Arbeidet med smarte og energibesparende løsninger i byggenæringen er helt sentralt hvis vi ser på det store bildet i verden i dag. Det sier senior forretningsutvikler i SINTEF Community, Steinar Grynning.

– Opp mot det geopolitiske bakteppet med krig i Ukraina, kraftmangel, og Europas ønske om å frigjøre seg fra russisk olje og gass, er det å spare energi avgjørende for å få fart på omstillingene vi trenger i tiden fremover.

Smarte fasadeløsninger kan spille en viktig rolle for å få det til. Men hva ligger egentlig i dette begrepet?

Skal løse en rekke utfordringer

– Smarte fasader er et samlebegrep på fasader som interagerer med bygningen, brukerne og omgivelsene, og tilpasser seg endringer rundt seg, forklarer Francesco Goia, professor ved Institutt for arkitektur og teknologi ved NTNU.

– De skal løse flere utfordringer samtidig, for eksempel kutte i energibruk for klimaregulering av bygget, og øke komforten for brukerne.

Begrepet dekker en lang liste av løsninger, men Goia trekker frem fire elementer som må være på plass for at en fasade skal karakteriseres som smart:

1. Fasaden må kunne endre egenskapene sine, altså ikke ha en fast atferd.
2. Den må sørge for å løse ulike oppgaver samtidig, for eksempel energi, isolasjon, ventilasjon, komfort og effektiv bruk av solenergi.
3. Fasaden må styres på en eller annen måte. Noen teknologier er selvregulerende, mens andre krever en styringsenhet, der sensorer og forutbestemt logikk avgjør hvordan egenskapene endrer seg.
4. I tillegg må smarte fasader planlegges i forhold til, og samtidig med, resten av bygget, for eksempel i samspill med anlegg for oppvarming, kjøling, ventilasjon, belysning og optimalisering av dagslys.

Interaksjonen med brukerne, omgivelsene og resten av bygget er helt avgjørende for smarte fasader, påpeker han. Han setter det i motsetning til den gamle praksisen, der man først tegnet bygningen, og deretter satte i gang å prosjektere oppvarming og kjøling. Det fungerer ikke med smarte fasader, som har kontroll av oppvarming, ventilasjon, kjøling og komfort i selve kjernen av systemet.

Mange ulike løsninger

Eksemplene på smarte fasadeløsninger er mange, og ganske ulike. For eksempel er en godt kontrollert solskjerm en god og smart løsning, sier Goia.

Francesco Goia. Foto: Thor Nielsen

– Det kan også bli mer avansert, som for eksempel dobbelfasader, der du har luft mellom tolags glass, som du kan styre etter behov. Så har vi fotokromatiske glass, som automatisk blir mørkere når sola skinner, og elektrokromatiske glass, som gjør det samme, kontrollert av en styringsmekanisme. Et smartsystem som bestemmer når et vindu åpnes, og åpner det automatisk i samspill med ventilasjonsanlegget, kan også regnes som en enkel versjon av en smart fasade.

Norske forhold

Disse fasadene kan brukes til å balansere veldig ulike krav, alt etter hvor i verden bygget befinner seg. For et norsk klima med ulike årstider, kan smarte fasader være nyttige for å optimalisere dagslys og minske gjenskinn, mener Goia.

– Det er også økt fokus på solskjerming i Norge, og jeg tror det vil bli mer og mer vanlig. Smart styring av solskjerming i kombinasjon med naturlig ventilasjon, kan være eksempel på teknologi som kan passe godt for et norsk klima.

Balanseøvelse

Selve balansegangen mellom automatisk styring for mest mulig gunstig energibruk, og egen kontroll hos brukerne, er imidlertid en krevende øvelse for disse fasadeløsningene, påpeker Grynning.

Steinar Grynning. Foto: Thomas Klungland

– Brukerne ønsker så mye kontroll som mulig, og kan komme til å koble ut systemene fordi de ikke orker at solskjermen går opp og ned hele tiden, for eksempel. Da har man gjort seg selv en bjørnetjeneste, så denne balansen er viktig for selve bruken av løsningene.

Et livsløpsperspektiv

Vi begynner å nærme oss en god energiytelse i drift for mange av fasadeløsningene. Når vi når et punkt som er godt nok, må vi jobbe videre med andre ting for å få ned klimaavtrykket. Vi har for eksempel et godt stykke å gå fremover for å få til sirkulære løsninger som lar seg gjenbruke når levetiden er over, forteller Grynning.

– Rundt 80−90 % av den eksisterende bygningsmassen vil fortsatt stå her i 2050. Derfor er det utrolig viktig at vi jobber med rehabiliteringsløsninger og renovering av disse, og ikke bare fokuserer på nybygg.

Samarbeid mellom ulike fagretninger

– Dessverre er det mange triste eksempler på løsninger som er installert i beste hensikt, men som fører til mer trøbbel enn gevinst, på grunn av småfeil, påpeker Grynning.

Han mener det er viktig at ulike fagretninger blir enda flinkere til å snakke sammen, for å sikre at fasadeløsningene snakker godt sammen med de andre tekniske installasjonene i bygget.

– Vi hadde en spennende prosjektidé for noen år tilbake, som handlet om at man kunne lease fasadeløsninger som enkelt kunne fjernes, oppgraderes og brukes om igjen. Det er en kul tanke, kanskje er det noen som lanserer dette etter hvert?