På St. Haugen i Oslo ligger Nic Waals Institutt; en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Instituttet består av to bygninger, en fra 1960- og en fra 1990-tallet. Våren 2016 begynte arbeidet med å rehabilitere de to bygningene, de oppfylte nemlig ikke dagens krav til arbeidsforhold, fysisk miljø og inneklima.

– Det er alltid spennende å rehabilitere bygninger fordi det krever kreative løsninger, sier leder for Swecos helsesatsing, Åge Hestetræet i Sweco.

Sweco har bidratt med alle fag i samtlige planleggingsfaser av prosjektet. TAG har hatt rollen som arkitekt gjennom hele prosjektet.

Et bygg tilpasset barn

Åge forteller at bygget fra 1960-tallet var spesielt krevende å rehabilitere.

Foto: Sweco

– I likhet med de fleste andre bygninger fra 60-tallet, ble også dette bygget i betong. I tillegg har bygningen en helt spesiell utforming, som også har bydd på spennende utfordringer. Bygningen har nemlig så lav etasjehøyde at det nesten er umulig å legge all infrastruktur i korridorene, forteller Åge.

Grunnen til at etasjene er lavere enn normalt skyldes at instituttets grunnlegger Nic Waal, som var en foregangskvinne innen barne- og ungdomspsykiatrien. Hun ønsket å skape en bygning som ikke var så stor og skremmende, men tilpasset barns størrelse med små ganger og rom. Dette gjorde at Åge og prosjektteamet måtte tenke kreativt under rehabiliteringen, for med lavere etasjer blir det mindre plass til den tekniske infrastrukturen.

– Det ble spesielt utfordrende å finne plass til ventilasjonen i den eksisterende bygningsmassen. Løsningen ble derfor å legge ventilasjonen i horisontale rørføringer på taket, for så å borre vertikalt ned i alle etasjene, forklarer han.

Bygget fra 90-tallet var mer fleksibelt. Ved å se de to byggene i kontekst kunne prosjektgruppen plassere store rom i det nyere bygget, og mindre i det eldre.

– Det ble både et organisasjons- og et byggeprosjekt samtidig. I tillegg har vi klart å løse den største utfordringen som var inneklima. Det betyr at både ansatte og pasienter får et mye bedre bygg, som er tilpasset virksomheten med gode løsninger for inneklima, og som er oppgradert til dagens standard, sier Åge.

Teknisk utfordrende

Et av målene med prosjektet var å slå sammen de to byggene på til sammen 4.400 kvadratmeter. Nå er det etablert ny og felles hovedinngang for begge byggene, med egen akuttinngang for enkelte pasientgrupper. I tillegg er kantinen, kontorer og møterom bygget om slik at de følger krav til støyisolasjon. Kjøkkenet er nytt og atriet er pusset opp, uten at det har gått på bekostning av det opprinnelige preget. Det eldste bygget har fått ny tilførsel av fjernvarme, sprinkler og ny strømforsyning, i tillegg til nytt ventilasjonsanlegg med utvendige aggregater på taket. Utearealene er oppgradert, og det er lagt til rette for el-biler. Dette er bare noe av hva som har blitt gjort.

– Prosjektgruppen fra Sweco har mer eller mindre fulgt prosjektet fra A til Å. Det har vært en stor styrke for gjennomføringen, med så god kunnskap om bygget og historikken, sier prosjektleder Per Arne Skartlien.

Til tross for at bygningene ikke var vernet, har prosjektgruppen jobbet tett med byantikvaren.

– Det er sjelden man får tillatelse til å endre fasaden på eldre bygg. Dette innebærer også vinduer, noe som igjen gjør det krevende å forbedre lysforholdene. For oss bidrar disse elementene til å gjøre prosjektet ekstra interessant, samtidig som det er givende å jobbe med rehabiliteringsprosjekter fordi det byr å flere miljømessige fordeler, sier Åge.

Nå står byggene klare til bruk, og i august 2021 vendte ansatte og pasienter tilbake til en rehabilitert og forbedret poliklinikk.