Målet om å gi Oslo en historisk bypark i verdensklasse, har krevd en detaljprosjekteringsprosess litt utenom det vanlige. Kombinasjonen av fagene geoteknikk, VA, hydrogeologi, hydrologi, forurenset grunn, konstruksjon, elektro, veg, arkitektur, landskapsarkitektur, lysdesign og kulturminne har gitt en tverrfaglighet som har vært avgjørende når man skal formidle deler av middelalderbyen Oslo på en ny måte.

Prosjektleder i Rambøll, Kaisa Stina Tofthagen, forklarer at bevaring av kulturminnene og formidling av byhistorien har vært premisset for transformasjon av terrenget i parken.

– Vi har utarbeidet en park der arbeidet med å ta vare på ruiner og arkeologiske spor hele tiden har vært retningsgivende, og forankring hos myndigheter har vært avgjørende. Utformingen av parken er gjort med tanke på å løse utfordringer knyttet til hvert fagfelt, men hensynet til formidling av middelalderbyen har vært overstyrende.

Kulturminner under grunnvannsnivå

Da Middelalderparken ble åpnet i år 2000 var hovedgrepet etablering av vannspeilet, som indikerte strandlinjen fra ca. år 1300. I middelalderen ble havneområdet i Oslo utvidet gjennom at det ble satt ned påler og laftekasser. Over tid ble det bygget opp kulturlag som inneholder sporene etter livet i byen; hustufter, veier, avfall og mistede verdisaker. Kulturlagene er svært organisk rike, og blir godt bevart så lenge de er under grunnvannsnivået. Derfor har prosjektteamet hatt fokus på grunnvannsnivået. Det har blant annet blitt utarbeidet en grunnvannsmodell for å kvalitetssikre den prosjekterte løsningen.

– En senkning av grunnvannsspeilet vil kunne medføre at oksygen kommer til og bryter ned organisk materiale. Det kan føre til at bevaringsverdige masser fra middelalderen nedbrytes helt, forklarer Arnljot Mølmen, sivilingeniør i Rambøll.

Gir nye muligheter til formidling

Da jernbanen ble anlagt gjennom området der Middelalderparken ligger, for mer enn 100 år siden, fant man ruinene av en by. Da gamle Oslo ble forlatt etter en storbrann i 1624 ble restene etter Kongsgården, Bispegården og de viktigste kirkene bevart under jorda. Det er grunnen til at restene av middelalder-Oslo er bevart frem til våre dager. Man så verdien i dette og lot være å bygge ned disse områdene.

Det nye terrenget over jernbanekulverten tar utgangspunkt i situasjonen ca. år 1300 og gjenskaper sammenhengen mellom biskopens anlegg i Ladegården, Kongsgården og Mariakirken ut mot vannspeilet og borgernes by imellom. Det nye terrenget er formet slik at det gir gode rammer rundt de bevarte ruinene og nye muligheter til formidling. Etableringen av Vestre strete og Clemensallmenningen med tredekke, henter frem igjen viktige ferdselsårer i det gamle Oslo, forteller Morten Stige fra Fabrica kulturminnetjenester.

Besøkende kan leve seg inn i Middelalder-Oslo

Terrenget i store deler av parken faller mot havet i vest, slik det også gjorde i middelalderen. Med utgangspunkt i gamle kart er det forsøkt å gjøre terrenget i parken så historisk korrekt som mulig. Det forteller landskapsarkitekt i Henning Larsen, Jostein Rykkelid.

– Det har under hele utformingsprosessen vært et mål at besøkende i parken skal kunne leve seg inn i opplevelsen av Middelalder-Oslo. Dette oppnår man med elementer som vannspeilet, historiske gangveier og et terreng som er tilnærmet likt slik det var den gang, sier Rykkelid.

De historiske hovedveiene Vestre strete og Clemensallmenningen, ligger nå sa 700 år seinere, etter funn fra arkeologiske utgravinger, på historisk korrekt trasé. Med utvidelse av Middelalderparken får Oslo, med andre ord, et nytt grønt byrom med unike kulturminner både over og under bakken.