– Selv om 3 centimeter tynne, ferdigdyrkede sedummatter tilfører mye mer biologisk innhold en sort taktekking, er effekten svært begrenset. Slike tak har en funksjon med hensyn til overvannshåndtering, men ellers er de knapt nok et svar på økologisk parameter. Der er vi enige med Nils Harald Røstvik, sier Boasson.

Sosiale tak der mat dyrkes

Men gründeren av Bergens-firmaet som satser på urbant landbruk, påpeker samtidig at grønne tak er ikke det samme som sedum:

– Naturtak med minst 10 til 15 cm oppbygging, grønne frodige takhager og dyrkbare tak vil imidlertid være en god løsning på flere områder, sier han.

Tak i seg selv kan ikke erstatte god og skikkelig grøntstruktur på bakken, men være et supplement og tilby noe mer.

– Byggets femte fasade bør ikke ligge sort og ubrukt, sier han.

Han sier at MATTAK er opptatt av å ta takflatene i bruk: Helst til opphold for folk.

– Her må nok Røstvik studere litt nærmere hvordan tak kan lages som gode grønne oaser som, med rett programmering og god planlegging faktisk kan fungere som gode uterom, sier Sigurd L. Boasson.

Ikke nødvendig å forsterke voldsomt

Det er dessuten ikke slik at bærekonstruksjonene alltid må forsterkes utover en liten justering.

– Med nøye planlegging og riktig metode og materialvalg kan vi fint få til både 20, 30 og 40 cm jord på takene. Selvsagt ikke jord vi spar opp fra bakken, men spesialutviklet økologisk lettjord som gir et rikt mikroliv og svært gode vekstvilkår for planter. Vi har flere gode eksempler på dette. I Bergen skal det i år dyrkes mat på tre tak, og vi har flere under planlegging: I flere byer. Vi tilrettelegger for et rikt liv på våre tak. Både med hensyn til det sosiale, men også for fugler, småkryp, pollinatorer og jordens nyttige mikroorganismer, sier han.

Mange ønsker å gjøre en forskjell

Mye i moderne byggebransje kan tas til inntekt for grønnvasking, nevner Boasson, men MATTAK opplever at kundene deres er opptatt av å gjøre en forskjell.

– Det er selvsagt alltid noen som optimaliserer profitt på bekostning av gode bomiljøer og estetiske fasader. Som fortetter mer enn områdeutviklingen strengt tatt tåler, sier han.

Men han følger Røstviks argumentasjon med at mye av byutviklingen vi i dag ser i Norge - kunne vært langt bedre.

– Mer grønt på bakken. Større parker. Gode sosiale møteplasser. Flere torg og plasser. Flere trær og gode lekeplasser. Men kritikken mot grønne tak, generelt, føler vi ikke treffer helt. Her må det være mulig å ha en holistisk tilnærming, der også kvalitet og et fremtidsrettet bærekraftig tankesett gjelder for hele utbygginger, sier han.