Å skape en nasjonal innovasjonsarena er viktig for å skape en utslippsfri fremtid innen betong, og et virkemiddel for dette er den relativt nye bransjeklyngen Concrete Innovation Cluster - CiC, som på få år har vokst fra opprinnelig tre medlemmer til over 80 i dag.

– Klyngen består av en hel verdikjede, alt fra akademia, gjennom produsentene, entreprenørene, rådgiverne, avfallsselskaper, utstyrsprodusenter til oppstartsbedrifter, disse utgjør til sammen en fin arena for å lage forsknings- og utviklingsprosjekter, sier Geir Frantzen, Klyngeleder i Concrete Innovation Cluster.

– Vi bringer aktørene sammen, arrangerer workshops og fasiliterer for samarbeid i bransjen. Fortsatt er det et stykke å gå, for bransjen er konservativ og regelbundet på godt og vondt.

Høyere nivå for mer aktivitet

Å ha momentum er viktig for at utvikling skal skje. Aktørene i betongbransjen er til dels utålmodige, og skal det bli litt kraft i frasparket må ikke avgjørelser hos myndighetene ta alt for lang tid.

– For tiden jobber vi med finansiering, vi er i dag med i det nasjonale klyngeprogrammet Norwegian Innovation Cluster som eies av SIVA, Forskningsrådet og Innovasjon Norge, der vi er en 'arena'-klynge som får en støtte på 2 millioner per år i tre år, forteller Frantzen.

– Nå forsøker vi å komme inn på nivået 'Arena PRO', som vil tilføre en årlig driftsstøtte på 6 millioner kroner i fem år, men nåløyet for å komme inn i dette er trangt. Etter disse fem årene må vi ha fått etablert en klynge som står på egne ben.

Store reduksjoner mulig

SINTEF Narvik er med i klyngen og er engasjert og involvert i flere enkeltprosjekt for å finne ut mer om hvordan betongbransjen kan oppnå utslippsreduksjoner i henhold til fremtidens krav.

– Bransjen får pes, men vi nærmer oss 50 % reduksjon i CO2-utslipp pr kubikkmeter armert betong dersom vi sammenligner med bransjestandard 15-20 år tilbake, sier Bård Arntsen, Forskningssjef ved SINTEF Narvik.

– Når Norcem for eksempel får CCS karbonfangst på plass vil dette gi ytterligere store positive utslippsreduksjoner og vi kan nærme oss visjonen om utslippsfri betong. Et annet godt eksempel er Mapei, som jobber med å redusere slam fra betong- og elementprodusenter. Mapei har produkt som kan samle opp slammet og binde det, for så å tørrvaske og bygge opp nytt tilslag som kan brukes i ny produksjon, dermed reduseres slamutslippene betraktelig. Vi jobber med optimalisering av prosedyrer for hvordan dette kan gjennomføres i praksis ute hos betongprodusentene.

Resertifisering for ombruk må bli enklere

Circulus-prosjektet er det største enkeltprosjektet i CiC-klyngen med 17 partnere, hovedsaklig fra byggherresiden, som i 2019 fikk bevilget 15 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet.

– I Circulus jobber vi blant annet med en arbeidspakke som går på gjenbruk av hele eller deler av konstruksjoner uten å knuse dem ned, altså en slags ombruk, som vil gi den største utslippsreduksjonseffekten, forteller Arntsen.

– Videre jobber vi med å forlenge levetid på konstruksjoner. Det mest kjente eksempelet er regjeringskvartalet der man har gjenbrukt hulldekker. Vi er ikke direkte involvert i dette prosjektet, men her har vi sett at det i løpet av kort tid er etablert en ny standard for resertifisering brukte hulldekker. Dette er svært gledelig. Generelt sett er utfordringen ved resertifisering å dokumentere egenskaper i ombruksmaterialer. Ved å benytte en kombinasjon av ikke-destruktive virkemidler som måleinstrumenter, eksempelvis georadar og ultralyd, er det mulig å finne og kartlegge armering og tilstand inne i konstruksjonselementer. Kombinert med andre prøvemetoder er det dermed mulig å dokumentere både bæreevne og bestandighetsegenskaper som muliggjør gjenbruk/ombruk.

– Et konkret eksempel fra vårt prosjekt er Bodø flyplass. Her skal den gamle flyplassen rives, og Bodø kommune har som mål å gjenvinne 70 prosent av betongmassene i området. Her har vi enorme mengder betong, blant annet 4500 betongplater på 5 x 6 meter som er 25-30 centimeter tykke. Vi utreder om det er trygt og forsvarlig å ombruke denne betongen. Vi brukte 2-3 dager på ikke - destruktive prøvemetoder, der vi så på kvaliteten og egenskapene til betongen og armeringen. Vi har kartlagt og testet, nå står analysene for tur, og regner med å ha dette klart utpå høsten 2022. Når kommunen i fremtiden foreslår konkrete bruksområder for denne betongen kan vi dermed gi råd om hvorvidt dette er forsvarlig.

Nødvendig med bedre forretningsmodeller

Neste nivå ombruk er å knuse ned restbetong fra egenproduksjon eller rivemasser og bruke det tilbake i betong.

– Miljømessig potensial oppnås best ved at ressursen inngår i et kretsløp, for eksempel ved å putte det inn i ny betong, sier Arntsen.

– Når en bruker knust betong tilbake i ny betong ligger det i dag begrensninger i hvor mye en kan bruke i ny betong. Vi vet at det er mulig å bruke mer, men dette må dokumenteres, og her jobber vi med å finne nye dokumentasjonsmetoder for aktørene i betongbransjen. Volumet i et gammelt bygg blir imidlertid relativt lite, dermed blir dokumentasjonskostnaden høy, hvem skal ta denne kostnaden? Hvordan vi får økonomien til å fungere sammen med det tekniske er stadig et dilemma, vi trenger derfor å utvikle gode forretningsmodeller for effektiv gjenvinning og ombruk av materialer.

Regelverk må endres for økt ombruk

I bransjen har man stor tro på at det er mulig å redusere utslipp av betongarbeider, men dette krever også tilrettelegging fra myndigheter og lovgivere.

– I et praktisk perspektiv finnes det ikke noe alternativ til betong når det gjelder fundamentering og konstruksjon, sier Gro Skaar Knutsen, Administrerende direktør i PEAB Bjørn Bygg og styremedlem i Concrete Innovation Cluster.

– Vi må bygge fremtidens bygg slik at de blir mer fleksible, her har jeg mest tro på at vi bygger med betong som et slags evig fundament, der vi kan rive et eksisterende bygg, ombruke og gjenvinne materialene i det for så å bygge på nytt på det gamle betongfundamentet. Systematikk rundt godkjenning må dermed tilpasses til en ombrukssituasjon. Regelverk setter hindringer for dette, og det må tas tak i. Nå er det lettere å rive, kaste og kjøpe nytt, det er svært komplisert å resertifisere for å bruke noe på nytt.

Lang levetid viktigst

I Bjørn Bygg jobber man aktivt for å tilpasse seg en ny situasjon med nye utslippskrav.

– Lavkarbonbetong som kan brukes på byggeplasser finnes. Vi har jobbet mye med oppvarming og tining, og investert i utstyr som gir bedre energimessig uttelling. Vi har som krav at EPD'en til alle produkter skal tilfredsstille kravene i Svanemerkingen, slik at vi bygger svanemerkede bygg. Hele tiden jobber vi med klimaberegninger og klimaregnskap. Klimamessig er imidlertid det viktigste virkemiddelet å bygge bygg med lang levetid, avslutter Knutsen.