Hovedformålet med skilting er å hjelpe brukerne til en klar og oversiktlig navigering i bygninger og uteområder. I tillegg skal skilting bedre sikkerheten og orienteringen i farlige og krevende situasjoner.

Bygninger med en klar og forståelig arkitektonisk idé, funksjonell planløsning og tydelig utforming er som regel lette å orientere seg i. De har derfor mindre behov for skilting. Utover den informasjonen som omgivelsene bidrar med, må man informere med skilt eller andre synlige, hørbare eller taktile elementer.

– Skiltingen bør være konsis og konsekvent. En konsekvent form for merking letter forståelsen, sier seniorrådgiver Luise Schlunk i SINTEF.

Skal være et praktisk verktøy

Byggforskserien 327.101 Skilting beskriver fastmonterte skilt og andre informasjonselementer som skal bidra til veifinning i bygninger og opparbeidede uteområder.

Orienteringskartet fra Campus WU Wien er et eksempel på et taktilt skilt. Skiltet har tydelige kontraster og forenklet informasjon, slik at det er brukbart også for svaksynte. Foto: buero bauer

– Anvisningen skal være et praktisk verktøy for de som utarbeider skiltplaner. I tillegg viser anvisingen gode eksempler som kan være til inspirasjon ved utarbeidelse av skiltplaner, forteller Schlunk.

I tillegg gir anvisningen råd om hvordan man ivaretar ulike brukergruppers informasjonsbehov i komplekse miljøer. Det kan være behov å bruke for eksempel taktile skilt, auditiv informasjonsformidling og interaktiv eller skiftende informasjonsformidling i tillegg til "vanlig" skilting.

Anvisningen gir:

• Samlet oversikt over forskriftskrav for skilting
• Råd til utforming av skilt, inkl. belysning, fargebruk og luminanskontraster
• Råd til plassering av skilt og monteringshøyde

Informasjon som gis ved skilting og signalgiving må være entydig og lett å forstå, og ta høyde for brukernes ulike personlige forutsetninger og språklige og kulturelle bakgrunn.

Les mer i Byggforskserien 327.101 Skilting.