– Vi var tidlige ute med å gjøre et prosjekt som baserte seg i veldig stor grad på ombruk, forteller Cathrine Johansen Haanes.

Hun snakker om det byøkologiske prosjektet Eksperimentboliger på Svartlamon som hun utviklet sammen med Trygve Ohren og Haakon Haanes i 2015. Her bygde fem familier sine egne hjem til et totalbudsjett på tre millioner kroner.

– Vår oppgave som arkitekter var å skape et arkitektonisk rammeverk som var fleksibelt nok til at beboerne kunne bygge sine egne boliger med det de kunne finne av bygningsdeler og materialer. Ombruk var ikke et mål i seg selv, men en naturlig konsekvens av en kombinasjon av høye miljøambisjoner og et svært lavt budsjett, så beboerne fant materialer selv, og gjorde arbeidet selv.

Denne tilnærmingen har de tatt med seg videre inn i andre prosjekter, selv om budsjettene er blitt romsligere.

– Det er ikke slik at vi ikke bruker nye materialer og bygningsdeler, men vi åpner alltid for ombruk i våre prosjekter. Finner kunden et vindu de har lyst til å bruke, tegner vi det inn. Det gjør det også mer spennende å jobbe som arkitekt, for prosjektene blir ikke akkurat som man tenkte da man startet, sier Haanes.

Åpner for det uventede

– Vi tror ikke at det beste resultatet oppnås ved at vi sitter med linjal og måler på millimeteren. Det er viktig for oss å åpne for det uventede, og bygge stein på stein, slik de gjorde før i tiden. Vi tegner prosjekter, samarbeider med byggherre, og åpner for forslag fra håndverkerne underveis. Når du har en fleksibilitet i arkitekturen og har skapt et robust design, kan du tåle at det ikke blir akkurat som du har tenkt. For det handler jo ikke om oss, men om de vi bygger for. Vi skal skape et hjem som beboerne skal leve i.

Ansvarlig holdning til forbruk

Med Nøysom som firmanavn, står en ansvarlig holdning til forbruk og ressurser sterkt hos arkitekttrioen. Men de merker seg at det ikke er alle som er like opptatt av ombruk:

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– Noen privatpersoner som tar kontakt med oss er blitt fortalt at det å bruke brukte bygningsdeler blir vanskelig, og ikke minst dyrt. Og for de største aktørene som er opptatt av å ha kontroll i alle ledd, kan det nok være fordyrende å åpne for en slik fleksibilitet. Men for mindre aktører og små prosjekter med lavere kompleksitetsnivå, kan det være langt lettere å få til – om man vil, sier Haanes.

Mer ombruk på sikt

Arkitekter har ikke nødvendigvis vært blant de første til å vurdere materialbruk og klimautslipp i egen praksis, innrømmer Haakon Haanes. Men han tror det vil komme en kulturendring på sikt.

– Vi må bli mer bevisste på den påvirkningen vår materialbruk har på miljøet. Vi må velge mer klima- og miljøvennlige materialer og bygningsdeler. Det er jo ikke slik at det hemmer kreativiteten – tvert imot.

Bærekraftige materialer er ikke så vanskelige å finne, og behovet for å utvikle nye produkter kan virke litt overdrevet, mener han.

– Vi trenger en bedre forståelse av de materialene som finnes lokalt og som vi allerede bygger med, og hva som skal til for at vi kan ta bedre vare på dem. I Norge har vi for eksempel en lang tradisjon for å bygge i tre, og vi har mye kortreist og bærekraftig trevirke. Den viktigste forutsetningen for ombruk, er at materialene er av god kvalitet, at bygningsdelene er håndterlige og forståelige, og at bygget er satt sammen på en måte som ivaretar disse egenskapene.

– Samtidig kunne vi absolutt hatt bedre tilgang på produkter som er basert på f.eks. jord, leire, hamp og andre enkle, men miljøvennlige materialer som man brukte i Norge tidligere. Dette finner vi mer av andre steder i Europa, så det kommer nok mer og mer hit også.

Fleksible måter å bygge på

Nøysom-arkitektene tror at fleksibelt byggeri blir en sentral ingrediens i en mer bærekraftig fremtid. Men dette handler ikke bare om materialene vi bygger med, men også om måten vi bygger på.

– Når vi bygger, kan det være lett å glemme at dette handler om mennesker og levde liv, ikke bare teknologi, påpeker Trygve Ohren.

– Er det mer fleksible bygg vi trenger? Eller trenger vi å ta bedre vare på det vi allerede har? Og kan vi åpne for at andre enn ekspertene skal kunne bidra i vedlikeholdet, slik at flere blir engasjert i å ta vare på omgivelsene sine? Ønsker vi å endre oss, må vi ikke bare endre teknologien, vi må også endre kulturen.

Ikke så vanskelig å få til

Noen opplever at regelverket er til hinder for ombruk. Men kanskje handler det like mye om måten vi organiserer byggeprosessen på i dag, undrer arkitektene. For selv om det kan være utfordrende å åpne for ombruk i store prosjekter, er det ikke nødvendigvis så vanskelig i mindre skala.

I prosjektet på Svartlamon søkte de om dispensasjon fra energikravene i Teknisk forskrift for å gjøre det enklere for selvbyggerne å finne egnede bygningsdeler. Men det er også mulig å skaffe brukte bygningsdeler med god nok ytelse og dokumentasjon til å følge dagens forskrifter, mener Haanes.

– Kanskje krever tilrettelegging for ombruk litt ekstra tid, og løsningene kan bli litt annerledes enn normen, men ombruk bør veie tungt i et helhetlig miljøperspektiv.

Og det var nettopp prioriteringen av enkle og nøysomme virkemidler som selvbygging og ombruk som sørget for at Svartlamon-prosjektet fikk Trondheim kommunes energipris i 2020. Det trumfet at det var 15 cm isolasjon i veggene.

Cathrine Johansen Haanes tenker at flere bør åpne opp for mulighetene, og ikke fokusere for mye på utfordringene:

– Jeg tror at noen legger litt begrensninger på seg selv, og har lett for å se vanskeligheter. Men du må tørre å være litt modig, og bare gjøre det. Hvis flere arkitekter tar øynene opp fra BIM-modellen og tør å slippe litt kontroll underveis, vil de ofte se at det i alle fall ikke er vanskelig å få til litt. Og litt er bedre enn ingenting, mener hun.

– Ikke heng deg opp i at du skal oppnå en viss prosentandel ombruk. Etter hvert blir du mer vant til å jobbe på denne måten, og da blir det en helt naturlig del av prosessen.