Nybygget, som ligger på høgskolens campus på Kronstad i Bergen, er kledd i aluminium, brutt av store vindusflater. Et flott og moderne bygg på utsiden, men det er først når du kommer innenfor dørene at det blir spektakulært.
Bygget har fem etasjer med kontorarealer, møteplasser, lesesaler og undervisningsrom. I tillegg er det en underetasje med fire store auditorier.
Alt dette er bygget rundt et stort atrium med bølgende gallerier i lys bjørk. Sammen med det store glasstaket og de mange vinduene får interiøret et lyst, lett og innbydende preg. Dette er et sted der du har lyst til å være. I alle etasjer er det flust av steder å sitte, i små avlukker eller i mindre sittegrupper.
I første etasje er det en grønn «oase» med grønne vekster og trær, kanskje grunnen til at vinnerne av arkitektkonkurransen, L2 Arkitekter, hadde kalt sitt forslag «Edens hage». En sammenhengende og buet benk, samt noen små bord og stoler, omgir grøntarealet.
Selv om det hviler en viss post-pandemisk stillhet over campusen, er det en del studenter i bygget. De er raske til å benytte seg av de mange mulighetene for kollokvier eller konsentrasjon. Ut mot plassen, i første etasje, er det også en liten kafé som serverer god kaffe, drikke og enkle småretter.
Vertikal deling
– Det som er litt spesielt med dette bygget, er den vertikale delingen mellom kontorarealer og undervisning, sier Knut Erik Kismul, seniorrådgiver i avdeling for arealforvaltning, drift og utvikling ved høgskolen.
Kismul har fulgt byggeprosjektet fra planleggingsstadiet og ledet brukerutvalget på høgskolen.
– Det vanlige i undervisningsbygg er at lesesaler, auditorier og andre undervisningsarealer er plassert i de lavere etasjene, mens kontorene for administrasjon og studieenheter er i etasjene over. Her har vi både ansatte og studenter i hver etasje. De ansatte har sine arbeidsplasser på den ene halvdelen, mens den andre halvdelen er avsatt til lesesaler, grupperom, stillerom og sosiale soner for studentene.
De ulike enhetene ved høgskolen måtte selv ønske seg til K2, og ved innflyttingen er administrasjonen, med rektor og ledelse, kommunikasjon og HR-avdeling på plass, i tillegg til flere faglige enheter. For studentene er det fritt fram om de vil være i K2 eller i det «gamle» K1 på den andre siden av plassen.
Kontorkontrovers
Med nybygget har høgskolen gått bort fra cellekontorer og over på mer åpne kontorløsninger. Det har ikke vært uten kontrovers.
– Det første bygget vi fikk her på campus, K1, sto ferdig i 2014. Det er et mer tradisjonelt undervisningsbygg med blant annet cellekontorer. Erfaring derfra er at mange kontorer til enhver tid står tomme, noe som verken er hensiktsmessig eller bærekraftig. Her ønsket vi oss en annen og mer fleksibel løsning, og vi har absolutt fått det vi ønsket oss. Så er det noen som er misfornøyd med prosessen i forkant, og andre med resultatet, men det må vi leve med. Jeg tror de fleste vil bli svært fornøyd når vi får bodd oss inn i nybygget, sier Kismul.
Han mener erfaringen fra pandemien, med ustrakt bruk av hjemmekontor, taler for en fremtid med mer åpne kontorløsninger, også i akademiske institusjoner.
– Selv her, hvor vi har forsøkt å tenke fleksibelt og fremtidsrettet, må vi vurdere å omdisponere noen av arealene. Sånn som bruksmønsteret ser ut nå, er for eksempel behovet for stillesoner mindre enn vi trodde. Folk velger hjemmekontoret når de har behov for å jobbe konsentrert over lengre tid, og kommer på høgskolen når de har dager med møter og undervisning, sier han.
Klimabygg
K2 er miljøklassifisert som BREEAM-NOR Excellent. Det er den nest høyeste miljøsertifiseringen for bygg. Det betyr at det ikke bare er et nullutslippsbygg, men at det produserer mer energi enn det forbruker.
– Vi har fått til kraftige kutt i energibruken som følger med drift av bygget. For det første er det bygget med passivhusstandard, noe som innebærer bruk av ekstra isolasjon. Vi har solceller over hele taket, og får varme og kjøling fra energibrønner med varmevekslere, forklarer Kismul.
I tillegg til å være svært klimavennlig på drift, er det også gjort kraftige tiltak for å redusere materialbruken under bygging. En betydelig del av klimagassutslippene fra nybygg er såkalt «bundne utslipp», det vil si utslipp som følger med produksjonen av materialene som brukes i bygget. Slike må regnes med når en beregner utslipp over et byggs livsløp.
– Statsbygg var tydelige i sine krav her, sier Kismul:
– K2 skulle redusere de bundne utslippene med 40 prosent sammenlignet med et referansebygg bygget etter gjeldende klimakrav og forskrifter. Det var ikke helt enkelt, for vi har en del betong i bygget, men vi fikk det til.
Moderne arbeidsmetoder
K2 er blitt beskrevet som Vestlandets mest moderne undervisningsbygg, og mye taler for at det stemmer. Utformingen av arealene innvendig og møbleringen understøtter nye måter å jobbe og undervise på. I alle etasjer er det ulike typer grupperom og sittegrupper for studentene, i tillegg til tradisjonelle lesesaler. Alle auditorier er tilrettelagt for strømming og fjernundervisning, noe som kan være nyttig under en pandemi, men også når du har studenter på campus både i Bergen og Sogndal.
I underetasjen er det, i tillegg til auditorier, også et eget amfi.
– Vi ser for oss at dette kan brukes til allmøter, konserter, teaterforestillinger eller foredrag. Det var absolutt ikke noe vi hadde spesifisert i romprogrammet, derfor var det veldig positivt overraskende at arkitektene hadde tegnet det inn, sier Kismul:
– De viste med sitt forslag at de forsto våre behov og våre ønsker.