– Bygg- og anlegg er spennende - nettopp fordi næringen i så stor grad er utsatt for behovet for innovasjon. De står overfor et rent paradigmeskifte. Norge har sluttet seg til EUs avfallsdirektiv, med krav om at 70 prosent av byggavfall skal gå til ombruk og gjenvinning. Men Norge ligger langt etter. I 2018 gikk mindre enn 43 prosent til materialgjenvinning. Det betyr at kompetanse i innovasjon, utvikling og sirkulær økonomi er helt avgjørende, sier leder for innovasjon og utvikling ved Fagskolen Oslo, Anne Kristine Eggen Lervik.

Aktørene vet godt at byggenæringen skal gjennom en stor endring. De bruker til og med det grønne skiftet som et ”lokkemiddel” i rekrutteringsarbeidet, forteller Jørgen Leegaard, direktør for samfunnspolitikk i Byggenæringens Landsforening (BNL):

– De som er opptatt av miljø og bærekraft finner både utfordringer og meningsfulle oppgaver i næringen. Det er viktig å få flere unge til å velge yrkesfag. Mer enn halvparten av bedriftene i byggenæringen sier at de sliter med å ansette faglærte folk. Det er stor konkurranse om faglært arbeidskraft, og det er for få som utdanner seg til yrkesfag. Resultatet er at det er et konstant underskudd, sammenlignet med etterspørselen.

For få med fagbrev

– Hvis vi forholder oss til Statistisk Sentralbyrås fremskrivning, og NHOs kompetansebarometer, mangler både NHOs egne bedrifter og næringen generelt relevant kompetent arbeidskraft. Det største problemet for disse bedriftene er at de ikke får tak i faglært arbeidskraft. Det finnes selvfølgelig ytterligere kompetanse som er ønskelig, men det vanskeligste er og blir å få tak i faglært arbeidskraft.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Det største problemet er utdanningsstrukturen, mener Leegaard.

– Strukturen i yrkesfaglig utdanning – ikke i første trinn av videregående opplæring (VG1), men i VG2 – finnes ofte kun på papiret. Tilbudene er ikke der ute, fordi fylkeskommunen ikke vil opprette et program med mindre det er ti – femten søkere. Veldig mange av fagene er små, og mangler det søkere blir det heller ikke tilbud til de som ellers ønsker å studere faget. Manglende tilbud er et av de største hindre innen rekruttering til yrkesfag. Tilbudene eksisterer i tilbudsstrukturen, men ikke i virkeligheten – ute i fylkene.

– Generelt sett er det slik at de som har gått lengst på skole, er de som også er mest tilbøyelig til å ta mer etterutdanning. Dette vet vi fra forskning. Det er ikke annerledes i byggenæringen. Årsaken kan i mange tilfeller være at mange sliter med gamle opplevelser av å ikke lykkes på skolen. Det har ikke vært stedet der de har opplevd mestring. Det har skjedd senere, i en arbeidssituasjon. Dette er arbeidstakere som ikke nødvendigvis ønsker seg tilbake til en skolebenk. Det dreier seg om en barriere som må brytes, selv om det for all del er mange som tar etterutdanning.

Eggen Lervik hos Fagskolen Oslo er enig i resonnementet:

– I Norge har vi hatt en akademisk tradisjon for utdanning. Det er hva som blir verdsatt. Det er imidlertid ikke det samme som at det er hva vi trenger. Vi trenger flere med høyere, yrkesfaglig utdanning. Vi har alt for få studieplasser, med tanke på det behovet. Fagskolene er på dette området helt avgjørende. Vi dekker et kompetansebehov som ikke er dekket i utdanningssystemet fra før. I Norge bruker vi 40 milliarder kroner på universitets- og høyskolesektoren, men kun 1 milliard på fagskoler.

Fagskolen har utviklet et eget studium for innovasjon, utvikling og sirkulær økonomi under tittelen «Fremtidsbygg» i samarbeid med Construction City.

– BAE-næringen er den nest største i Norge, etter oljesektoren. Det er en næring med et akutt behov for profesjonelle fagarbeidere. Vi mener vi har en av Norges beste BIM-utdanninger, som kan tilføre fagarbeidere mer kompetanse på byggeplassen.

– Samtidig er det litt paradoksalt, for næringen går jo så det griner. Det er ikke alltid så lett å kommunisere til en enkelte fagarbeider at det kan være smart å sørge for litt faglig påfyll, litt etterutdanning. Mange fagarbeidere har ikke sittet på skolebenken på mange år, og de kan mangle motivasjon til å gjøre det igjen.

– Vi har utviklet ”Den digitale fagarbeider”, som er en kort, modulbasert opplæring som gir kompetanse i bruk av digitale verktøy på byggeplassen. Vi vet det er et stort behov der ute, men det er ikke alltid like lett å mobilisere til videre opplæring.

Næringen tenker fremover

Hos Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA) mener administrerende direktør Kari Sandberg at det må mer til enn bare utdanning og etterutdanning, for at hele bransjen skal dra nytte av digitaliseringsmulighetene. Aktørene i byggenæringen må bli enda flinkere til å samarbeide, og dele erfaringer og informasjon med hverandre.

Det er mange initiativer og prosjekter rundt dette allerede i dag, mener hun:

– Næringen er fremoverlent. Det er mange bedrifter som ligger langt fremme og kjører kursing i egenregi av de ansatte, innenfor ulike fagfelt. Det startes også egne forskningsprosjekter, som kommer hele næringen til nytte. Disse blir ofte finansiert av bedriftene selv. De fleste av våre medlemsbedrifter besitter mye kunnskap, som de også er villige til å dele. Det hjelper næringen fremover.

– Mye av kompetansen innen digitalisering ligger hos de store og mellomstore bedriftene, og her gjøres det mye bra allerede. Økt kompetanse og digitalisering er med på å effektivisere hele bransjen. I et samfunnsperspektiv har alle nytte av dette. Økt kompetanse bidrar til at prosjekter bygges med færre feil, til lavere kostnader og mer klimavennlig. Som næring vil vi bli bedre på å skape nye forretningsmodeller, arbeidsplasser og muligheter.

Men;

– Kundene må i større grad etterspørre innovative og miljøvennlige løsninger, og tildele kontrakter etter kriterier som faktisk har den effekten vi ønsker å jobbe mot. Bruk heller gulrot enn pisk, oppfordrer Sandberg hos EBA.