Fra 1. juli 2022 har vi fått flere forskriftsendringer for byggenæringen som legger til rette for at man i høyere grad kan ombruke eller gjenbruke materialene, snarere enn å bygge nytt. Disse endringene er en del av tiltakene for å nå klimamålene i Parisavtalen. Bygg og anlegg står for rundt 15 prosent av det totalet avfallet i Norge, og har et stort ansvar for å bidra til klima- og miljøarbeidet. Men verken systemet eller regelverket i Norge har vært lagt opp til ombruk. Dette er nå i endring.

Endringer i Byggevareforskriften

1. juli ble det gjort endringer i Byggevareforskriften (DOK). Her gjøres det unntak fra kravet til dokumentasjon ved omsetning av brukte byggevarer som ikke er CE-merket, som tas ut av et byggverk, som ikke er vesentlig endret, og som skal brukes på nytt i et byggverk.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Tidligere måtte den brukte byggevaren oppfylle kravene til dokumentasjon for ikke CE-merkede byggevarer før markedsføringen eller distribusjon, og dette dokumentasjonskravet har vært en barriere for ombruk av byggevarer. Når man nå lemper på dette kravet, har man lagt til rette for å senke terskelen for ombruk.

Direktoratet for byggekvalitet (DIBK) har laget en veileder, slik at aktører som ønsker å ombruke byggematerialer enkelt kan undersøke hvorvidt materialene er påkrevd CE-merket (CE-merkede byggevarer reguleres av kapitel II i forskriften og gjennomfører flere EU-produktstandarder).

Den omsatte brukte byggevaren må likevel oppfylle tekniske krav i TEK 17 i prosjektet som byggevaren skal ombrukes i, og byggevarens egenskaper må fortsatt kunne dokumenteres som forsvarlige i henhold til TEK 17 § 3-1.

Endringer i Byggteknisk forskrift

1. juli trådte også endringer i Byggteknisk forskrift (TEK17) i kraft. Byggverk skal nå prosjekteres og bygges slik at de senere er lagt til rette for demontering. Dette gjelder så fremt det lar seg gjennomføre innenfor praktiske og økonomiske forsvarlige rammer. Når byggverk er tilrettelagt for demontering, vil det bidra til senere ombruk av materialer, og lavere avfallsmengder.

Veilederen viser for eksempel til at produkter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer eller materialtyper som er vanskelige å skille fra hverandre, er lite egnet for ombruk og materialgjenvinning. Slike materialvalg bør da unngås. Hvorvidt byggevaren senere kan ombrukes, beror dessuten på hvilken metode som er brukt ved innfesting av materialene.

Ved riving og større arbeider i eksisterende bygg, skal materialer kartlegges for ombruk. I tillegg er det innført et krav om rapportering fra denne ombrukskartleggingen, noe vi ikke har hatt tidligere. Det er altså ikke et krav om at byggevarene faktisk brukes på nytt, men man skal kartlegge om de er egnet for det. Det er heller ikke krav til å beskrive hvordan materialene eventuelt kan ombrukes.

Kanskje har man ikke all tilgjengelig informasjon for å gjennomføre kartleggingen, og da er det praktisk med en befaring med bistand fra fagkyndige som gjennomgår bygget, sier Zeiner.

Kravet til sortering av avfall på byggeplass øker dessuten fra 60 til 70 prosent. Det er også inntatt ombruk som en av avfallskategoriene. Dessuten er det presisert at ombruk er en av kategoriene i sluttrapport for faktisk disponering av avfall.

Ved oppføring og hovedombygning av boligblokker og yrkesbygg skal det videre utarbeides et klimagassregnskap. Her skal også avfallet fra byggeplassen inngå. Det er utarbeidet et utkast til veileder for utarbeidelse av klimagassregnskap, som skal videreutvikles av DIBK høsten 2022.

Konsekvenser

Dette er ikke så store endringer ut fra et rettslig perspektiv. Men de krever jo at man setter seg inn i de nye kravene, hva som ligger til grunn for dem, og hva de betyr i praksis, sier Zeiner.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– I Norge har vi hatt så strenge krav at det har vært enklere og billigere å kaste høyt brukbare brukte materialer enn å selge dem videre. Når det nå blir økte krav til rapportering, blir bransjen tvunget til å tenke litt nytt.

En direkte konsekvens, kan være at prosjekteringsfasene og prosessen forut for riving og demontering, vil ta noe lenger tid. Men så langt er det ikke noe påbud om å faktisk ombruke materialene, så det vil ikke nødvendigvis ha noen vesentlig påvirkning på hvordan vi bygger på kort sikt, sier Zeiner. Dessuten trenger man å utvikle nye metoder og materialer, for å legge til rette for ombruk og gjenbruk.

– Kravene er innført med en overgangsperiode på ett år, så det neste året er det i praksis opp til byggherrene å velge om de vil følge regelendringene. Men fra 1. juli 2023 vil det være et krav. 

Bransjen har fokus på bærekraft

Byggenæringen står for en betydelig del av Norges totale klimagassutslipp, som Zeiner opplever at bransjen selv er opptatt av å gjøre noe med.

– De store aktørene har hatt fokus på ombruk og miljøtiltak i lang tid, både når det gjelder bygging og optimalisering av drift. Mange produsenter er i full gang med å utvikle nye metoder, og legge til rette for ombruk. Endringene i reglene for bransjen er ledd i en større satsing på sirkulær økonomi og gjenbruk. Merk at vi skiller på ombruk og gjenbruk: Ombruk er når varen brukes på nytt uten vesentlige endringer, mens varer som gjenbrukes kan omformes og bli til andre produkter.

Utfordringer

Det er ingen tvil om at sirkulærøkonomi, bærekraft og ombruk blir enda viktigere for samfunnet i tiden som kommer, fastslår Zeiner. Likevel gjenstår det en del utfordringer for å få på plass smidige løsninger.

– En utfordring er at vi ikke har noen nasjonal markedsplass for brukte byggevarer i Norge. Det byr på noen praktiske utfordringer, og det kan være litt tilfeldig om byggherren får ombrukt eller gjenbrukt varene. Det finnes noen aktører som har begynt med dette i det små, men her ligger det et stort potensial i markedet, mener Zeiner.

Så er det fremdeles et kostnadsspørsmål, fortsetter hun.

– Sannsynligvis er det fremdeles rimeligere å kondemnere enn å ombruke og gjenbruke byggevarer. Dette kan utgjøre en barriere i seg selv. I tillegg må vi tenke nytt når det gjelder våre forventninger til bygg. Vi er vant til at alt skal være nytt og feilfritt, mens nå må vi kanskje venne oss til bruksmerker på byggevarene og en litt annen standard. Det trenger ikke være negativt, men det er et skifte.

Zeiner er klar på at prosessen med endringer i regelverket bare har begynt, og at stadig flere justeringer vil komme i tiden fremover.

– Jeg tror det bare er et spørsmål om tid før man får et pålegg om ombruk og gjenbruk, og økte avgifter for avfall, etter hvert som metodene kommer mer på plass.