Glass er i rivende utvikling som byggemateriale. Fra å være i tradisjonell bruk i vinduer og dører går det stadig mer over til å utgjøre fasader på bygg. I tillegg er forskningen på glass som energigiver til bygg i en rivende utvikling.

– Et av forskningsområdene går ut på å utvikle glasselementer til å kunne nyttiggjøre seg den innstrålende solenergien på ulike måter, sier Bjørn Petter Jelle, Professor ved Institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU.

Foto: NTNU

– Nye spesialsolceller transparente som glass kan produsere strøm av solstrålingen, mens det samtidig slipper gjennom mesteparten av det synlige lyset. Samtidig kan det redusere infrarød innstråling slik at det styrer solenergien. Ved å sette en liten strøm på vindu endrer vi ulike beleggs transmisjonsegenskaper, ideelt slippe inn mest mulig lys eller stenge ute så mye solstråling som mulig avhengig av årstid og tid på døgnet. Dette kan redusere behov for både nedkjøling og oppvarming i bygg.

Glass som energioppsamler og -avgiver

Glass kan påføres belegg og forsynes med materialer som gjør at glasset blir en energikilde til bygget. Ved bruk av allerede eksisterende teknologier kan man nyttiggjøre seg store flater av bygg som kan være med på å bidra til byggets energieffektivisering og -produksjon, blant annet ved elektrokrome vindu og bygningsintegrerte solceller.

– Lavemisjonsbelegg er allerede i utstrakt bruk, der en har belegg på vindu som hindrer utstråling av energi innenfra, og samtidig hindre sterk innstråling, forteller Jelle.

– Vi kan for eksempel endre byggets egenskaper ved behov ved hjelp av smarte vinduer som kan endre sine transmisjonsegenskaper, samt ved å ta i bruk faseendringsmaterialer som avgir eller tar opp varme, typisk ved at det tar opp overskuddsvarme på dagtid mens det avgir denne varmen til bygget på nattestid, som kan gi store energiøkonomiske og komfortmessige fordeler.

For lavt ambisjonsnivå i Byggeforskriftene

Glass og aluminium som byggematerialer og leder an i en rivende utvikling, men dette gjenspeiler seg ikke ofte nok i dagens byggverk. Ambisjonsnivået i byggeforskriftene er for lavt.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Byggeforskriftene må gjenspeile et høyere kravsnivå og premiere bruk av fremtidsrettet teknologi. Glass har nemlig betydelig større bruksmuligheter enn det dagens forskrifter legger til rette for, sier Bjørn Glenn Hansen, Administrerende direktør i Glass- og fasadeforeningen.

–  Byggeforskriftene stiller minstekrav til byggverk. Produktene som i dag velges på forskriftsgrunnlaget er forventet å vare i flere tiår. Eierne og brukerne av disse produktene fortjener imidlertid bedre enn som så. At det finnes unntak må også sies. Klima- og miljøperspektivet hos stadig flere eiendomsutviklere og byggherrer kommer til uttrykk i nybygg og rehabilitering hvor det bygges etter høyere standarder enn hva forskriftene krever. Men først når det innføres krav om disse nivåene vil det gi snarlige og varige effekter.

Kampen og konkurransen om kravsnivåene

Glass- og Fasadeforeningen har blant sine oppgaver å påvirke kravsnivåene i byggeforskriftene. Samtidig kommuniserer foreningen overfor bransjeaktørene om verdien av å velge med sikte på økonomi, verdi og effekt over tid.

– Forskrift om tekniske krav til byggverk trekker opp grensen for minimumsegenskapene et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge, forteller Hansen.

– Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til visuell kvalitet og universell utforming. Tiltakene skal også oppfylle tekniske krav til energi og HMS. Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) lytter til innspill og argumentasjon fra mange aktører. Å legge til rette for en sammenheng i forskriftens formål og kravsnivåer er viktig. Denne sammenhengen er dessverre ikke alltid til stede, sier Hansen engasjert, og viser bant annet til kravet om personsikkerhetsglass.

– Glass og Fasadeforeningen har påpekt denne mangelen på sammenheng, uten å bli hørt.

Utbyttbart og gjenbrukbart må inn i tankesettet

Glass og aluminium er 100% resirkulerbare materialer. Glass og Fasadeforeningen og medlemsbedriftene deltar aktivt i de pågående diskusjonene om sirkulærøkonomi, livssyklusvurderinger og miljødeklarasjoner.

– Vi opplever anbudsinvitasjoner med krav og forventninger om levetid for våre produkter på minst hundre år, men dette er unyttig, sier Hansen.

– Alt rundt oss utvikles i et stort tempo med smarte dører, vinduer, fasader og glass i smarte bygg og byer. De som stiller krav og forventninger om byggverk i hundreårperspektiv må ta innover seg at byggelementer underveis både kan og må tilpasses og forbedres for å sikre bærekraftighet. Etter en tid kan det være at eierstrukturen på disse produktene er totalt endret, og det kan kanskje være like greit, spør Hansen avslutningsvis.