyningsbasseng. Deretter kan dette vannet for eksempel brukes til å spyle toaletter med, i stedet for dyrebart drikkevann. Dette er brukt med suksess flere steder i Norge, et eksempel er bussterminalen i Drammen.

Nitrogenoksidgasser kan være føde for noe

Produsert belegningsstein kan også gis egenskaper som sørger for å redusere lokale miljøgiftutslipp.

– Vi produserer NOx - reduserende stein. Belegningsstein kan tilsettes stoff som når det kommer i kontakt med sollys suger til seg NOx - gasser i en syntese, og skiller ut salter. Dette gir altså steindekker en høyere allsidighet enn den sedvanlige olje baserte asfalten: samfunnet får drenerende dekker som spiser NOx - gasser i universelt utformede byområder, avslutter Aaltvedt.