Det er liten tvil om at utskifting av eldre vinduer er av stor betydning for byggets energieffektivitet, sier Leif Erik Mortensen, daglig leder i DVS Entreprenør.

– Kravene til U-verdi har økt mye de siste årene og dagens vinduer leveres med særdeles gode verdier, forteller han.

Kravene til passivhus er ifølge ham i dag på 0,8 W/m²K. U-verdien er det målet man bruker for å måle hvor god varmeisolasjon det er i en bygningsdel. U-verdien måles i W/(m²K), og angir den mengde varme som pr. tidsenhet passerer en kvadratmeter av konstruksjonen ved en temperaturforskjell på én kelvin.

Mortensen forteller at det nye kravet til passivhus ble gjort gjeldende fra 1. januar 2016, mens tidligere krav var på 1,2W/m²K, ifølge forskriftet fra 2007.

– Vi skifter noen tusen vinduer per år og det vi ofte ser, i tillegg til at vinduene i seg selv er dårlige, er at de kan være dårlig montert og at tettingen omkring vinduene er for dårlig, forteller han.

Det er ifølge ham også viktig at vinduer monteres på rett sted i veggen, det vil si i veggens isolerte sjikt og ikke så langt ut at deler av vinduet blir stående i veggens luftesjikt.

Mye å spare

Som eksempel tar han en leilighet med et totalt vindusareal på 10 m2 inkludert balkongdører. Hvis man bytter til lavenergivinduer 0,8 fra eldre vinduer med U-verdi på ca. 3, som ofte kan skyldes dårlig tetting eller montering, så får man en bedring i U-verdien fra ca. 3 til 0,8 w/m2K. Det vil si en forbedring på 2,2 w/m2K.

Foto: DVS Entreprenør

Mortensen presenterer et regnestykke som viser hvor mye energi man kan spare ved gjennomsnittlig differanse mellom ute- og innetemperaturen på 25 grader, slik det ofte er om vinteren. Energibesparelsen finner man slik: 2,2 w/m2K x 25 grader: 55 W/m2 x 10 m2 = 550 Watt. Totalt spart energi på én måned blir dermed 550 watt x 24 t/døgn x 30 dg = 396 kWh. Med en høy energipris vil det utgjøre en stor månedskostnad.

Mortensen understreker også at nye og bedre vinduer gir mindre kaldras og økt bokomfort. Kaldras innebærer at den kalde luften synker ned mot gulvet og varmen stiger opp. Dette vil man oppleve som trekk.

– I dag monterer vi nesten utelukkende vinduer med utvendig aluminiumskledning, aluminiumsvinduer eller PVC, dette gir mindre vedlikeholdskostnader over tid, forteller han.

– Det er viktig å benytte produkter av høy kvalitet, for eksempel kjerneved, samt følge leverandørenes anbefalte vedlikeholds-beskrivelser, legger han til og viser til at mange vindusprodusenter nå er opptatt både av bærekraft og kvalitet.

Kan nesten halvere varmetapet

Vinduene utgjør bare mellom fem og ti prosent av den totale ytterflaten på bygget. Likevel tror Mortensen er mulig å nesten halvere varmetapet ved å bytte til lavenergivinduer.

– Det er avhengig av hvor dårlige de gamle vinduene er, med det er absolutt et oppnåelig tall, presiserer han.

Hvor stort varmetapet er, avgjøres av kvaliteten på glasset, størrelsen på vindusarealet, lufttettingen og isoleringen rundt vinduet. Kvaliteten på glasset bestemmes av tykkelsen på glassene, antall lag med glass, enten to eller tre, avstanden mellom glassene og gassen mellom glassene.

Størrelsen på vinduene er ifølge ham også av betydning.

– Jo mindre glass og jo mer ramme det er, jo dårligere blir U-verdien, forklarer han. Dermed er det ikke slik at store vinduer gir større varmetap, slik man kanskje kunne tro, men heller tvert om.

Moderne lavenergivinduer har tre lag med glass og en U-verdi på 0,8, mens tradisjonelle tolagsvinduer har en U-verdi på 1,2. Lavenergivinduer reduserer også kaldraset og eliminerer dermed trekk fra vinduene. Uten trekk fra vinduene kan man også senke temperaturen i rommet uten at det oppleves som ubehagelig. Dermed sparer man ytterligere energi. Vil man finne varmetapet fra vinduene, kan man lete med et tent lys langs vinduskarmene for å finne luftlekkasjer. Flammen vil blafre dersom det er trekk. Alternativt er det også mulig å fotografere bygningen med et infrarødt kamera.

Mortensen forteller at det samme gjelder for dører som for vinduer. Forskjellen er at dører utgjør en langt mindre del av den totale ytterflaten på bygget.

– Det gjelder spesielt type balkongdører med glass. En balkongdør vil være dårligere enn eksempelvis et fastkarmsvindu med samme størrelse, avslutter han.