– Dette er neste nivå, fastslår Stian Alessandro Ekkernes Rossi ubeskjedent.

Stian er utdannet arkitekt, med fortid hos Snøhetta. Nå er han chief customer officer i det Stavangerbaserte oppstartselskapet Saferock. Idéen er å lage en ny type betong, der bindemiddelet er basert på avgangsmasser fra gruveindustri.

Målet er å tilby et CO2-nøytalt alternativ til tradisjonell betong.

En ny, grønn næring

– Mineralnæringen blir enda viktigere i fremtiden. Vi har et umettelig behov for mineraler, som inngår i produksjon av blant annet Tesla, iPhone, solceller og vindmøller. De siste 30 årene har vi ikke åpnet nye gruver i Norge, blant annet fordi det har vært knyttet til miljøproblematikk. Avgangsmasser har vært et av problemene. Det er derfor stort sett blitt slik at vi kjøper mineraler fra utlandet. Vi kjøper det fra Canada, Kongo, Kina og andre steder. Problemet er at der har vi ikke sikret alle ledd. Vi vet ikke hvem som har stått for gruvedriften, eller hvilke forhold de jobber under.

Foto: Saferock

– På den andre siden trenger vi i Norge nye, grønne næringer. Mineraler kan være en av dem. Jeg tror Saferock kan spille en veldig viktig rolle, dersom vi kan bruke disse avgangsmassene både fra eksisterende, og kanskje også nye, gruver her hjemme. En slik revitalisert gruveindustri kan dekke et økende behov vi har i dag når det gjelder mineraler. Samtidig kan vi altså utvikle en ny, grønn næring sammen med dem.

Har fått med investorer

– Dette er ikke basert på ny teknologi. Den ble utviklet allerede på seksti- og syttitallet. Geopolymer er et veldig stort begrep, men i denne sammenheng innebærer det at vi lager en type sement som ikke består av kalkstein. Den består av steinmasser fra gruver. I Stavanger har de forsket på dette siden 2012. Der vi bruker det vi kaller Portland-sement til å lage betong, altså bindemiddelet, kan vi i mange tilfeller heller bruke et alternativ.

– Det betyr imidlertidig ikke at vi jobber med å lage noe som også kan brukes i bærende konstruksjoner. Det vil i tilfelle komme etter hvert. Vi ser på hele forbruket av betong totalt, og vi identifiserer i første omgang den bruken hvor vi kan bruke avgangsmasser fra gruver. Alle gruver vil generere avgangsmasser med ulikt mineralinnhold. Steinmassene er altså ulike, forklarer Ekkernes Rossi.

– Det betyr likevel ikke at vi utelukkende kan bruke avgangsmasser fra gruven i Sokndal, der vi i dag samarbeider med gruveselskapet Titania. Det er imidlertid noen mineraler vi trenger i disse massene, for å kunne lage bindemiddelet.

Stort potensiale

I dag er Saferock et selskap med åtte faste ansatte, og fem deltidsansatte. De har kontorer i Oslo og Stavanger.

– Saferock har et veldig sterkt FOU-team, som optimaliserer det vi jobber med. Vi ser samtidig etter nye samarbeidspartnere. Vi leter også etter applikasjoner, altså hvor vi kan ta dette produktet i bruk. Vi fikk 11,5 millioner kroner i støtte fra Enova i fjor. De midlene skal vi bruke til å ta dette fra laboratoriet til kommersiell industri. Vi er i ferd med å bygge en pilotfabrikk,og vi fikk i våres ytteligere 37 millioner av tre nye investorer som nå er med på laget, Awilco, GC Rieber og Equinor. De er alle aktører som bruker betong i sine virksomheter, og det er selskaper som har stor interesse av å dytte næringen i en grønnere retning.

Pilotfabrikken bygges i Sandnes, hos selskapet Velde. De er Rogalands største leverandør av pukk, asfalt og betong.

– Målet er å starte en skalert produksjon av dette materialet innen utgangen av neste år. Vi er i disse dager i ferd med å signere avtaler med både små og store aktører som vil være med å finne områder hvor vi kan bruke dette produktet. Betong blir brukt i mange applikasjoner. Det er langt mer enn bare i bygg. Dette kan brukes i forbindelse med stabilisering, i infrastruktur, on- og offshore. I Norge bruker vi drøyt 2 millioner tonn sement hvert år, forteller Ekkernes Rossi.

– Til sammenligning produserer vår samarbeidspartner Titania cirka 2 millioner tonn avgangsmasser årlig ved anlegget i Sokndal. På deponiet ved siden av, har de 50 millioner tonn av disse massene liggende. Det er også mange slike deponier, rundt om. Kan vi lage produkter og materialer av dette, utgjør det en klassisk vinn-vinn. Vi gjenbruker noe som tidligere ble regnet som avfall, og vi begrenser CO2-utlipp.