– I dag utdannes det rundt 25 prosent for få masterkandidater på bygg- og miljøteknikkområdet, sammenlignet med samfunnets og næringslivets behov. For å øke antall studenter i fagretningene må vi øke rammen for opptak slik at vi utdanner enda flere kandidater enn i dag, påpeker Vikas Thakur. Han er leder for institutt for bygg- og miljøteknikk, fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU.

Mer digitalisering og bærekraft

Han sier at behovet for kompetanse innenfor bærekraft og digitalisering øker raskt. Derfor har NTNU nylig etablert Senter for grønt skifte i det bygde miljø (Green2050). Målet er å få til økt, tverrfaglig kompetansesamarbeid.

– Bare slik kan vi skape flere innovative løsninger raskt, som bekjemper klimaendringenes negative konsekvenser. Dessuten er målet å minske belastningen på miljøet, og samtidig øke markedsmulighetene for BAE-sektoren. Ny kunnskap, nye metoder og ny teknologi utviklet gjennom senteret, blir nå inkludert i våre studieprogrammer, sier han.

Geoteknikk: Viktig for alle byggeprosjekter

Vikas presiserer at han ikke ønsker å «fremsnakke» kun noen få studieretninger innen byggfag. Det mener han blir feil.

– For alle byggfag er viktige, men enkelte har vært ekstra populære hos studentene. Blant annet bygg- og anlegg og geoteknikk. På enkelte områder, slik som innenfor geoteknikk, transport og transportinfrastruktur, vann- og avløp, vil mangelen på mennesker med kompetanse bli langt større framover, sier Thakur.

I dag er det kun NTNU som tilbyr mastergrad og doktorgrad i geoteknikk: En fagretning som er sentral for alle typer byggeprosjekter – enten det gjelder etablering av næringsbygg og boliger, eller bruer og kaier.

– Norge har vanskelige grunnforhold. Kompetanse i geoteknikk er viktig med tanke på håndtering av jordskred, kvikkleireskred ved flere typer utbyggingsprosjekter, sier Vikas Thakur.

Bygg- og anleggsbransjen trenger mer tverrfaglighet

Universitetet i Agder (UiA) tilbyr i dag bachelor i byggfag innenfor konstruksjon, anleggsteknikk og teknisk planlegging.

Foto: UiA

– Og vi tror disse fagene gir viktig kompetanse som er relevante også i årene som kommer. Men vi ser likevel at sirkulærøkonomi og digitalisering allerede påvirker bransjen. Ingeniørutdannelsen må derfor i større grad reflektere dette, sier overingeniør ved Bygglaboratoriet, Anette Heimdal. Hun er studieprogramleder for Byggdesign, ved institutt for ingeniørvitenskap hos UiA.

Hun sier at bygg- og anleggsbransjen, som mange andre bransjer, trenger mer tverrfaglig kompetanse i fremtiden.

– Det å være byggingeniør krever evne til samarbeid og en felles forståelse, sier Anette.

Men hun minner om at målet om tverrfaglig kompetanse gir utfordringer i utdannelsen.

– For det er en fare for at tverrfaglighet, i enkelte tilfeller kan gå på bekostning av nettopp dybden i kjernekompetansen, tilføyer hun.

Må sjonglere flere baller

Foto: NMBU

Leif Daniel Houck er leder for studieprogrammet Byggeteknikk og arkitektur ved NMBU. Han sier at byggfaget blir mer og mer komplekst: Det viser seg allerede nå.

– Derfor må vi utdanne sivilingeniører som håndterer tverrfaglige problemstillinger. De må ha trening i å ta mange hensyn. Vi tror at de studentene som bli attraktive for bransjen, er dem som mestrer sammensatte problemstillinger: Der hvor valg av miljøvennlige løsninger innen konstruksjon, arkitektur og bygningsfysikk henger godt sammen, sier Houck.

Mesterbrev: Ledere med praktisk erfaring

Birgitte Myrvold Johansen er nasjonal fagkoordinator for mesterutdanningen og læringsdesigner ved Folkeuniversitetet. Hun mener at mesterutdanning og mestertittel signaliserer seriøsitet og kvalifiserte håndverkere. Det er en nyttig ekstrakompetanse for håndverkere som ønsker å bli ledere.

Foto: Folkeuniversitetet

– De kjenner bransjen og faget fra bunnen av. De har selv slått inn noen tusen spikere, eller murt noen kubikk mur. Det er en dimensjon mange ikke har fått med når de glir ut av høyskoler og universiteter; og rett inn i lederroller i bedrifter, sier Birgitte.

Arbeidsmarkedet etterspør dessuten kompetanse levert av seriøse bedrifter:

– Bedrifter som driver forsvarlig etter norske lover og regler, og som leverer kvalitet. Et mesterbrev gir den tryggheten for kundene, sier hun.