– Det har vært et mål og et krav fra OBOS Eiendom at Oslo K skal bygges etter det strengeste miljø-standardene, og attesten og rapporten vi nå har fått fra Enova, viser at vi har lykkes, sier konserndirektør for eiendom i OBOS, Nils Morten Bøhler.
Gjennom byggeprosessen har målet hele tiden vært å komme under passivhus-kravet på energibruk, som er 90 kWh per kvadratmeter per år.
– Når det gjelder energibruk er Oslo K i øverste klasse. Med energibruk på 88,44 kWh per kvadratmeter per år, ligger vi omtrent på halvparten så stort energibruk som et gjennomsnittlig næringsbygg i Norge. Det gagner miljøet og reduserer driftsutgifter i en tid hvor strømprisene er rekordhøye, fortsetter Bøhler.
Et forbilde for andre bygg
– Oslo K er et miljøbygg med mørkegrønn energiklasse A og BREEAM Excellent-sertifisering. Det betyr at bygget er så energivennlig som det er mulig å få det. I tillegg til byggtekniske faktorer, er det mulig å oppnå dette fordi vi har oppført et smartbygg som bruker data til å optimalisere elementer som strømbruk, belysning, varme og ventilasjon. Vi er svært fornøyde med dette, sier prosjektsjef for Oslo K, Tore Humberset i OBOS Eiendom.
I OBOS er Oslo K et forbilde-prosjekt når det kommer til miljø og bærekraft. Alle bygg OBOS fører opp skal bygges etter høye miljøstandarder og miljøsertifiseres.
OBOS sin miljødirektør, Birgitte Molstad, mener Oslo K er et godt eksempel på hvordan selskapet ønsker å bidra til et mer bærekraftig samfunn.
– For Oslo K har ambisjonen hele tiden vært at dette skal være vårt fremste miljøbygg. Alle valg som er tatt i byggeprosessen har blitt vurdert med utgangspunkt i miljøpåvirkning, sier hun.
Den beste lekkasjefaktoren
Prosjektsjef Humberset ramser opp flere konkrete tiltak som er satt inn for å redusere den totale miljøbelastningen til Oslo K, både i byggeprosess og når bygget er i drift:
- Ønsket om en fossilfri byggeplass var ikke mulig de første årene fordi maskinene ikke var klare for dette, men OBOS har pålagt entreprenør å bruke biodiesel og ta de mest miljøriktige valgene knyttet til all transport inn og ut av byggeplass. De seneste årene har transporten foregått med fossilfri transport
- Byggeplassen har vært forsynt med fjernvarme gjennom hele prosessen, som også skal brukes til oppvarming av bygget når det er i drift
- 10.000 kvadratmeter av fasaden er med glass, og klimaveggene er kortreiste for å minimere frakt. Fasaden har en lekkasjefaktor så lav som under 0,4, noe som er det beste som kan oppnås på slike bygg
- I ventilasjonsanleggene er det installert spjeld som sikrer at luften kan gjenbrukes utenfor normal åpningstid. Det reduserer energibruken vesentlig fordi man da hele tiden slipper å varme opp kald inneluft
- Taket er tilrettelagt for mulig senere installasjoner av solceller, som også kan kobles sammen med tilsvarende anlegg på nabobygget
- All isolasjon er innblåst glassvatt som er resirkulerbare og kompakte materialer
- Alle lyskilder er LED. Det både reduserer energibruken, men krever også mer radiatorvarme for å kompensere for varmen som ellers kommer fra slike lyskilder. Dermed er det igjen en stor fordel med fjernvarme og spjeldene i ventilasjonen
– Alle nye bygg i dag leverer på høye miljøkrav. Jeg tror mange kan lære av grepene vi har gjort med miljø og energibruk i Oslo K, og deler gjerne av kunnskap og erfaringer som kan komme andre byggeprosjekt til gode, avslutter Humberset.