Prosjektet 'Rett Plass Rett Form', startet i 2018. Foranledningen for prosjektet var avslutningen av Sveagruva, den største gruven drevet av Store Norske. Området skulle ryddes og føres tilbake til opprinnelig natur, og over 100 bygg, konstruksjoner og installasjoner skulle saneres. LPO Arkitekter har hatt ansvar for prosjektet hele veien.

– Vi har hatt lokalkontor i Longyearbyen siden 2011, og jobber tett på lokalsamfunnet, sier Ingvild Sæbu Vatn, arkitekt og partner i LPO arkitekter AS.

Ingvild Sæbu Vatn, arkitekt og partner i LPO arkitekter AS. Foto: LPO arkitekter AS

– Vi så på materialene som lokale byggevarer som heller kunne brukes for å videreutvikle Longyearbyen i stedet for at de skulle fraktes tusenvis av kilometer. Prosjektet har gitt en ny måte å tenke 'by' på, der vi sier at søppel er en ressurs på feil plass i feil form, vi finner derfor måter å ombruke bygg og bygningsdeler på. De raske klimaendringene som skjer på Svalbard ga utslag i to tragiske snøskred i Longyearbyen i 2015 og 2017, som førte til at over 30 bolighus fra bydelen Lia skulle saneres for å gi plass til skredsikringstiltak. Disse husene utgjorde mye av Longyearbyens identitet. Å flytte og gjenoppbygge bebyggelsen fra både skredsikringssone og gruve ble et viktig grep for å ta med identiteten og historiene i den videre utviklingen i Longyearbyen.

Ombruk er lønnsomt

De spesielle forholdene på Svalbard med relativ ressursfattighet for bygging og det at hele samfunnet er basert på den ensrettede næringen gruvedrift har lagt til rette for at ombruk og gjenvinning blir naturlig i ressursøyemed.

– Spesielt for Svalbard er at her oppe har vi et høyarktisk klima med permafrost, og dermed ikke lokale byggematerialer, forteller Vatn.

– Stein og drivtømmer finnes, men ingen av dem er brukbare som byggematerialer i større byggeprosjekter. Derfor har vi i stor grad bare en lineær byggebransje. Bygg er i tillegg gjerne satt opp med kort tidsperspektiv, som medfører at bygg er modulbaserte eller elementbygget og dermed designet for å kunne demonteres og sette opp på nytt. Mye av denne bygningsmassen tilfredsstiller imidlertid ikke dagens forskrifter. Når man bygger nytt i dag må man regne med at det koster 40 - 60 000 kroner per kvadratmeter, mens det koster 4 - 8 000 kroner per kvadratmeter å rive. Ved riving har en dermed fortsatt 90 prosent av budsjettet igjen til å ombruke og oppgradere til dagens standard, så ombruk viser seg fort å være svært lønnsomt.

Resultater stimulerer til nytenkning

Under prosjektets gang har arkitektene sett at det har gitt en stor effekt for Svalbard, der Longyearbyen har blitt et sirkulært utstillingsvindu, noe som også har engasjert befolkningen i byen.

— Å flytte bygg og ombruke dem gjorde at dette ble mer forståelig, og ga prosjektene en interesse i befolkningen, sier Vatn.

– Vi involverte alle i byen og ulike næringsaktører, noe som skapte entusiasme rundt prosjektet vårt, der mange kjente bygg fra Svea og Lia var involvert i planene. Avleggerprosjekt har også gitt oss mulighet til å teste ut ombruksstrategier og gitt læring om hvordan man kan jobbe med ombruksprosjekter. Ombruk av hele bygg og ombruk av materialer har økt etter initiativet vårt. Ettersom vi har vist at dette er både økonomisk og miljømessig fordelaktig har dette stimulert byggherrer til å tenke nytt og mer sirkulært og starte pilotprosjekt.

Slutt på grønnvaskingen

Ombruk er avhengig av at man har et samarbeid, at man sitter rundt et bord og drar prosjektet i samme retning. Man er avhengig av at enkeltpersoner ser verdien av å gjøre ting på nye måter.

