Bare i Europa står byggevirksomhet alene for rundt 40 prosent av det totale energi- og materialforbruket. Med andre ord bruker byggebransjen enormt mye ressurser. Med tanke på at alle materialene vi bruker inneholder ressurser vi utvinner fra naturen, må vi finne gode løsninger for ombruk for å kunne redusere både ressursbruken og klimagassutslippene.
Vi spurte arkitekt og spesialrådgiver for sirkulære bygg i Gjenbrukbar, AS Anne Sigrid Nordby, om hvordan byggebransjen i større grad kan praktisere ombruk av materialer?
– De ulike aktørene i bransjen må ta ansvar for omlegging av materialstrømmene. For å få til bedre ressursbruk generelt må man finne gode løsninger tverrfaglig, alle leddene må gå bort fra bruk og kast, sier hun.
Nordby, som har tidligere prosjekteringserfaring fra flere arkitektkontorer med både private og offentlige byggeoppdrag, sier også at det til syvende og sist er en politisk beslutning å legge bedre til rette for ombruk av materialer i byggeprosjekter, og at hele bransjen nå går og venter på endringer i regelverket.
– Det kommer krav og rammebetingelser fra mange hold nå, både med pisk og gulrot, sier hun.
I tillegg til rammebetingelser i frivillige sertifiseringsordninger som Breeam og Svanemerket, er det stadig strengere EU-krav som må overholdes.
– En fersk gulrot er at ENOVA har lansert et eget støtteprogram for ombruk og ombrukbare løsninger. Andre støtteordninger inkluderer ombruk i sine satsninger, for eksempel kan kommuner søke gjennom Klimasats til ulike prosjekter. Oslo kommune fikk nylig 3 millioner kroner i støtte til et ombruksprosjekt gjennom denne ordningen, sier hun.
Etterlyser gode tverrfaglige løsninger
Hun forklarer videre at det særlig bør settes søkelys på de materialene som har en stor miljøbelastning i produksjon og som samtidig inngår i elementer som byttes ut ofte i bygg, som for eksempel belysning og ventilasjon.
– Jeg tror det er viktig å bruke mer tid på prosjektering og kompetanse. Det koster riktignok mer i tidlige faser, men så får man ofte også bedre løsninger på sikt, sier hun.
– Det er mange arkitekter som føler seg veldig presset på tid. For å kunne sy sammen ting på en bærekraftig måte må vi finne gode tverrfaglige løsninger. Gode prosesser er da viktig.
Nye regler fra 1. juli
Etter høringer både på Byggevareforskriften (DOK) og Byggeteknisk forskrift (TEK17) i fjor høst, hvor Direktoratet for byggkvalitet blant annet foreslo endringer for å gjøre det enklere å praktisere ombruk i byggeprosjekter, ble det fra 1. juli 2022 i hovedsak ikke lenger nødvendig med dokumentasjon for å omsette brukte byggevarer.
Fra og med 1. juli 2022 var det ikke lenger nødvendig med dokumentasjon for å selge eller gi bort brukte byggevarer. Noe som vil være med på å gjøre det enklere å anvende brukte materialer i byggeprosjekter.
– I høst hadde vi høring både på Byggevareforskriften og Byggteknisk forskrift, der vi blant annet foreslo noen endringer for å gjøre det enklere med ombruk. I DOK, forskrift om dokumentasjon av byggevarer, hadde vi to forslag på høring. Det er nå tatt en politisk beslutning på at det ikke lenger er nødvendig med dokumentasjon for å selge eller gi bort brukte byggevarer. Men byggevarene må dokumenteres i henhold til kravene til dokumentasjon i TEK17, sier senioringeniør Ingunn Marton i Direktoratet for byggkvalitet.
På spørsmål om hva regelverket sier om gjenbruk og sirkulærøkonomi i byggebransjen, svarer hun:
– Ordene gjenbruk og sirkulærøkonomi står ikke i regelverket, men gjenbruk benyttes av mange som synonym for enten ombruk eller materialgjenvinning. I TEK17 paragraf 9-5 står det at byggverket skal sikres en forsvarlig og tilsiktet levetid, slik at avfallsmengden over byggverkets livsløp begrenses til et minimum, forklarer hun.
– Det står også at det skal velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning.
Marton forteller at de i fjor høst hadde på høring et tillegg til den nevnte paragrafen i TEK17: Byggverk skal prosjekteres og bygges slik at det så langt som mulig er tilrettelagt for senere demontering.
– Vi hadde også på høring at det skal gjennomføres en kartlegging av bygningsfraksjoner som er egnet for ombruk og at det skal utarbeides en ombruksrapport. I tillegg presiserte vi i høringsforslaget at ombruk teller med i kildesorteringsgraden, sier hun.
Direktoratet for byggkvalitet har i tillegg foreslått i høringen å øke kildesorteringsgraden fra 60 til 70 prosent, pluss at bygninger med mer enn 10 tonn avfall må kildesortere avfallet og lage en avfallsplan og sluttrapport for avfall.
Endringen i forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK) vil gjøre det enklere å omsette brukte byggevarer i Norge og dermed også enklere å overholde krav og rammebetingelser i byggeprosjekter.
Ressursbruken må reduseres
I FutureBuilts kriterier for sirkulære bygg, som Anne Sigrid Nordby har bidratt til å utvikle illustrerer «Avfallspyramiden» prioriteringene i norsk avfallspolitikk og EUs rammedirektiv for avfall. I denne pyramiden plasseres reduksjon øverst, over ombruk. Under der igjen følger materialgjenvinning og deretter energigjenvinning. Nederst i pyramiden finner du deponering.
– Prinsippene i denne pyramiden kan overføres til bygg på flere nivåer. Det handler om å planlegge bygg på en slik måte at man reduserer ressursbruk, for eksempel ved å bygge arealeffektivt med høy utnyttelsesgrad, avslutter Anne Sigrid Nordby.