– Dette er Norges best bevarte domkirkebygg fra middelalderen. Det er den eneste domkirken i Norge som har vært i kontinuerlig bruk siden 1100-tallet og fram til i dag. Domkirken er sentrum for byens fødsel og historie. Mye av vår kulturarv er knyttet til katedralen, sier Leidulf Skjørestad, direktør for bymiljø og utbygging i Stavanger kommune.

Siden by og katedral feirer felles 900-årsjubileum i 2025 tok Stavanger kommune initiativ til restaureringsarbeidene som de leder på oppdrag fra Stavanger kirkelige fellesråd.

Tverrfaglig samarbeid

I 900 år har domkirken ruvet innerst i Vågen. Den har tålt sol, storm, regn, is, og de siste tiårene: eksos og forurensing. Men selv en mektig katedral merker alderen.

Foto: Domkirken 2025

Stavanger domkirke stengte dørene for restaurering i mai 2020. Restaureringsplanen fra 2013, utarbeidet av Arkitektkontoret Schjelderup & Gram, ligger til grunn. Daglig leder og sivilarkitekt Live Gram har vært med gjennom hele prosessen. Hun synes det tverrfaglige samarbeidet mellom arkitekt og de prosjekterende og utførende, er noen av hennes mest interessante erfaringer med restaureringsarbeidet.

– Vi arkitekter er svært tett involvert i absolutt alle faser. Det er en svært kompetent gjeng som samarbeider. Det stilles høye krav til kompetanse på alle nivå. Vår viktigste oppgave er å sørge for at bygget kan stå i 900 år til, sier arkitekten.

Intet A4-oppdrag

Head Energy leder og koordinerer restaureringsarbeidene. For byggeleder Bengt Frantzen er middelalderkatedralen langt fra et hverdagslig oppdrag.

– Dette prosjektet er på mange måter annerledes enn vanlige «A4-prosjekt». Det krever mye planlegging i god tid før vi kan starte på de ulike oppgavene. Et slikt prosjekt innebærer mange søknader og godkjenninger underveis, sier han.

Ifølge Frantzen er god samarbeidskultur viktig, slik at alle som jobber med et bygg som Stavanger domkirke, forstår at et slikt restaureringsprosjekt ikke er hverdagslig. Når man jobber med byens arvesølv, kreves det ekstra varsomhet. Det kan ikke tas raske beslutninger på tvers av myndighetskrav, og det er høye kvalitetskrav på all utførelse.

– Det virker på meg som at alle prosjekterende og entreprenører er stolte av å jobbe med dette prosjektet, sier han.

Ferdig med østveggen

Folk flest i Stavanger sentrum har sett en tildekket domkirke med stillas og tak over tak. Under dette har folk fra Arkeologisk museum i Stavanger gjort seg ferdige med katedralens østfasade der forvitret kleberstein er skiftet ut mens fugene er blitt refuget. Nå foregår tilsvarende murarbeid på søndre og nordre korfasader, vestfasaden, utvendige tårn, samt innvendig i kirkeskip og våpenhus.

– Tak over tak er demontert da vi stort sett er ferdige med å legge ny undertekking, lekting og nytt skifertak, sier Frantzen.

Ny varme under gammelt gulv

Innvendig fornyes alt teknisk utstyr. Tiltak for å håndtere fukt og inneklima, blir usynlig.

Foto: Domkirken 2025

– Godt inneklima har vært et av de mest kompliserte tiltakene, sier Gram.

Først ble bjelkelag og gulvbord fra siste halvdel av 1800-tall, samt gulvet i kirkeskipet, demontert. Krypkjelleren under kirkegulvet ble fylt igjen med stabiliserende masser. Oppå dette ble det støpt en 18 cm tykk betongplate, uten at betongen skal komme i kontakt med murverk fra middelalderen. Vannbåren varme legges oppå den nye betongplaten.

