I flere år har Norges Geotekniske Institutt (NGI) hatt plassmangel i et mindre bygg fra 1966. Lite plass blir snart historie: Det som nå er parkeringsplass og eldre bygningsmasse, vil bli erstattet av et enormt campusbygg, med torg, park og møteplasser. Campus Ullevål vil være i tre høyder, der det høyeste bygget blir på nærmere 42 meter. Rundt 1/4 av bruksarealet vil befinne seg under bakkenivå.

En arena for tverrfaglig innovasjon

Campus Ullevål skal bli et senter for forskning og innovasjon innenfor klima, energi, miljø og geofag. Campus Ullevål vil være et av de første utviklingsprosjektene i innovasjonsdistriktet Oslo Science City.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Bygget skal bli en demonstrasjonsarena for nye bærekraftige og miljøvennlige løsninger, og vil ha plass til 1500 arbeidsplasser. I tillegg vil vi få avanserte laboratorier, demoanlegg og annen forskningsinfrastruktur. Målet er å lage en arena for innovasjon, samarbeid og deling slik at vi sammen kan finne gode løsninger, sier administrerende direktør ved NGI, Lars Andresen.

Administrerende direktør for Campus Ullevål, og prosjektdirektør for byggherre (NGI), Siri Steinbakk, sier at prosjektet er unikt av flere årsaker:

– Her skal vi samle verdensledende krefter, og på denne måten skape synergi mellom geofagene og klimafagene, sier hun.

I Campus Ullevål blir det rom for samhandling mellom elever, forskere, gründere, studenter og etablert næringsliv.

– Oslo Science City er en stor satsning som vi er en sentral del av, sammen med de andre medlemmene ser vi på muligheter for samhandling. NIVA har allerede inngått en langsiktig avtale med Campus Ullevål. Vi går nå snart ut i markedet for å finne flere leietakere som passer inn i konseptet. NGI har nettopp gått inn i et partnerskap på Campus Ullevål (50/50) med Aspelin Ramm. Vi gleder oss til et sterkt og langsiktig samarbeid, sier hun.

NIVA og NGI: Samarbeider med byggebransjen

Campus Ullevål skiller seg også ut fordi NGI og Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), i samarbeid med byggebransjen, vil teste og demonstrere løsninger for blant annet miljøgeoteknikk.

– Men også bruk av grunnvarme, og håndtering av overvann og restvann under bygging og i driftsfasen. Det er vi stolte av, sier Siri Steinbakk.

Bygget har dessuten mange kvaliteter og høye ambisjoner for bærekraftige løsninger.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– For eksempel er formen på bygget ideell, med tanke på lysinnslipp som gir svært gode arbeidsforhold inne i bygget. Vi har et dyktig arkitektkontor, Schmidt Hammer Lassen, som er opptatt av samspillet mellom design og funksjon. Derfor oppnår vi at bygget gir lite skygge på naboeiendommene, og at det også er støydempende inn mot kolonihagen og bygulvet på Ullevål sier Siri Steinbakk.

Alt starter sommeren 2022

Verdenssituasjonen har endret seg dramatisk de siste årene, også for byggebransjen, med både pandemi og krig i Europa, påpeker hun.

– Vi jobber aktivt med å finne metoder som sikrer god gjennomføring av prosjektet. Det er mange nye faktorer å ta hensyn til for å begrense risiko for overskridelser i tid, kostnader og kvaliteter, sier hun.

Generelt er det lang saksbehandlingstid for reguleringssaker i Oslo, det har også NGI måttet forholde seg til. Men i sommer starter de første rivearbeidene.

– NGI har hatt plassmangel i mange år, og bygget er en viktig milepæl for framtidens behov. Bystyret vedtok reguleringsplanen 27. april i år, og nå gleder vi oss framover mot neste fase, sier prosjektdirektøren.

Hybrid mellom kontor- og laboratoriemiljøer

Campus Ullevål er et annerledes campus-prosjekt, fordi det er snakk om private virksomheter i en «campus-setting», samt bruk av bygget som ikke er studierelatert. Noe av det som gjør Campus Ullevål unikt er at det vil romme flere hybridløsninger for kontor- og laboratoriemiljøer.

