– Den komplekse verdikjeden der eier leier ut næringsbygg er hovedårsaken til at mange bygg ikke blir satt opp riktig. Ofte vil byggherre finne en totalentreprenør, som kan levere alt fra betong til snekkerarbeid. Så snur de seg videre, og kjøper inn tekniske leveranser –ventilasjonssystemer, rør og elektrisk utstyr. Det blir ikke automatisk gode bygg av det, mener administrerende direktør i Caverion, Knut Gaaserud.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Snarere er sjansen stor for at byggene ikke blir optimale, verken når det gjelder energibruk eller trivsel for de som senere skal bruke bygget.

– Bygget blir ikke bra, for det er ingen som ser helheten. Det kommer ingen gode effekter ut, på tvers av de tekniske fagene.

Må spille på lag

Løsningen er samspillskontrakter, mener Gaaserud. Byggentreprenøren har med seg leverandørene i en samspillsfase, der aktørene sammen planlegger hvordan bygget faktisk skal være. Da lar det seg gjøre å bygge inn smarte løsninger, blant annet for å oppnå de energi- og innemiljømålene som må være satt.

– Det vil bli vanligere at arkitekt, byggentreprenør, rådgiver og teknisk entreprenør bruker noen måneder til å planlegge bygget i fellesskap. Da øker sjansen betraktelig for at de som skal bruke eller oppholde seg i bygget får et bedre inneklima.

– EUs klassifiseringssystem for bærekraftige økonomisk aktiviteter (taksonomien) vil påvirke investeringer i norsk bygg- og eiendomssektor. Banker, investorer

og forsikringsselskap ser at det kan innebære høy risiko å låne ut til, investere eller forsikre bygg og byggeprosjekter som ikke er definert som bærekraftige. Det vil gjøre at utbyggere, byggeiere og også leietakere i større grad vil stille krav. De vil etterspørre energieffektive, bærekraftige bygg. Byggeiere vil altså bli nødt til å tenke nytt fremover. Det vil ikke lenger være lurt å gjøre ting billigst mulig, og så leie ut dyrest mulig.

Må gjøre gamle bygg bedre

– Mesteparten av bygningsmassen i 2030 står her allerede. Caverion tilbyr energispare-kontrakter på eksisterende næringsbygg, med garanti. Vi oppretter et business-case, som sier at disse tiltakene vil koste så mye, nedbetalingstiden er så lang, og vi garanterer en energibesparelse på så mange prosent årlig. Dette er gjerne et sted mellom 30 og 40 prosent eller mer. Skulle det oppstå avvik, vil være med å dekke det.

Hos SINTEF jobber Øystein Fjellheim som forskningsleder på avdeling for

bygninger og installasjoner. Også her handler prosjektene om hvordan vi sørger for at bygninger som allerede står kan klare morgendagens krav til både trivsel for brukere og storsamfunnets krav til energieffektivitet.

Foto: SINTEF

– Våre modeller antyder at i 2050 vil 65 prosent av dagens bygg fortsatt stå. Samtidig vil disse 65 prosentene stå for 75 prosent av energiforbruket. Med andre ord er den største utfordringen hvordan vi gjør disse byggene bedre, både energimessig og når det gjelder komfort og inneklima. Det krever mer forskning. Kanskje til og med et eget forskningssenter. Målet må være å kunne legge til rette for en norsk rehabiliteringsbølge, antyder Fjellheim.

– I norske næringsbygg finnes det i 2050 cirka 12,5 terrawatt timer å spare i teknisk potensial, ifølge vår Potensial- og barrierestudie. Det kan vi utløse med ulike tiltak. Samtidig er det flere barrierer involvert, blant annet økonomisk. Dette kommer altså ikke til å skje av seg selv. Lønnsomhet er en av disse barrierene. I tillegg kommer administrative og systemiske barrierer. Videre finnes det barrierer innen kunnskap og kompetanse, samt markedsbarrierer.

– Det finnes også praktiske og økonomiske barrierer, som er mer klassiske problemstillinger. «Eie vs. leie»-problematikken, for eksempel, er veldig aktuell for næringsbygg. Vi ser konsekvenser av at eier og leier ikke er samme person. Det innebærer blant annet at det gjøres langt færre energisparings- eller inneklimatiltak, enn om det er én og samme person.

Flere fluer i en smekk

– Vi ønsker oss en egen TEK for rehabilitering. Den bør si noe om når og hvordan vi skal rehabilitere de eksisterende byggene. Dette har vi allerede spilt inn til myndighetene i forbindelse med høringer til de nye tekniske forskriftene. Det kunne være et effektiv, regulatorisk virkemiddel, for å få fart på den renovasjonsbølgen vi trenger. Samtidig trenger vi ulike støtte- og finansieringsordninger, altså incentiver.

Men ikke alt må presses på gårdeiere via krav fra leietakere og myndigheter. Mye kan gjøres fornuftig gjennom å planlegge godt i forbindelse med vedlikehold eller oppgradering av bygningsmassen. Timing er viktig, understreker Fjellheim:

– Hvis en gårdeiere likevel må skifte tak, skulle vi ønske at flere av dem samtidig ville energioptimalisere – for eksempel ved å legge inn ekstra isolasjon. Større vedlikehold bør altså komme med en oppgradering av bygningsmassen når det gjelder energitiltak og inneklima. Det kan kanskje virke innlysende, men vi ser at kun 20 prosent av vedlikeholds- eller rehabiliteringsprosjektene har med seg energioppgradering.

– Kanskje er det i mange tilfeller så enkelt som at gårdeier mangler kunnskap og kompetanse. Merkostnaden til isolasjon er isolert sett liten, målt mot kostnaden ved å bytte taket. Som forsker må jeg innrømme at det gjør litt vondt når jeg ser noen bytte fasader, uten samtidig å etterisolere eller gjøre andre energisparende tiltak.