SE BLADARKIV
Villa Stenersen ligger i Tuengen allé 10 C. Villaen er tegnet av den norske arkitekten Arne Korsmo, og oppført for kunstsamleren og finansmannen Rolf Stenersen i 1937. Huset er et så viktig eksempel på funksjonalismen i norsk arkitektur at det ble fredet i 2011. Et fredet kulturminne har nasjonal betydning, og fredning er lovens strengeste vernebestemmelse. Et fredningsvedtak kan gjelde både eksteriøret og interiøret i en bygning, eller vedtaket kan gjelde helt spesifikke objekter. Hele Villa Stenersen er fredet, inkludert hagen rundt huset.
Alle endringer i Villa Stenersen må gjøres i nært samarbeid med Byantikvaren. Deres oppgave er å sørge for at endringer eller inngrep ikke forringer den kulturhistoriske verdien. Det er derfor grenser for hva man kan gjøre med et fredet hus, men også slike hus trenger vedlikehold.
Fasader og tak
Villa Stenersen er ivaretatt av Statsbygg og restaurert i flere omganger etter at Rolf Stenersen ga huset som gave til staten i 1974. Nå er det iverksatt et nytt prosjekt, grunnet større pusskader på ytterveggen mot øst. Arbeidet startet utvendig, og vil fortsette innvendig til høsten.
Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen
Fasaderestaureringen innebærer fjerning av all puss på veggen ved fresing, reparering av betongen og påføring av ny puss og maling. Senere er det taket som står for tur. Arkitekter med sans for funksjonalismen hadde også sans for flate tak. De gir noen utfordringer for vedlikeholdet i norsk klima. Flate tak har ikke sans for vann og frost.
Villa Stenersen tilhører kategorien «eiendommer utenfor husleieordningen» i statsbudsjettet. Det betyr at det ikke er leieinntekter på huset som kan finansiere et verdibevarende vedlikehold. Statsbygg er avhengig av egne bevilgninger, og Villa Stenersen må kjempe om disse midlene sammen med en rekke andre kulturhistoriske bygninger i Norge.
Universell utforming?
Samtidig med oppussingen starter Statsbygg også en forstudie om hva som kan gjøres for at villaen kan tilfredsstille moderne krav om tilgjengelighet for alle. Villaen har tre etasjer, pluss en underetasje, og ligger i et skrånende terreng. Bygningsmessig betyr dette trapper. Det er utvendige trapper opp til første etasje på fremsiden og på baksiden. Også innvendig er etasjene forbundet med trapper. Det vil være vanskelig å ta seg inn i huset uten assistanse, selv ved bruk av den letteste og netteste rullestolen.
Statsbyggs mål er at Villa Stenersen skal ha en likeverdig, trinnfri adkomst for alle, og at villaen tilrettelegges for syns- og hørselshemmede. Det vanskeligste blir nok å sette inn en heis i villaen. Statsbygg utreder nå mulighetene for en utvendig heis på husets bakside med tilgang til kjeller, 1., 2. og 3. etasje. Arbeidet med en mulighetsstudie er i gang, men det er for tidlig å konkludere. Det som er sikkert, er at dette ikke kan gjøres uten Byantikvarens tillatelse.
Statsministerbolig uten statsminister
Det var Rolf Stenersens ønske at villaen hans skulle brukes som statsministerbolig. Riktig nok bodde tidligere statsminister Odvar Nordli i huset en kort periode i 1976, men ellers har det ikke bodd andre statsministre her.
Thorvald Stoltenberg bodde derimot i huset i en lengre periode da han var utenriksminister på begynnelsen av 1990-tallet. Det var her Stoltenberg begynte å invitere folk hjem på frokost. Blant annet var Nelson Mandela på frokost i Villa Stenersen, to år etter at han ble satt fri fra fangenskap og to år før han ble valgt til Sør-Afrikas president.
Siden 2014 har Nasjonalmuseet brukt huset. De har det faglige ansvaret for formidlingen av husets arkitektur og design gjennom omvisninger, seminarer og møtevirksomhet.
Korsmos verk
Rolf Stenersen hadde en betydelig kunstsamling. Han var også en personlig venn av Edvard Munch, og eide mange av hans verker. Huset Arne Korsmo tegnet til Stenersen var preget av kunsten. Opprinnelig ble andre etasje tegnet med en fasade i bare glassbyggestein. Glassbyggesteinen skulle gi dagslys, men ikke direkte sollys på maleriene. At etasjen skulle være helt uten vinduer falt ikke i fru Annie Stenersens smak. Historien som fortelles er at hun trumfet gjennom vinduer i glassbyggesteinene, visstnok til Arne Korsmos store fortvilelse.
Første etasje inneholder hall, hagestue, toalett, boder og vaskerom. I andre etasje, som ble tilrettelagt for kunsten, finner vi spisestue, stue, terrasse, bibliotek, kjøkken og toalett. I tredje etasje er det tre soverom, bad og toalett. I til-legg er det også en vaktmesterleilighet her.
Huset fremstår som kvadratisk, men ser man etter dukker sirkulære former opp. Inngangsdøren i første etasje er trill rund. Når du kommer inn i den, får du et øyeblikks opplevelse av å stå i en stor tube. Et annet brudd på det kvadratiske er garasjen, som er formet som en halvsirkel.
Kombinasjonen av et kantet hus med halvsirkulær garasje kan ses på som et arkitektonisk sterkt virkemiddel. Det har sin klare opprinnelse i funksjonaliteten. Stenersen var svært opptatt av biler, men var en elendig sjåfør. Når det var glatt føre, forlot han bare bilen i oppkjørselen nedenfor huset til naboenes irritasjon. Når han kom seg opp bakken, fulgte garasjen bilens svingradius. Stenersen kunne dermed kjøre rett inn og parkere. Når han skulle ut av garasjen var det bare å kjøre rett frem og ut på den andre siden. Det var funksjonelt, for Stenersen kunne ikke rygge.
