– Jeg tror det første autonome byggeprosjektet starter i Norge innen de neste ti årene. Etter det vil vi produsere bygg på fabrikk, etter LEGO-konseptet. Delene blir så til slutt montert på byggeplass. Roboter kommer til å ta over hele byggeplassen.
Håkon Reisvang er daglig leder i I4 Technology, et konsulent- og teknologiselskap han startet i 2018. Reisvang har bachelor i konstruksjonsteknikk, master i integrert bygningsteknologi, og fem år som prosjektleder for byggherre. Han er også med på Grønn plattform, en ny satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter støtte til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn vekst. Denne utviklingen vil ytterligere fremskynde industrialisering og fremveksten av smart-fabrikker, tror Reisvang.
Autonom prosjektering
– I løpet av perioden jeg jobbet som prosjektleder fant jeg ut at incentivene er stokket helt feil. Det lønnet seg der å bruke lenger tid, slik at du kunne skrive flere timer. På samme tid var jeg veldig interessert i kunstig intelligens. Jeg brukte mye tid på å studere de forskjellige teknologien som defineres av ”industri 4.0”.
Konklusjonene er rene kioskveltere. Særlig ser det svart ut for de prosjekterende.
– Kunstig intelligens (AI) vil i fremtiden bedrive prosjektering. Hele den jobben kan snart gjøres av algoritmer, basert på ulike krav. Vi er altså i ferd med å automatisere prosjektering. Rådgiverne blir de første som kommer til å merke dette.
Ser bygging som service
De som bestiller bygg kommer langt bedre ut av den omstillingen Reisvang ser i næringen.
– Byggherrer kan drifte mye billigere, og de kan spare masse penger i byggeprosjekter. Entreprenørene bør også kjenne sin besøkelsestid. Hvem skal egentlig levere fremtidens bygg? Er det entreprenørene, eller prosjektlederselskapene? Kan det bli Microsoft? Jeg er sikker på at de som er best til å administrere byggeprosjekter gjennom BIM, er de som kommer til å vinne.
– Hadde jeg vært sjef for et Big tech-selskap, ville jeg sett hele byggenæringen som moden for plukking. Med digitalisering kan vi måle mye mer, og få tilgang på mye mer informasjon. Da blir det mindre risiko for kunden. Kunden kan slippe unna med kun å betale for resultat.
– Dette er det som skjer innen det meste av industri i dag: Ting blir mer målbart, risikoen minsker. Kunden betaler kun for resultat – ”as a service”. Byggenæringen må altså bli en servicenæring. Jeg håper de store aktørene i byggenæringen kommer til å slå seg sammen, og konkurrere mot Big tech.
Kunstig kreativitet
Reisvang bygger sine resonnementer på modningen av kunstig intelligens, og de følger det vil få for alle deler av byggenæringen.
– Jeg er opptatt av å finne en riktig retning for den digitaliseringen som kommer uansett. Et hinder i dag er alle typer ulike programmer som strukturerer informasjon i databaser. Det blir brukt masse penger til å få A til å snakke med B. Internettets far, Tim Berners-Lee, jobber med en metode for å publisere strukturert data på en måte som gjør det mulig å følge koplinger mellom informasjonsobjekter over ulike kilder. Det åpner for en standard datamodell, som vi kan enes om i fremtiden. Dette er kjent som Solid (Social Linked Data), som er proof of consept for web 3.0 – semantisk internett. Det er dette I4 Technology jobber med.
– Det geniale med denne modellen er at den gjør det mulig for AI å tolke hva et objekt er, med koblinger til andre ting. Objektet blir et konsept. Det kan for eksempel være en ontologi for en bygning, med dører, vegger, rom og tak.
– Helt konkret jobber vi for Statsbygg med noe vi kaller ”spacial web”, i forbindelse med det nye regjeringskvartalet. Vi skal visualisere bygget, og samle inn tilbakemeldinger på designet. Vi har en visuell løsning som kommer med to verdiforslag. Det ene er en AR-sky som gir et lag over virkeligheten. Statsbygg vet dermed helt nøyaktig hvordan bygget skal stå. Løsningen tillater også at du kan rendere ting nærmest fotorealistisk. Det gir mye bedre grafikk.
– I dag bruker Statsbygg denne teknologien for å kvalitetssikre prosjektet, men vi ser for oss at i fremtiden kan du gå forbi en byggeplass, skanne en QR-kode, og så se bygget som skal stå der på et senere tidspunkt. Vi kan altså på en bedre måte demokratisere beslutningen om hvordan våre byer skal se ut. Du kan stemme på det som kanskje kan bli, som innbygger i byen.