– Varmen henter vi fra seks brønner med total dybde på 1 400 meter i Byparken ved Breiavatnet. Snittdybden per brønn er 235 meter. Disse føres til en samlekum, hvor vi graver en grøft inn til et teknisk rom, sier Frantzen.

Energibrønnene får en varmeeffekt på cirka 40 kW. Sammen med varmepumpen skal energibrønnene gi en samlet effekt på 60 kW. Det dekker kirkens grunnvarme via gulvvarme og radiatorer. Energibehovet til oppvarming reduseres med 70-80 prosent i forhold til strøm i panelovner.

Sårbare epitafier og prekestol av tre, krever kontroll på relativ luftfuktighet. Ifølge Frantzen er vannbåren varme mer skånsom mot kirkekunsten.

Det opprinnelige tregulvet, supplert med nye gulvbord. legges oppå betongplaten med vannbåren varme.

– Dette er gjenbruk på høyt nivå, sier byggelederen.

Får universell utforming

Det opprinnelige tregulvet skjuler gulvvarmen og betongplaten for publikum. Katedralens besøkende vil heller ikke se at ventilasjonsaggregatet i krypten er nytt, at de ansattes kjøkken og toalett får moderne standard, eller at sprinkleranlegg og brannalarm er skiftet ut.

Foto: Domkirken 2025

Derimot kan ingen unngå å se den nye klimaveggen mellom kirkeskip og våpenhus, der det var åpent fram til i dag.

– Klimaveggen utføres i svart stål og glass, sier arkitekten.

Folk vil også merke at domkirka får universell utforming. Hovedtrappen inn til domkirken endres slik at alle kan komme inn hovedinngangen. Ramper og løfteinnretninger inne i kirka gjør det mulig å komme seg trinnfritt fram til hovedalteret.

– Fram til i dag har ikke det vært umulig, sier Gram.

Bedre forhold for arrangement

Stavanger domkirke er et populært sted for konserter og andre kulturarrangement. Det krever profesjonell belysning.

– Sceneteknikk etableres med omfattende belysning. Dette kan være et nytt fremmedelement i kirken, men det blir lite synlig da det blir skjult oppe mellom takstolene, sier Frantzen.

Det understreker hvor viktig domkirken er for hele Stavanger by. Ikke bare for domkirkens menighet. Derfor kartla man i forkant av restaureringsarbeidene mer enn byggets byggtekniske behov. Også behovene til domkirkas brukere, fra biskop og menighet, til kammermusikkfestival og NRK, måtte med.

– Gjennom en grundig og lang brukerprosess, er alle behov kartlagt. Deretter har vi sammen med de ulike rådgiverne forsøkt å løse behovene best mulig tilpasset bygget. Det vil si lite synlig, og med minst mulig mekanisk innfesting, sier Gram.

I tiden fremover arbeides det med innvendige tekniske føringsveier for vann og elektrisitet fra teknisk rom og ut i kirka, innvendig refuging og flikkmaling i kirkeskipets tak, mens portal og trapp til hovedinngangen står for tur til våren.

Må bevare oppnådd kompetanse

Leidulf Skjørestad i Stavanger kommune vil bevare kompetansen man har fått med å restaurere middelalderbygget.

– Denne kompetansen må vedlikeholdes kontinuerlig og overleveres til nye aktører og generasjoner. I den forbindelse jobber Stavanger kommune for at restaureringsarbeidet på domkirken ikke avsluttes med jubileet i 2025, men kommer inn under statlig finansiering etter modell fra Nidarosdomen. Både før og gjennom hele restaureringsperioden er det arbeidet fra politisk hold i Stavanger med å få staten til å finansiere restaurering og bevaring av katedralen - til nå uten å lykkes, sier direktøren.

Kommunen finansierer restaureringen med en bevilgning på 332 millioner kroner.

Restaureringsarbeidene varer fram til 2025, men prosjektet arbeider for at kirken kan «snikåpnes» tidligere, kanskje til våren 2024.