– Dette er et spektakulært prosjekt. Det er ikke hver dag vi bygger hoppbakker, sier Mona Åsgård, utbyggingsleder fra Trondheim kommune, om skianlegget som danner en ny inngangsport til Bymarka.

Gammelt og slitt

Granåsen var allerede et kjent skianlegg. Det stod nytt i 1990 og ble brukt under VM på ski og Trondheim bys 1000-jubileum i 1997. Men nå var anlegget nedslitt. Bakkene var i dårlig stand. Hvert år måtte Granåsen søke dispensasjon fra FIS før de kunne arrangere World Cup. I 2025 skal Trondheim igjen invitere til VM på ski. Før det måtte Granåsen bli ny. Kontraktsverdien for det er satt til 470 millioner kroner.

– Selv om anlegget var relativt nytt, var deler av konstruksjonen i ovarennet fra 1950-tallet. Stolheisen som ble kjøpt brukt fra Italia, var antakelig fra 1960-tallet. Brakkene vi overtok fra OL i Lillehammer var dårlig fundamentert, og deler av anlegget hadde setningsskader, sier Åsgård.

Som om ikke det var nok. Et ras i unnarennet noen år tilbake i tid, måtte gjenoppbygges i full fart og fikk dermed ikke høy nok kvalitet.

Anlegg tilpasset hverdagen

Nye Granåsen blir et anlegg for hverdagsbruk. Samtidig legges det til rette for areal og infrastruktur som skal takle store arrangement. Det betyr at fast publikumskapasitet tilpasses hverdagslig behov. Til store internasjonale mesterskap, som Ski-VM, tas midlertidige løsninger i bruk for å romme mer publikum.

Illustrasjon: Asplan Viak

– Dermed tar prosjektet på alvor at det vi ikke trenger i hverdagen, det skal vi ikke bygge permanent. Det man ikke bygger, forsvinner ofte fra miljøregnskapene, men er reelt sett viktige for klimaavtrykket av virksomheten vår, sier Leif Arne Skei, sivilarkitekt fra Asplan Viak som har ansvaret for Granåsens arkitektur- og landskapsarkitektur.

At Granåsen ikke permanent dimensjoneres til de største arrangementene, samtidig som nyanlegget ikke tar mer areal enn før, er et viktig miljøpoeng.

– Vi har ikke tatt av Bymarka for å bygge dette anlegget, sier Åsgård fra Trondheim kommune.

Nye brukere til Granåsen

Ved å kalle seg et hverdagsanlegg sikter Granåsen mot å bli brukt av så mange som mulig, så ofte som mulig. Byens befolkning skal inviteres hit.

Trappene langs unnarennet i de gamle bakkene, var allerede mye brukt til trening. Dette blir enda bedre i det nye anlegget. Når flaten rundt det kommende arenabygget er ferdig, vil det legges til rette for ulike aktiviteter også der.

Nye grupper får lettere tilgang til skiløypene.

– De nye skiløypene i Litjåsen kobles til stadion via den nye skibrua som er spesielt tilrettelagt for paraidrett. Dermed får anlegget flere brukere, sier Skei.

Granåsen var et rent skianlegg, og vil fortsatt ha hovedtyngden innen langrenn, skihopp og kombinert, men nå får også andre idrettsgrener innpass. Det kommende arenabygget, som integreres i tribunene, forbeholdes ikke skihoppere.

– Vi får inn skytehaller i arenabygget for innendørs skytesport, sier Åsgård.

Kommunens frisklivssentral, der folk får hjelp til å takle livsstilssykdommer, er lagt til Granåsen.

Er forsinket

Hver dag har byggherren NCC hatt 70-80 mann på jobb for å ferdigstille anlegget. Men til tross for yrende aktivitet, møtte Granåsen på sine problemer. Krevende grunnforhold og generell usikkerhet rundt vareleveranser på grunn av krig og korona, gjør at arenabygget, som skal huse hoppere og skyttere, er forsinka. Det betyr også at Raw Air, som skulle vært arrangert i Trondheim vinteren 2023, ikke blir noe av for trønderne sin del.

– Men vi åpner skibakkene som planlagt, med treningshopping i siste halvdel av januar 2023. Den første delovertakelsen av anlegget skjer før jul, forsikrer Åsgård.

Og Ski-VM i 2025 står fast. Til da skal alt være ferdig, inkludert nytt arenabygg.

Gjenbruk når mulig

Siden Granåsen idrettspark er en kombinasjon av konstruksjoner, anlegg og bygninger, er CEEQUAL (nå omdøpt BREEAM Infrastructure), valgt som sertifiseringssystem.

– Dette er det første prosjektet i Trondheim som gjennomføres med CEEQUAL, sier Åsgård.

Prosjektet har store miljøambisjoner. Noen ambisjoner er vanskeligere å oppnå enn andre. Etter at det gamle anlegget var revet, satt man igjen med betydelige mengder betong, stål og impregnert tre. Alt kunne ikke gjenbrukes.

– Etter avklaringer med Miljødirektoratet ble det klart at gjenbruk av arsenholdig trevirke ikke var tilrådelig. Stålkonstruksjonene fra hoppbakkene er selvsagt resirkulert, men ikke brukt direkte fordi kapasiteten var langt unna det de nye konstruksjonene krevde, sier arkitekten.

Ønsket er å gjenbruke så mye lokale masser fra området som mulig, mens massene man risikerer å få problemer med, fraktes bort. For eksempel er unnarennet anlagt med nye og bedre tilpassa masser enn de som opprinnelig lå der. Her er det også bygget en ny støttemur for å sikre at det ikke blir nye ras i unnarennet.

Overskuddsmassen som ble byttet ut fra hoppgropen, ble ikke fraktet langt. Den går til masseutskifting på nabotomter. Vekstjorda mellomlagres på parkeringsplassen, noe som gir færre parkeringsplasser for markagjengere i byggeperioden.

Når idrettsanleggene står ferdige, skal landskapet rundt oppgraderes. Til glede ikke bare for folk, men også for fe. Ved å etablere nye dammer og vannveier, skal det legges til rette for økt biologisk mangfold.

– Det er allerede i dag bever ved parkeringsplassen, sier Åsgård.

Fikk ikke utslippsfri byggeplass

Utbyggingslederen er svært fornøyd med samarbeidet i prosjektet. En modell for samhandlingskontrakt, med åpen bok gjennom hele prosjektperioden, gir henne som utbyggingsleder, innsyn i prosjektets og entreprenørens økonomi. Det synes hun er et vellykket trekk.

– Vi har jobbet godt i felleskap, sier hun.

Det hun ikke er fornøyd med, var at ønsket om utslippsfri anleggsplass, ikke kunne oppfylles. Utbyggingslederen hadde håpet at teknologien for store elektriske drevne gravemaskiner var kommet lenger enn det den er.

– Det er ikke vanskelig å få til en fossilfri byggeplass. Det er bare å kjøpe dyr biodiesel. Noe som forøvrig er en kostnad man i Trondheim på politisk nivå er villig til å ta. Men en utslippsfri byggeplass, er vanskeligere å få til. Det finnes ikke nok store elektrisk drevne anleggsmaskiner som vi kan bruke, sier hun.