Hva legger vi i begrepene bærekraftige og miljøvennlige bygningsmaterialer? Mange tenker da automatisk på trebaserte produkter, mener Trine Dyrstad Pettersen, teknisk sjef i Byggevareindustrien. Men det blir litt snevert, siden det er rivende utvikling hos mange byggevareprodusenter, innen alle materialtyper. Hun påpeker at trebaserte produkter ikke nødvendigvis er de mest miljøvennlige og bærekraftige bygningsmaterialene.

– Betong og stålbransjen er kanskje de som har hatt størst utvikling for å redusere utslipp de siste fem til ti årene.

Hun viser til sementprodusenten Norcem Brevik, som halverer utslippene ved produksjon av sement gjennom fangst og karbonlagring. Svensk stålindustri er i gang med å produsere utslippsfri stål, og isolasjonsprodusenten Rockwool har redusert sine utslipp ved fabrikken i Moss med 80 prosent. Gipsplateprodusenten Gyproc er også i gang med å elektrifisere fabrikken i Fredrikstad, med betydelige utslippsreduksjoner.

Norge på verdenstoppen

– Det vi vet er at norske og nordiske byggevarer, nesten innen alle typer materialer, ligger veldig godt an når det gjelder alle områder innen miljøområdet, forteller hun.

Hun mener Norge ligger helt på verdenstoppen innen betong når det gjelder lave utslipp, og enda bedre blir det når Norcem får på plass karbonlagringen i løpet av et par år.

– Det samme gjelder også armering med svært lave utslipp og sirkulære løsninger hos Celsa i Mo i Rana, som kun benytter skrapstål i sin produksjon, legger hun til.

– Norge har ikke egen stålproduksjon, så her er det bare å se til Sverige hvor de ligger i tet når det gjelder utslippsfri stål.

Norge også ligger godt an innenfor trebaserte produkter, spesielt om man tar hensyn til transport. Sverige har riktignok fortsatt noe mer klimaeffektiv produksjon av massivtre, også når man tar i betraktning transporten. Hun tror likevel at når norske massivtre-produsenter får noen flere år med produksjonserfaring, vil også norske produsenter kunne matche svenskene i lave klimagassutslipp ved massivtreproduksjon.

– Men om vi sammenligner med import av massivtre fra for eksempel Østerrike og Tyskland, kommer norske produsenter veldig godt ut, legger hun til.

En av årsakene til at norske produkter kommer godt ut i miljøkonkurransen med utenlandske produsenter, er ifølge henne at Norge var tidlig ute med å dokumentere utslippene gjennom såkalte miljøvaredeklarasjoner, eller EPD-er (Environmental Product Declaration).

– Dette er livsløpsbasert dokumentasjon hvor man avdekker alle innsatsvarer og utslipp, og på den måten både får god oversikt over egne utslipp, og ikke minst kan sammenligne med tilsvarende konkurrenter hvordan de ligger an, forklarer hun.

Stor pågang

Dyrstad Pettersen forteller at etterspørselen etter produkter med miljødokumentasjon øker år for år.

– Statsbygg var først ute med å kreve EPD-er for enkelte produktgrupper. Nå er det flere og flere som gjøre det samme, forteller hun.

Blant annet svanemerket for enkelte produktgrupper, BREEAM og offentlige anskaffelser, innebærer at EPD begynner å bli et must for de fleste byggevarer på det norske markedet, ifølge henne.

Fordeler og ulemper handler mye om pris og kostnader. Mindre og enkle klimaforbedringer mener hun strengt tatt ikke trenger å koste så mye, men når det kommer til store investeringer vil dette normalt innebære også økte priser.

Komponenter fremfor enkeltmaterialer

Miljø-og bærekraftsansvarlig i Byggmakker, Hans Joachim Motzfeldt, understreker at bygningsmateriale må forstås i forhold funksjonskravene til et bygg.

– Et bygg møter tekniske krav som brann, lyd, energi med mer. Det krever ofte produkter med særlige ytelser for å møte disse funksjonskravene, påpeker han.

Motzfeldt henviser til Enova, som mener det kan være mer hensiktsmessig å analysere bygningskomponenter framfor enkeltmaterialer, fordi de ulike materialene kan ha forskjellige tekniske egenskaper. Skal man sammenligne forskjellige løsningsprinsipper, for eksempel alternative veggoppbygninger, må man i stedet se på hvilke tekniske krav det samlede bygningselementet skal oppfylle over byggets forventede levetid.

Han viser til at mange av komponentene i en bygning er sammensatte elementer som skal tilfredsstille en rekke tekniske ytelseskrav. En yttervegg skal for eksempel tilfredsstille krav til varmetap, bæreevne, brannklasse og lydtransmisjon.

– Det vil være mange ulike måter å sette sammen materialer for å tilfredsstille kravene, og sammenlikning av alternativer med hensyn til klimagassutslipp må derfor gjøres for den sammensatte løsningen, understreker han.

Poenget er ifølge ham, at konteksten som et materiale brukes i er viktig.

– Produkt mot produkt gir som utgangspunkt ikke et godt svar, unntatt når vi vet at produktene har de samme egenskapene over livsløpet og har samme ytelser i forhold til de tekniske kravene, konkluderer han.

Opptil 60 prosent reduksjon

Fredrik Bengtsen fra Enova, viser til rapporten ”Klimavennlige byggematerialer”, som er utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag for Enova.

– Rapporten tar for seg både nyproduserte materialer og ombruk av brukte materialer og konkluderer med at en rekke ulike grep kan gi opp mot 60 prosent lavere utslipp fra materialbruk i bygge- og anleggsbransjen, sier han.

Ifølge rapporten er det mye å hente på å bytte ut plasstøpt betong med lavkarbon ekstrem, og om man benytter stålsøyler og bjelker med en høyere andel av skrapstål, medfører det en samlet utslippsreduksjon på 6 prosent i snitt for byggene rapporten omfatter.

Det påpekes i rapporten at det er viktig å se på hele livsløpet når man vurderer hvor klimavennlige materialene. Hvor langt materialene må transporteres påvirker også klimagassutslippene til de enkelte materialene.