Den nye kjølesentralen skal etableres i underetasjen i Construction City, som er planlagt ferdigstilt i 2025. Det er Hafslund Oslo Celsio (Celsio) og OBOS som står bak Hovinbyen Energy Hub.

– Kjølesentralen vil ha en kapasitet på hele 20 MW. Dette er nok til å dekke kjølebehovet til om lag 25 næringsbygg, sier administrerende direktør i Celsio, Knut Inderhaug.

I tillegg til å forsyne næringsbygg i området med kjøling, vil energisentralen levere overskuddsvarme og tappevann til Construction City.

Belønner energieffektiv drift

– For å bidra til at kjølingen vi skal produsere blir brukt mest mulig effektivt, legger vi opp til en prismodell som vil belønne bygg som driftes energieffektivt, sier Inderhaug.

Han forteller videre at Hovinbyen Energy Hub skal se nærmere på hvordan den nye kjølesentralen kan samspille med strømnettet. For eksempel kan det bli aktuelt å etablere elbillading som kan styres slik at lading skjer på tider av døgnet når kjølesentralen ikke har store effektbehov.

– Dermed belastes strømnettet mindre, og behovet for investeringer i strømnettet kan reduseres, forklarer han.

Hovinbyen Energy Hub har mottatt støtte fra Enova for å utforske hvordan fordrøyningsbasseng kan brukes til å bli kvitt overskuddsvarme som ikke kan nyttiggjøres. Vannmagasinet tilhørende Construction City vil ha en kapasitet på hele 550 000 liter.

– Det er første gang vi skal bruke et fordrøyningsbasseng til å kvitte oss med overskuddsvarme. Dette er noe helt nytt og noe vi har store forventninger til, forteller Inderhaug.

Bærekraftig områdeutvikling

Hovinbyen er utpekt som et av de viktigste satsingsområdene i Oslos kommuneplan, og er Norges største byutviklingsprosjekt. Construction City, som vil måle over 100 000 kvadratmeter, blir et viktig landemerke i den nye bydelen.

– I Construction City legger vi til rette for bransjesamarbeid under samme tak, så det var naturlig for oss å samarbeide om områdekjøling også. Dette er bærekraftig områdeutvikling i praksis, og nok et bevis på at gode løsninger skapes best i samarbeid med andre, sier Nils Morten Bøhler, konserndirektør næringseiendom i OBOS.

Kjølesentralen er beregnet til å gi en effektreduksjon i strømnettet på hele 9,7 MW. Det er en gevinst man ikke kan oppnå om hvert bygg har sin egen kjølesentral. Bøhler viser også til at den kollektive løsningen vil frigjøre arealer i omkringliggende bygg.

– Løsningen bidrar blant annet til at takarealer kan brukes til rekreasjon, solceller og håndtering av overvann for å redusere flomfare. Det er viktig i et område der det nå bygges tett, sier han.