– Jeg drister meg til å si at energisparing gir bedre inneklima. Det er fordi alt av nye boliger har balansert ventilasjon med varmegjenvinning. I tillegg har små ventilasjonsanlegg, for eneboliger og leilighetsmontasje, fått effektive varmegjenvinnere. Da brukes minimalt med energi på å varme opp friskluften vi tilfører, sier Bordi, høgskoleingeniør, VVS Inneklimateknikk hos Norconsult.

Bygger etter minimumskrav

Han forteller at det atmosfæriske innemiljøet (selve innelufta) består av alle forurensningene vi mennesker bringer inn: Avgassing fra byggematerialer, møbler, ulike gjenstander innendørs og aktiviteten i bygget.

– Slik som pusting, svetting, dusjing, matlaging, klesvask og sopp- og råteskader. Likevel skal standard ventilasjon etter TEK17, kunne fjerne normale mengder med forurensninger. DiBK er likevel tydelige på at kravene til ventilasjonsluftmengder er minimumskrav, sier han.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Dessverre er det ofte minimumskravene i TEK17 som blir benyttet, og mange i bransjen mener at oppgitte minimumsluftemengder, i veiledning til TEK17 for avtrekk på kjøkken, er for lave.

– Dette pekte vi på i utredning av ventilasjon i boliger for DiBK i november 2020. Der tok vi også opp forhold slik som plassering av kjøkkenhetter og avtrekksventiler, sier han.

Lite kontroll på «alt vi tar inn i boligene»

Avgassing fra bygningsmaterialer har bransjen fått ganske god kontroll med, sier Arne Pihl Bordi. Men hva vi selv tar inn i boligene av møbler, gjenstander og utstyr har prosjektørene lite kontroll på.

– Det er heller ingen forskrifter som regulerer hvordan du skal bruke boligen din. Heldigvis. Her er det ofte snakk om riktig bruk av boligen: Problemer vil oppstå når lufteluker stenges eller ventilasjon skrus av. Forurensninger på grunn av flere personer enn ventilasjonen er dimensjonert for, eller mye klestørking inne, gir et ekstra behov for lufting, sier han.

Han påpeker at utelufttilstanden en del steder er uegnet for vinduslufting, på grunn av støy og dårlig luftkvalitet.

– Da har man ikke samme mulighet til å ha forhøyet forurensning fra aktiviteter inne, og samtidig oppnå et godt inneklima, sier han.

Kvaliteten på inneklimaet i eldre boliger, varierer sterkt, og i eldre boliger uten balansert ventilasjon, er det fristende å stenge igjen friskluftventilene.

– Enten fordi det trekker fra dem, eller fordi man er redd for høye strømregninger. Selv om emisjoner fra byggevarer var høyere tidligere, vil de gjerne være «ferdig emitterte» i dag, sier Bordi.

Utfordring ved rehabilitering vil ofte være å finne føringsveier for kanaler, plass til ventilasjonsaggregater og å få til gode luftinntaksplasseringer.

– Mye er løsbart om VVS-rådgiver, arkitekt og byggherre har et felles mål om gode løsninger og et godt inneklima, sier han.

Ulike forventninger og vagt regelverk

Hvordan står det til med inneklimaet i Norge i 2021? Hva er utfordringene utbyggere har fremover?

– I mine øyne har boligbrukerne større utfordringer enn utbyggerne. Til tross for lavere luftmengder i boliger enn i yrkesbygg, er det ikke mange klager på luftmengder, sier Arne Pihl Bordi.

Han forklarer at gjennom utredningsarbeidet for DiBK høsten 2020, var Norconsult i kontakt med flere ventilasjonsentreprenører og ventilasjonsleverandører. De kommenterte at det ikke var mye klager relatert til luftmengder.

– Klagene går mest av alt på overtemperaturer. Mange synes gjerne det er for varmt når det blir over 24 °C inne. Her er det stort forventningsavvik mellom boligbrukere og utbyggere, ytterligere komplisert av et vagt regelverk, sier Bordi.

Forskriftsteksten i TEK17 §13-4 sier at: «Termisk inneklima i rom for varig opphold skal tilrettelegges ut fra hensynet til helse og tilfredsstillende komfort ved forutsatt bruk» og Bustadoppføringslovas §7 sier at: «Entreprenøren skal utføre arbeidet på fagleg godt vis og elles vareta forbrukarens interesser og omsynet til miljøet med tilbørleg omsut.»

– Forskriften har gode intensjoner, men få håndfaste krav som kan måle om en leilighet er så varm på sommeren som beboeren mener den er. TEK17s diffuse tekst «noe høyere enn 26 °C i korte perioder», avviker ofte med folks forventninger til kvalitetene i en ny bolig i 2021, sier han.

Mer behov for kjøling

Med klimaendringene får vi også i Norge lengre varmeperioder. Løser vi det med at boligbrukere må tolerere enda mer varme innendørs?

– Kanskje må entreprenører være flinkere til å selge inn svalende løsninger som solavskjerming, kjøling med frikjøling fra eksempelvis geobrønner? Sier Arne Pihl Bordi.

Men hva med bærekraften: Skal vi bruke energi på å kjøle ned byggene våre? Spør inneklimaeksperten hos Norconsult.

– Vi ser at elektrobutikkene selger romkjølere i «bøtter og spann» om sommeren, så ønsket om et svalt soverom er der. Ettermontert kjøling bruker ikke mindre energi enn integrerte løsninger utbygger har inkludert. Snarere tvert imot, sier Bordi.

NAAF får 500 årlige henvendelser

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Kai Gustavsen, fagsjef for inneklima, HMS og miljørettet helsevern hos Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF), sier de hvert år får over 500 henvendelser fra boligeiere, leietakere, studenter og ansatte i bedrifter som opplever at inneklimaet gjør dem syke.

– Utfordringen er at ventilasjonsanlegg ofte er vanskelige å bruke riktig. Energieffektive boliger kan bli for varme, for tette og ha veldig lav luftfuktighet. Da øker mengdene med svevestøv innendørs, han.

Han etterlyser mer kompetanse hos entreprenører om hvordan inneklimaet optimaliseres av boligbrukeren.

– Kapittel 13 i TEK17 om inneklima og helse, må alltid etterleves av entreprenørene. Å tilby brukervennlig drift av alle boligens tekniske anlegg er omdømmebyggende for en moderne boligutbygger. En forenklet FVD-veiledning som også går på oppvarmingskilder og ventilasjonsanlegg bør nok deles ut til boligeiere mye oftere, sier Gustavsen.