Foto: LPO arkitekter AS

– Longyearbyen har relativt høy gjennomtrekk av folk i sentrale posisjoner, dette har som konsekvens at prosjekter fort kan strande på grunn av manglende kontinuitet, sier Vatn.

– Vi snakker om en omstilling av byggenæringen, og man er avhengig av å få med seg alle aktører på dette. Det offentlige har en voksende rolle på Svalbard, det blir spennende å se hvordan store statlige aktører vil reagere på EUs taksonomi, som er nye krav til at byggeprosjekt skal være reelt bærekraftige i alle dimensjoner. Med de nye kravene blir det slutt på grønnvasking, hvis ikke prosjektet er reelt grønt, men brunt, vil finansiering bli dyrt. At vi som arkitekter i tiden fremover kan rådgi våre kunder på gode måter i relasjon til denne taksonomien er svært viktig, fordi fremtidig finansiering blir avhengig av at man oppfyller kravene som stilles.

Å oppnå høyeste ombruksnivå

Rapporten ‘Circularity Gap report Norway’ fra Circular Norway peker på en del utfordringer med Norges høye forbruk av råmaterialer, men det påpekes også at Norge på grunn av vår høye digitale kompetanse og trepartssamarbeid har gode forutsetninger for å øke sirkularitet og redusere klimafotavtrykket vårt. Rapporten angir seks ulike scenarier for å øke sirkulariteten og redusere utslipp i det norske samfunnet: Sirkulær byggenæring, omstilling til ren energi, sirkulære matsystemer, grønn transport, sterk reparasjons- ombruks- og resirkuleringsøkonomi samt sirkulær skog- og trevirkeproduksjon.

– Innenfor Sirkulær byggenæring er det primære målet å la byggene stå og finne nye bruksområder for gjenbruk av bygg etter ombygging, restaurering og oppgradering, sier Leif I. Nordhus, Daglig leder i Circular Norway AS.

– I sirkulær økonomi er det viktigste å ombruke på høyeste nivå hele tiden. Å ombruke før det brukes energi på å for eksempel smelte om noe er best. Å bruke materialer om igjen på høyest mulig nivå, i den formen de er, reduserer utslippene mer enn dersom bygg eller byggematerialer resirkuleres for å bli til noe nytt. Å bruke energi på å omgjøre produkter er ikke like bra i et utslippsperspektiv.

Design for ombruk

Hvis man må bygge nytt er det viktig at man tenker sirkulært design, at en starter med å tenke på hvor ressursene kommer fra, hvordan de er produsert og hvordan de kan bevares lengst mulig. Ved å designe produkter for demontering kan de bruke om igjen på høyest mulig nivå.

– Allerede i designprosessen må det tenkes på hvordan det man lager kan ombrukes, sier Nordhus.

– Også på hvordan et bygg kan ombygges til alternativt bruk og bli gjenbrukt. Forretningsbygg kan for eksempel bli omgjort til fritidsboliger. Hvordan delene kan ombrukes i fremtidige andre bygg etter at bygget er revet.

Digitalisering er alfa og omega

Når det i fremtiden blir stadig viktigere med sirkulær design kommer man ikke unna at man må ta i bruk digital terminologi og digitale løsninger.

– Allerede når skisse tegnes på neste bygg må en tenke over hvor en finner disse tingene som skal ombrukes forklarer Nordhus.

– Til dette må vi ha digitale plattformer og forretningsmodeller som gjør ombruk gjennomførbart. Ombruk er i dag overskuddstorg uten full oversikt, litt spisset sagt. Poenget er at informasjonen må ligge digitalt tilgjengelig, med angivelse av dimensjoner og egenskaper, tilgjengelig mengde, lokalisering og hvem som selger det.

– Her er det nærliggende å si at fremtidens ombruksmarked må bli som for eksempel Finn.no, det er ikke umulig, men en tanke mer komplisert på byggevarer. Mange gode initiativer som Madaster, Rehub og Resirqel er i dag i startfasen og bidrar til at byggenæringen lykkes med å øke sirkulariteten, avslutter Nordhus.