Jesper Høiberg, arkitekt og senior prosjektleder for det danske arkitektkontoret Schmidt Hammer Lassen Architects, i København. Foto: Schmidt Hammer Lassen Architects

– Prosjektet skal kunne forenes til en samlet enhet, og samtidig være fleksibel når det kommer til anvendelse. Geologiske laboratorier krever en spesifikk type utstyr. De blir dermed annerledes i volum og størrelse enn alminnelige laboratorier. Så en av de store utfordringene har vært forholdet mellom verkstedene og laboratoriene, sier Jesper Høiberg, arkitekt og senior prosjektleder for det danske arkitektkontoret Schmidt Hammer Lassen Architects, i København.

Høiberg forklarer at kompleksiteten i prosjektet har økt markant som et resultat av plasseringen og omgivelsene.

– Fordi man er nødt til å ta spesielle hensyn til geologiske maskiner, samt materialene som ligger under terrenget i området, sier Høiberg.

Schmidt Hammer Lassen Architects har vært opptatt av å skape en Campus Ullevål som skaper bærekraftige og fleksible rammer for medarbeidere, samarbeidspartnere og kunder.

– Bygget skal også ha som mål å tiltrekke seg start-up-virksomheter - både i og utenom geofagene, sier han.

Et dynamisk møtested for mange

Campus Ullevål skal bli et sted for lek og læring, forskning og fellesskap, forteller Jesper Høiberg engasjert:

– Hele husets sjel skal gjenspeile den innovasjon og historie som finner sted i de naturvitenskapelige disipliner, med assosiasjoner til urgamle steinformasjoner og biologisk mangfold, til vannets flyktige krusning og lysets skiftende farger. Huset fremstår overordnet lett, lyst og i de nordiske tradisjoner, sier han.

For campusen skal invitere både naboer og daglige brukere inn i et univers av naturlige, taktile materialer.

– Husets fysiske rammer har som mål å inspirere og

bygge opp under en nysgjerrig tilgang til den verden vi ser rundt oss. De nye bygningene fungerer som et åpent, dynamisk møtested for besøkende og beboere. Fordi bakkeplanet åpnes opp for offentligheten, handler dette prosjektet om mer enn å kun utvide Oslos geotekniske fagmiljø, sier Høiberg.

De nye områdene skaper ikke kun en vitenskapsakse i det nordlige Oslo, men vil også introdusere nye offentlige rom – både innendørs og utendørs. Dette vil øke trafikken for syklister og fotgjengere i årene som kommer.

– Campus Ullevål blir selve portalen inn til Oslo Science City og skal være et sted der de menneskelige sansene skal få rom til å utfolde seg, forklarer han.

Arkitektene tar de fire elementene inn i bygget

Komplekset i seg selv vil bygges etter BREEAM NOR-standard, og bygget skal også sette flere nye standarder for bærekraftighet: Enten det er gjennom de tradisjonelle fire elementene (luft, ild, vann og jord) eller med tanke på fremtidens teknologiske nyvinninger. Arkitektene vil ta elementet luft inn gjennom atriene, som reflekterer lys ned og inn i huset.

– Himlingene danner dessuten en lys og porøs flate som bakteppe for både kontor- og fellesareal. Ild representeres i kjernene som komplekset er bygget rundt, og markerer vertikaliteten i bygget. Det blir stående i en varm glød som eksponerte ildsøyler, sier Jesper Høiberg.

Vann tas inn i byggeprosjektet ved at det tilrettelegges for åpen regnvannshåndtering, men også brukskunst i form av vanninstallasjoner utendørs.

– Vannet kan også tilføre merverdi hvis det trekkes inn i huset. Jord er det tyngste elementet, og det danner basen for prosjektet. Jord gir assosiasjoner til et klippelandskap hvor grønne planter og trær vokser opp mellom sprekkene som oppstår, sier han.