– Jeg ser ikke energibruk og inneklima som to forskjellige forhold. Først og fremst handler det om et godt inneklima, og etter det om å få det på plass med lavest mulig energibruk.

Mads Mysen er fagdirektør hos GK Inneklima, som leverer tekniske installasjoner og rådgivning som skal bidra til betydelige energi- og miljøgevinster i kombinasjon med optimal komfort for byggets brukere - i hele byggets livssyklus.

Foto: GK Gruppen AS/ Nicolas Tourrenc

Mysen mener at et perfekt inneklima tilfredsstiller personlige behov.

– Vi er forskjellige. Menn på 40 har behov for å kvitte seg med varme, og trenger derfor en omgivelsestemperatur på drøyt 21 grader. Det gir en god termisk balanse. Kvinner og eldre har lavere metabolisme. God, termisk komfort for dem innebærer gjerne en høyere omgivelsestemperatur, kanskje opp mot 24 – 25 grader.

– For å dekke slike personlige behov i et åpent kontorlandskap, må vi tenke nytt. Vi kan bruke én aktiv tilluftsventil per arbeidsplass, som kan påvirke mikroklimaet akkurat der. En slik ventil kan også samvirke med andre kilder, som for eksempel strålepanel i tak. Ellers kan også en stol eller en musematte fungere som varmekilde.

– Når det gjelder kjøling, kan vi installere dyser, som kan styres fra den aktuelle arbeidsplassen. Dysene kan også være koblet til det generelle tilluftssystemet, som kan sørge for økt hastighet på luften rundt den aktuelle arbeidsplassen.

Krever sertifisering

Mads jobber med fagutvikling, fokus på kompetanse, konsepter og faglig kvalitet.

– Breeam-standarden viktig, fordi våre kunder er opptatt av den type sertifisering. Det gjør det enklere å synliggjøre klimavennlige ambisjoner. Det gir en økt, finansiell risiko å ha en eiendomsportefølje med svak miljøprofil. I utleiemarkedet vil mange leietakere kreve et miljøvennlig bygg. I tillegg kan det være økte kostnader til energibruk i bygg som ikke er gjerrige nok.

– Videre har du en økt risiko dersom du sitter på en eiendomsportefølje med svak miljøprofil. Den vil kunne bli verdsatt lavere. Til slutt har vi EUs taksonomikrav, som gjør at miljørisiko også blir finansiell risiko for en eiendomsportefølje. Kort sagt risikerer du at det blir vanskeligere å få lån, i prosjekter der miljøprofilen er svak.

To tips til byggherrer

– Byggherrer kan gjøre to grep for å sikre at de ansatte på et kontor har et godt innemiljø. For det første bør de benytte seg av teknologi, som kan sikre at det blir nok luft i forhold til hvor mange som oppholder seg i ulike rom. Et typisk eksempel er et møterom hvor ventilasjonen er konstant. I tilfeller der det er mange til stede, vil kvaliteten på luften bli dårligere. Folk kan bli slitne og de kan få vondt i hodet, forteller gruppeleder for energi og miljø i Asplan Viak, Magnar Berge.

Foto: Asplan Viak

Berges team jobber med løsninger for å redusere miljømessige ulemper knyttet til en sunn og bærekraftig samfunnsutvikling, både ute og inne.

– Sensorteknologi vil i økende grad bli brukt i kontorlokaler fremover. Prinsippet er at kvaliteten på luften blir målt og analysert, og så blir belysning, ventilasjon og temperatur justert etter det. Da kan driften bli billigere, for eksempel ved at ventilasjonen er langt mindre i rom som ikke er i bruk, eller at lys blir slått av. Samtidig kan luftkvaliteten opprettholdes i et fullt møterom, fordi sensorene registrerer et midlertidig behov for det. Kunsten er altså å være energigjerrig når du kan, og sørge for komfort der folk er.

Må snakke sammen

– Som byggherre ville jeg sikret meg at styringssystemene er integrert; at de trekker i samme retning, uansett om det gjelder solskjerming, belysning, oppvarming eller ventilasjon. Hvis systemene jobber mot hverandre, blir det ingen energisparing. Sannsynligvis heller ikke et særlig godt inneklima, sier seniorforsker ved Sintefs avdeling for bygninger og installasjoner, Sverre Bjørn Holøs.

–. Det mest lavthengende eplet innen energisparing er nok fortsatt å ikke fyre for kråka eller ventilere for kontorstolen. Hvis ingen er til stede, trenger vi ikke ekstra oppvarming eller ventilasjon. Brukere blir mer fornøyde hvis de selv kan påvirke inneklimaet, så en god kombinasjon av bruker- og sensorstyring er nok et godt utgangspunkt.

Foto: SINTEF

– Vi regner med at flere ønsker mer smittesikre bygninger. Ventilasjon blir nok hovedløsningen mot luftsmitte også fremover. Luftrensere kan ha en rolle, men da trenger vi bedre kriterier for hva som er godt nok, og hva som snarere er luftforurensere.

Noe forskning tyder på at tørr luft kan øke smitterisiko, men biologen i meg er bekymret for at befuktning fører til sopp- og bakterievekst.

Slår et slag for sunn fornuft

Trenger vi et bedre lovverk? Hos GK Inneklima tror ikke Mads Mysen at det er behov for det. Med Breeam gjelder strengere byggeregler for å ivareta inneklima, enn i TEK 17.

– Å holde lovverket oppdatert er en kontinuerlig prosess. Økt fokus på personlig klimatisering i kontorlandskap kommer med et behov for å se på detaljer. I det store og det hele mener jeg at lovverket i Norge er godt.

Sverre Bjørn Holøs tror også på sunn fornuft.

– Noen sannheter gjelder fortsatt, uansett hvor mye teknologi vi har tilgang til. Rommene må være rene, og det samme må utstyr og inventar. Bygninger må også vedlikeholdes, og avfallet må ut. Er dette på stell bør du slippe klager på luftkvalitet, selv om du ventilerer med lave luftmengder før folk kommer på jobb.