Finanstilsynet kom 3. oktober  med sin evaluering og råd til finansminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp) om ny utlånforskrift fra 1. januar 2023.

Ikke uventet foreslår Finanstilsynet nå mer eller mindre det samme som ved sist evaluering, nemlig at maksimalgrensen for låntakerens samlede gjeld reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt ved yting av nye lån.

Samt at fleksibilitetskvoten for boliglån foreslås redusert fra 10 prosent (8 prosent i Oslo) til 5 prosent.

Prisen på penger normaliseres

På rentemøte i september økte Norges Bank styringsrenten nok en gang til 2,25 prosent.

Styringsrenten i Norge er nå på det høyeste nivået siden 2011, og Norges Bank har varslet ytterligere økninger.

– Renteøkningene innebærer at den prinsipielle begrunnelsen for utlånsforskriften, lave renter, ikke lenger er til stede, sier Lauridsen.

– Prisen på penger, altså renten, er nå på vei mot normale historiske nivåer. Da skal kredittrasjonering via utlånsforskriften avskaffes, alternativt fases ut, sier han.

– Forskning viser at denne type kredittrasjonering har utilsiktede og uheldige bieffekter. Kredittrasjoneringen skaper større ulikhet i Norge siden terskelen for å bli boligeier uten såkalt foreldrebank heves betraktelig.

– Dessuten viser en fersk studie fra Norges Bank at den gjør sårbare husholdninger mer sårbare, fordi folk tømmer sine likvide midler ved boligkjøp og deretter lever på marginen, poengterer han.

Ny finansavtalelov endrer spillereglene for boliglån

Fra 1. januar 2023 trer den nye finansavtaleloven i Norge i kraft.

– Vår vurdering er at den nye finansavtaleloven vil endre spillereglene for å yte kreditt i Norge, og da spesielt utlån til bolig, som er norske bankers største lånekategori, sier Lauridsen.

– I den nye finansavtaleloven endres bankene frarådningsplikt til en avslagsplikt for lånesøker uten tilstrekkelig kredittevne. Denne avslagsplikten i kombinasjon med kredittrasjonering via utlånsforskriften vil gjøre det betydelig vanskeligere for mange å få boliglån i Norge. Bankene vil måtte gi mange som i dag får boliglån på fleksibilitetskvoten avslag.

– Når Finansdepartementet og finansministeren nå skal evaluere utlånsforskriften må de ta høyde for de juridiske betingelsene for kreditt som den nye finansavtaleloven vil skape, sier han.

Mer boligbygging, ikke mer kredittrasjonering

Norge har ved utgangen av 2022 praktisert kredittrasjonering i nesten syv år.

Forløperen til dagens forskrift ble etablert av tidligere finansminister Siv Jensen (Frp) den 1. juli 2015.

Den første forskriften hadde imidlertid liten effekt på gjeldsveksten i Norge. Det var først med introduksjonen av gjeldsbegrensningsregelen på fem ganger inntekt og egne låneregler for Oslo i 2017 at forskriften fikk ned gjeldsveksten.

– Gjeldsveksten i Norge er kommet betydelig ned siden toppen i mars i 2017 på 6,4 prosent og ligger ifølge SSB nå på en 12 måneders vekst på 4,4 prosent. Det viser at forskriften har virket på det svært lave rente nivået vi hadde fra 2015 til i høst, sier Lauridsen.

– Gjelden i norske husholdninger er høy fordi boligprisene er høye, og boligprisene er spesielt høye i presseområdene på det sentrale Østlandet.

Eiendom Norge har beregnet at det er bygget om lag 40 000 for få boliger i Oslo siden 2000 målt mot befolkningsveksten og det demografiske behovet.

– Det er den lave boligbyggingen som er hovedgrunnen til de høye boligprisene. Derfor er utlånsreguleringen kun symptomlindring på lav boligbygging og krevende prosesser for boligbygging. En avskaffelse av utlånsforskriften og mer kreditt vil derfor gi mer boligbygging som igjen vil gi lavere boligpriser.

– Kredittrasjonering er feil medisin mot høye boligpriser, avslutter Lauridsen.