– Jeg tror vi må se tilbake på hva slags samfunn vi hadde før den store velstandsutviklingen de siste 40 årene. Da var det viktig for oss å ta vare på det vi hadde, og vi forholdt oss til materielle verdier på en helt annen måte. Med årene som har gått, har vi bygget mye mer enn det vi trenger, vi har bygget om og bygget nytt uten å tenke oss like godt om som vi burde gjøre, mener Plesser.

Mer fleksibilitet

For å kunne lykkes med å nå klimamålene gjennom bærekraftige løsninger, er byggenæringen inne i en brytningstid. For akkurat slik vi må tilpasse oss den nye virkeligheten vi står i nå, vil det om noen år dukke opp andre ønsker og behov. Nettopp derfor er det så viktig å legge opp til mer fleksibilitet i byggene, påpeker Plesser.

Foto: SINTEF

– Når det gjelder eldre bygg, har man jo flere alternativer. Skal man rive det og begynne på nytt, eller kan man finne løsninger der man bruker deler av bygget inn i en ny sammenheng? Det å ta vare på det gamle, eller bruke deler av det inn i moderne bygg på en fleksibel måte, er en tankegang som vi ser mange eksempler på nå etter hvert, blant annet innenfor FutureBuilt.

Høy nok kvalitet

Må man rive, bør man vurdere hva man kan gjøre med materialene man har til overs.

– Kan man ombruke dem slik de er? Har man et godt mottakssystem for de komponentene som kan brukes på nytt? Denne verdikjeden mangler vi nå, men det er fullt mulig å få til. Og hvis materialene allerede er designet for ombruk, med tanke på å kunne demonteres og klargjøres for ombruk et nytt sted, vil denne verdikjeden kunne gjøres enda enklere, sier Plesser.

Hun trekker frem Gamle Mursten i Danmark som et forbildeprosjekt:

– Kvaliteten er ikke riktig så høy som for ny murstein, men høy nok til mange byggeprosjekter. De følger et kjent system som byggenæringen er vant til å forholde seg til.

Av andre materialer som egner seg for ombruk, nevner Plesser konstruksjonsstål, som man ser mye av i Storbritannia, og betong, som det har kommet en standard for, men som i liten grad har vært gjennomført i praksis.

Metodikken for ombruk av materialer har man i prinsippet på plass, men for å få flyt i hele verdikjeden, mangler vi en bransje som står klar til å få det til å skje. Vi må begynne med å planlegge for ombruk og levetid, og dette forutsetter et godt samarbeid på tvers av bransjen, mener Plesser.

– Dette er et samarbeid for fremtiden. Og jeg tenker at hvis vi skal lykkes med ombruk av byggevarer, må vi utvikle en profesjon som er spesialister på ombrukskjeden, som vet hva som skal til, og som kan legge til rette for prosessen.

Nytt liv til brukt murstein

En virksomhet som gjør sitt for å bidra til ombruk, er Høine. De tilbyr byggeklar ombrukstegl fra nettopp Gamle Mursten, og sirkulære tjenester som hjelper byggherrer med å foredle egen donorstein til byggeklare produkter.

– Vi er spesialister på å gi nytt liv til brukt murstein. Fra å være en identitetsløs masse, gir vi den brukte mursteinen en dokumentasjon og beskrivelse, slik at den kan brukes på nytt og får verdi, sier Jorunn Tyssø, grunnlegger og daglig leder i Høine.

Gjenbruk av murstein er ikke noe nytt fenomen. I gamle dager ble murstein fra en revet kirke brukt på nytt i et annet bygg i nærheten. Men i Norge kaster vi i dag mer tegl enn vi bruker, forteller hun.

Mye å spare

– Å produsere ny murstein er svært ressurskrevende, derfor er det store fordeler med å gjenbruke. Man trenger ikke å ta ut leire fra naturen, eller å bruke energi på å tørke og brenne den. I tillegg sparer man energi på import av tegl til Norge, som ikke lenger produseres her. I sum kan man spare 99 prosent CO2 ved å velge ombrukstegl framfor ny.

Foto: Høine

Men i nyere tid har vi ikke hatt praksis for ombruk, og inntil nylig var det heller ikke tillatt. Dette endret seg for to år siden. Etter at EU godkjente en standard for dokumentasjon av produktegenskaper for ombrukstegl, kan ombrukstegl CE-merkes og omsettes.

– Basert på denne standarden kan vi også dokumentere mursteinen i henhold til TEK, som igjen skaper rom for ombruk, sier Tyssø.

Men vi er ikke i mål ennå.

– For å kunne konkurrere med nye byggevarer, må vi kunne levere ombrukte på lik linje med nye. Det betyr blant annet at vi må tilby dokumentasjon og garantier, som er noe vi tar svært seriøst. Gjennom det skapes tillit til brukt tegl som byggevare, mener Tyssø.

Gode eksempler inspirerer

Hun tror at praktiske eksempler vil bidra til å inspirere, skape trygghet og dermed også bedre rammebetingelser for ombruksprodukter, og trekker frem Eikeli videregående skole som et godt eksempel.

– Eikeli er Norges første skole i ombrukstegl, og et viktig referanseprosjekt for oss i møte med prosjekter som har sirkulære ambisjoner. Skolen ble også nevnt i en regjeringsmelding som et eksempel på ombruk. Det sender viktige signaler til en bransje i omstilling. Vi tror også at å løfte blikket fra materiale til produkt, slik vi har gjort med tegl, er et viktig premiss når man går fra sirkulær teori til praksis.

Høine jobber aktivt med utvikling av produkter og fleksible løsninger, og har blant annet lansert verdens første fasade med oppsirkulert skjermtegl – en løsning som er fire ganger så ressurseffektiv som den allerede bærekraftige tradisjonelle ombruksteglen.

Som en av verstingene når det kommer til avfall og CO2-utslipp, har byggebransjen et særlig ansvar. Samtidig er det også den bransjen som har blitt identifisert til å ha det største potensiale for sirkularitet, påpeker Tyssø.

– Byggherrene har stor makt ved å kunne definere sine ambisjoner i entreprisen. Vår oppfordring er derfor å spesifisere ombrukstegl framfor ny, og skal mursteinsbygg rives, bør den kartlegges grundig nok til et nytt liv fremfor deponi.